Endret: 15. januar 2019
fit rana

ØNSKER FIT-NETTVERK I NORD: Siv Bårdsen (t.h.) er prosjektleder for FIT i Rana kommune. -I starten var jeg lunken, men det var før jeg skjønte hva FIT er, sier hun. T.h.: Nylig tiltrådt leder for Seksjon arbeid og aktivitet, Grete Heggem. -FIT gir mer ærlighet i tjenestene, sier hun. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

Rana er FIT-hovedstaden i nord

Rana er FIT-hovedstaden i nord

-Da lederen vår sa vi skulle starte med FIT, ble vi ikke akkurat glade. Enda et prosjekt, oppå alt det andre? Vi syntes ikke det hang på greip, sier Siv Bårdsen.

Sant å si var starten på FIT ganske lunken i Rana kommune.

-Da det ble bestemte at vi skulle begynne med FIT, visste vi ingen ting om det. Det var litt vanskelig. Vi hadde starta opp andre prosjekter og prosesser, og dette kom på toppen, fra intet, sier Siv Bårdsen, prosjektleder for FIT i Rana.

-Det ble litt styr. Tok ikke akkurat av.

Men så ble hun nysgjerrig, og satte seg inn i det.

-Jo mer jeg forsto, jo mer tenkte jeg at dette var veldig bra. Jeg tenkte at det kunne gi oss mulighet til å utvikle våre folk til å bli enda bedre fagpersoner.

Arrangerte fagdag i kommunen

Det begynte med at fagsjef og leder for Avdeling psykisk helse og sosiale tjenester i Rana kommune, Lars Karle Næss, var på seminar i Oslo i 2016.

-Sjefen fikk høre om FIT, og følte han hadde sett lyset. Jeg så også etter hvert at FIT kunne være gull, og bidro med å søke fylkeskommunen om et innovasjonsprosjekt i 2017, forteller Bårdsen.

Kommunen fikk støtte. Bårdsen fikk rollen som prosjektleder, og plukket en gruppe personer hun tenkte kunne egne seg som veiledere.

-Det var viktig å velge folk som var medspillere og ildsjeler. Og de skulle være fra alle de fire seksjonene i Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester i kommunen vår, samt fra flyktningetjenesten, som ligger i Avdeling for kunnskap og integrering.

 -Noen var fremdeles negative

Rana inviterte Birgit Valla til kommunen, for å gi de ansatte en innføring i FIT.

-Overskriften på fagdagen var «Hva skal til for å komme seg etter psykiske problemer?» Det kom mange positive kommentarer etter dagen, forteller Bårdsen.

-Men noen var negative ennå.

Største bøygen i starten var verktøyet

Det ble bestemt at de skulle ha en pilot, for å gjøre seg erfaringer. To av de ansatte jobbet i ti uker med piloten, som gikk ut på å bruke FIT til å måle KiD-kurs i gruppe.

-Jeg tror ikke at så mange har gjort dette før oss, og jeg vet ikke om vi ville gjort det igjen. Men det var lærerikt, sier Bårdsen.

-Jeg instruerte, og de to gikk i gang. Den største bøygen i starten var praktisk bruk av verktøyet. Av piloten lærte vi at det ikke er lurt sette i gang med FIT på brukere, uten å øve. Det er viktig å trene, for å unngå feil.

Vendepunkt da de lærte det tekniske

Etterhvert begynte de å bruke FIT på nye områder. Noen av de ansatte ble frustrerte over den tekniske biten. Det tok tid å lære å bruke nettbrettet.

-For enkelhets skyld, laget vi da en papirversjon, som vi fylte ut for hånd. Og så la vi opplysningene inn digitalt etterpå. Det skjedde et vendepunkt da folk begynte å mestre det tekniske. Da begynte de for alvor å se verdien i det, forklarer Bårdsen.

-For øvrig brukte vi en del tid på å forklare at dette ikke var en ny metode, men et tilbakemeldingsverktøy. Det hjalp også at vi laget en enkel, kort manual, som forklarer hva FIT er og hvordan det brukes. Vi satte en av våre mest strukturerte ansatte på oppgaven, og hun klarte det med glans. Alle skjønner manualen og synes den er ok å bruke.

De ansatte møtte ikke opp, gjorde ikke leksa

Da de skulle implementere FIT i seksjon for psykisk helse og rus, kom det nye vanskeligheter.

-Vi delte de ansette inn i to grupper, og hadde to veiledere på hver gruppe. Men så viste det seg at det vi prøvde å sette i gang var ikke forankra hos teamlederen. Det var ikke sendt ut signaler nok til de ansatte fra ledernivå, om at dette skulle man gjøre, forklarer Bårdsen.

Resultatet ble at folk valgte ikke å møte opp.

-De gjorde ikke leksa. Veilederne ble frustrerte, og prosjektet havnet på stedet hvil.

Når magien skjer

Da tok de tak i ledersiden.

-28. februar skal vi ha en ledersamling, der alle ledere skal få en innføring i FIT. Det er viktig at lederne føler seg kompetente. Egentlig skulle vi begynt der, slår Bårdsen fast.

Nå gleder de seg til neste fase.

-Etter nyorienteringsfasen, kan vi begynne å konsentrere oss om sak. Det er da magien skjer. Det er da vi vil få se hvilken retning vi skal dreie. Når vi får høstet tilbakemeldingene fra brukerne og satt det i system.

En dårlig score trenger ikke være et dårlig resultat

Hun konstaterer, at en ting er sikkert:

-Om ikke lederne er med, kommer vi ikke et skritt videre. Dessuten er det viktig å forberede de ansatte på det som kommer. For eksempel; om en medarbeider får negativ tilbakemelding fra brukeren, trenger ikke det være negativt.

-Det kan bety at medarbeideren er kjempedyktig. Kanskje har han klart å skape en tillit hos brukeren som gjør at han tør å være ærlig tilbake. Det er viktig å bruke FIT rett!

Vil starte FIT-nettverk i nord

Bårdsen sier at Rana ønsker å hente inspirasjon fra folk utenfor kommunen, og også bidra, om andre trenger tips.

-Flere i Nordland ønsker nå å bruke FIT, og vi har tatt initiativ til å lage et nettverk her oppe.

-Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. For øvrig er vi opptatt av å ikke sluke alt det ekspertene sier om FIT. Vi vil finne en måte å bruke FIT på, som passer oss.

-Vi må øve mye, som idrettsutøvere, for å bli gode

I Rana kommune er de nå åtte veiledere som driver intern opplæring i FIT.

-I tjenesten totalt har vi rundt 90 ansatte.  FIT har kommet for å bli. Det er forankra i økonomiplanen og kompetanseplanen. Og føyer seg inn i måten vi vil drive aktiv brukermedvirkning på.

-Og frem mot 2020 skal vi øve. Et sånt fokus har ikke vært vanlig i vår profesjon. Hvor mye måtte Marit Bjørgen trene på bli god?

Bårdsen poengterer at FIT ikke er en oppgave som skal overlates til den enkelte.

-Det er ledelsens ansvar. Det skal ligge i kulturen i avdelingen. Alle ledd må være med for at vi skal ha en slik tilbakemeldingskultur.

Veien videre

Neste skritt blir full implementering.

-I uke 38 kommer Birgit Valla hit igjen. Da skal vi ha to dagers opplæring. Alle ansatte får videregående-kurs. Alle ledere få supervisjons kurs.

-Så får vi se, når vi får konkrete skåringer. Hvordan vi går frem da. Det vet vi ikke helt ennå. 

-FIT fører til mer ærlighet

Grete Heggem har nettopp startet i ny jobb som leder i Seksjon for arbeid og aktivitet i kommunen.

-Jeg gleder meg til å begynne i jobben, og lære mer om FIT. Jeg har jobbet i hjemmetjenesten i 28 år, og har pårørendeerfaring. Og jeg tenker at FIT er gull verdt, fordi det gir folk mulighet til å gi ærlig tilbakemelding. Som pårørende vet jeg at det kan være lett å si det til fagfolkene, som man tror man bør si.

-Med FIT kan dette endre seg, sier Heggem.

-Vi tenker at FIT skal inn i alle seksjonene nå, sier Bårdsen.

-Også tildelingskontoret; de som sluser brukeren til riktig hjelpeinstans, burde bruke FIT.

Fakta om FIT

Feedback-Informed Treatment (FIT) er utviklet av The International Center for Clinical Excellence (ICCE). Det er et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.

Unngå å gå i baret når dere skal implementere FIT
  • Bruk forenklet manual i starten, når dere lærer opp ansatte
  • Få med lederne på alle nivå før dere prøver å implementere
  • Forankre FIT i kommunale planer
  • Skap kultur for FIT i hele tjenesten. Det er ikke enkelte ansattes ansvar

    KILDE: Siv Bårdsen, Rana kommune

Kommenter:

Mer om

fit tilbakemeldingsverktøy god.hjelp.i.et.brukerperspektiv praksiseksempler

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen