Endret: 09. januar 2019
Rolf Mollan (t.v.) og Kari Margrethe Lundgren

NYTTIG SAMARBEID: Ikke sjelden oppdager fysioterapeut Kari Margrethe Lundgren at eldre som kommer til henne for en fysisk plage, også trenger psykisk hjelp. Da er Rask psykisk helsehjelp og Rolf Mollan gode å ha. FOTO: Anne Rønning/NAPHA

– Vanlig at uro og tunge tanker følger i kjølvannet av fysisk sykdom

– Vanlig at uro og tunge tanker følger i kjølvannet av fysisk sykdom

Da et Rask psykisk helsehjelp-team etablerte seg samme sted som kommunefysioterapeut Kari Margrethe Lundgren, startet en ny hverdag. Både for henne og for pasientene.

Kontakten mellom Lundgren og Rask psykisk helsehjelp team (RPH) startet ganske tilfeldig.

– Jeg så et nytt skilt på en dør og stakk hodet inn for å hilse på. Etter hvert ble det naturlig å drøfte pasienter med dem. Jeg setter stor pris på å ha RPH så tett på. Det betyr også at mine pasienter får et bedre tilbud enn før, sier Lundgren, som jobber med eldre i Stjørdal kommune.

Hun påpeker at den uformelle kontakten hun har med RPH, betyr mye. At de er lokalisert på samme sted, gjør det lettvint å kommunisere.

Kan drøfte uformelt

– Jeg kan anbefale pasienter å ta kontakt med RPH. Og når jeg har pasienter som strever, og jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg, kan jeg drøfte dem uformelt og anonymt med Rolf. Han gir meg da nyttige råd.

Er det psykisk eller fysisk?

Mange av pasientene til Lundgren har lunge- eller hjerteproblematikk. Symptomene de har, kan ligne på symptomer man ser hos personer som strever psykisk. Hva er egentlig hva da?

– KOLS, for eksempel, kronisk obstruktiv lungesykdom. Disse pasientene sliter med å få puste, og en del av behandlingen er å lære dem pusteteknikker.

– Og pasienter som har hatt hjerteinfarkt, kan ha angst for at det skal skje igjen. Hos begge disse gruppene kan man ofte oppdage lettere angst og depresjon, hvis man ser etter det, sier Lundgren.

Jobber mot samme mål

For henne har det blitt en vekker å bli kjent med RPH.

– Det har endret måten jeg ser på pasientene mine på. Ikke sjelden oppdager jeg at et fysisk problem kan være noe langt mer. Og det er nok mange som kommer til helsevesenet for en fysisk plage, som kunne trengt psykisk helsehjelp. Men så er det ingen som ser det.

Rolf Mollan var med på å starte RPH Stjørdal i 2013. Tilbudet ble fast i 2017 og driftes nå kun av kommunale midler. Mollan påpeker at RPH er glad for samarbeidet med Lundgren.

– Fysioterapi og RPH utfyller hverandre. Det ene tar utgangspunkt i det fysiske, det andre i det psykiske, men vi jobber mot samme mål. Nemlig at pasientene skal bli mest mulig selvhjulpne og takle plagene sine, sier han.

Trår varsomt

Når Lundgren oppdager at en pasient trenger hjelp fra RPH, trår hun varsomt. Å oppsøke den psykiske helsetjenesten sitter langt inne hos enkelte.

– Vi fysioterapeuter blir gjerne godt kjent med pasientene våre siden vi møter dem ofte og over lengre tid. Da har vi også muligheten til å fange opp om de strever med angst og uro. Når jeg ser behovet, pleier jeg å fortelle dem om RPH etter en tid. Jeg kan for eksempel si at vi har folk på huset som er enda mer kompetente enn meg til å hjelpe folk til å håndtere tunge tanker og uro.

– Kari finner ut om pasienten vil kontakte oss selv, eller om vi skal ringe vedkommende. Noen liker ikke å ta kontakt selv. Etter den første samtalen er vi ofte i gang i løpet av sju dager. RPH krever jo ikke henvisning, så det går sjelden lenge fra første kontakt til første time, sier Mollan.

– Tar tid å endre praksis

Mollan mener at helsevesenet ennå skiller for sterkt mellom fysisk og psykisk sykdom.

– Vi vet nå at halvparten av alle reinnleggelser etter et hjerteinfarkt ikke skyldes et nytt infarkt, men et angstanfall. Og forskning viser at rundt 50 prosent av alle personer med en fysisk plage også har en psykisk plage.

– Det psykiske og fysiske henger tett sammen, men det tar tid å endre praksis. Jeg håper dette vil endre seg. Helsevesenet må beherske å se plagene folk har, mer på tvers. Vi må ikke dele så kategorisk opp i enten fysisk eller psykisk, sier han.

– Somatiske plager kan bli bedre med RPH

Lundgren er enig. Hun tror ikke at fysioterapeuter er så vant til å tenke på eldre som brukere av psykiske helsetjenester.

– Mange eldre går til fysioterapeut for fysiske plager, og når vi får en pasient med et hofte- eller hjerteproblem, er det nok for lett å fokusere kun på hofta eller hjertet og ikke resten av mennesket.

Selv ønsker hun nå å videreformidle vekkeren hun har fått.

– Etter at jeg begynte å samarbeide med RPH, har jeg fått blikket rettet mer mot den psykiske dimensjonen også, og jeg har nå planer om å anbefale kollegene mine å sette seg inn i hva RPH bidrar med. Det kan for eksempel være en idé at Rolf kommer og holder et innlegg på et fagmøte hos oss, sier hun.

– Og det er nok ikke bare eldre, som er gruppen jeg jobber med, som kan ha god nytte av hjelp fra RPH. Ofte kan kanskje en vond nakke eller rygg bli bedre av en god samtale eller om man lærer kognitive teknikker av en terapeut i RPH. At angst og depresjon setter seg i kroppen, er ikke ukjent kunnskap, sier hun.

En balansegang

De er fire ansatte i RPH Stjørdal, en psykolog og tre terapeuter.

– En gjennomsnittlig RPH-bruker er fra 30 til 55 år. De fleste har vi 6–7 samtaler med, og vi ser at de jevnt over har et mye lavere symptomtrykk ved slutt enn ved oppstart, sier Mollan.

Det hender han og Lundgren jobber nesten med det samme.

– Begge kan vi lære brukerne å håndtere pusten, for eksempel, men vi har ulike utgangspunkt, sier Lundgren.

– Å lære KOLS-pasienter teknikker for å mestre tung pust er en viktig del av fysioterapibehandlingen. Men på den andre siden vil vi også utfordre dem fysisk, noe som igjen medfører at man puster tungt, forklarer Lundgren.

– Når de øker hjertekapasitet og muskelstyrke, vil den fysiske yteevnen gradvis bli bedre fordi hjertet og musklene utnytter oksygenet mer effektivt. Dette gjør hverdagsaktivitetene lettere, og de blir mer selvhjulpne.

– De opplever også mestring når de ser de klarer mer. Vi vil motivere dem til å trene, samtidig som vi lærer dem å kontrollere pusten. Det er en balansegang.

RPHs perspektiv

– Når det kommer inn en KOLS-pasient med angst, kan vi kanskje ikke ta bort angsten helt, sier Mollan.

– Men vi kan lære vedkommende å håndtere pusten på en annen måte. Vi driver psykoedukasjon og kan for eksempel si at det er normalt å være redd etter et hjerteinfarkt. Vi forteller at det de føler er normalt. Og at følelsene påvirker tankene, og at tankene påvirker det vi gjør. Og så gir vi brukerne hjemmelekser, får dem til å utfordre seg på det de er redd for.

Et samspill

Det kan være krevende å jobbe kognitivt med eldre. Men slett ikke alltid.

– Det hender jeg har 80-åringer som har stor fremgang. Men om brukeren også går til Kari, er det ikke sikkert det er RPH som er årsaken til bedringen. Det kan like gjerne være det hun gjør. Hun har brukerne langt mer enn oss.

– Det er nok et samspill, sier Lundgren.

– Og jeg tenker det er samspill det burde vært mye mer av. Somatikken skulle samarbeidet mer med den psykiske helsetjenesten.

Forside lavterskelhefte
Trykk på bildet, og se NAPHAs hefte om lavterskeltilbud, som denne artikkelen er en del av.

Kommenter:

Mer om

lavterskeltilbud somatikk rask.psykisk.helsehjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen