Viser en alternativ måte å vurdere behandlingsnivå på, der brukerkompetansen er likeverdig med kommune og spesialisthelsetjeneste.
Utgangspunktet for filmen var gjensidighet i veiledningsplikten. Fra 1. januar i fjor fikk kommunene veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten, men lite har skjedd i etterkant i praksis.
Et nettverk i Hordaland kalt Brukerstemmenettverket tok derfor initiativ til en film om den kommunale veiledningsplikten, produsert av Amir Porcic som de kjente fra Røstkonferansen. NAPHA har vært med på å finansiere den helt ferske filmen.
På den årlige samlinga i Brukerstemmenettverket settes det i gang prosjekter som skal bidra til å styrke brukerens påvirkning i de psykiske helsetjenestene. Arbeidsgruppa som satte i gang med dette filmprosjektet (se bildet til høyre) snakket med personer med egenerfaring for å få innsikt i hvordan saksgangen foregår.
Espen Aas, fra kompetansetjeneste for Rus og psykisk helse AKT og med i arbeidsgruppa som lagde filmen, mener det er påfallende hvor lite brukere og kommune blir lyttet til.
-I Bergen får 97-100 prosent av alle som blir henvist til Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB) tilbud om poliklinisk oppfølging, uavhengig av hva den som søker hjelp selv ber om, eller hva som beskrives av behov fra kommunen, sier Aas.
-Det er gjennomgripende hvor lite personen selv blir involvert i sin prosess når det gjelder vurdering av hvorvidt en skal få behandlingsplass. Dette gjelder også i saker hvor både pasient og henviser beskriver behov for behandling i døgninstitusjon, sier Aas, og viser til en undersøkelse fra 2018.
Problemet ligger i manglende samarbeid og fordeling av makt, mener Aas og resten av arbeidsgruppa som har laget filmen.
-Vi så at det var sårbare overganger, eller til og med mangel på overganger mellom nivåene, og det er en mangel på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Vi så derfor for oss en vurderingsenhet der erfaringskompetansen, kommunen og spesialisthelsetjenesten var likt representert, forteller han.
I denne modellen vil kommunen ifølge Aas kunne ivareta sitt mandat om å veilede spesialisthelsetjenesten.
-Da blir det ikke en "papirvurdering", men en klinisk mellommenneskelig vurdering sammen med brukeren som ønsker hjelp, mener han.
- Det vi vet, er at det viktigste er å følge planen til den som ønsker hjelpa. Det finnes ikke evidens for at "rett" diagnose kan predikere behandlingsbehov, hvilken metode som er best egnet eller hva som vil bli behandlingsutfallet. Derfor er det en lite egnet metode at noen som ikke kjenner eller har møtt pasienten skal vurdere hvilken behandling han skal få, mener Aas.
-Vi regner det for svært lite sannsynlig at noen vil ønske seg en omfattende og inngripende behandling dersom denne ikke er nødvendig.
Arbeidsgruppa har allerede presentert filmen og tankene rundt den i Ruspolitisk råd i Bergen kommune. Rådet er enige i at det er store utfordringer, og de vil arrangere seminar om dette. Her vil også bystyret ved Helse - og sosialkomitéen bli invitert.
Gruppa ønsker å lage flere filmer - gjerne basert på ekte personer og deres vei gjennom helsesystemet, for å ytterligere få fokus på hvilke hindringer som ligger i systemet, og hva som kan gjøres med disse.
Filmen er altså resultatet av et prosjekt som springer ut fra Brukerstemmenettverket i Hordaland, et nettverk som møttes for femte år på rad nå.
Brukerstemmenettverket består av flere brukerorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, kompetansesentra, kommune og spesialisthelsetjeneste. De har årlig samling med innlegg som omhandler brukermedvirkning og brukerkunnskap, og flere prosjekter oppstår på disse møtene og utvikler seg mellom disse samlingene.
– Innsatsen Frivilligsentralen gjør supplerer våre psykiske helsetilbud godt. Det handler om samskaping, sier fagleder Mona Nytun.
Helse- og sosialsjefen i Dovre kommune er veldig kry av de to ansatte på Frivilligsentralen. – De skaper fellesskap og engasjement!
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
