Kommunalt folkehelsearbeid i Bodø er ikke helt som andre steder. Man involverer restaurantbransjen, næringslivet, og har brukt et reklamebyrå for å nå innbyggerne.
-Jeg synes det er en bra investering, sier folkehelsekoordinator Gøran Raade-Andersen.
-Når samskaping er ett av åtte satsingsområder i kommunen, er det naturlig å bruke penger på det. Det er bedre å bruke ressurser på dette, enn på reparasjoner i etterkant.
Man har laget ulike tema, som er aktuelle hver måned.
-I mars er tema bra mat. Blant annet har vi fått med flere restauranter på laget, som serverer fiskeretter til en hundrings hver tirsdag.
-Vi har fått befolkningen til å sende inn sine beste fiskeoppskrifter til oss på Facebook. Kokk- og servitørutdanningen i byen har laget mange av rettene. Gavekort til en verdi av 500 kroner på fisk og sjømat har gått til de fem oppskriftene som var best på smak, som var sunnest og som samtidig var lettest å lage. En lokal jury fra kommunen sto for kåringen.
I februar var temaet å ha det bra med seg selv.
-Da laget vi fem, som sitter i arbeidsgruppa for satsningen «Det gode liv i Bodø», et kartleggingsskjema som folk kan bruke individuelt. Det er ikke noe vi skal ha, det er et verktøy for hver enkelt. Målet vårt er å gi vennlige små dytt slik at befolkningen med små grep kan ta vare på byen vår, oss selv og hverandre.
-Det handler om å inspirere innbyggerne til ta stilling til egne helsevalg.
I april er tema «sov godt.» I januar var det grønn trivsel. Og i mai blir det «vær i aktivitet».
-Vi har tro på at helt konkrete budskap fungerer, sier Raade-Andersen, som holdt innlegg på konferansen «Program for folkehelsearbeid i kommunene 2019», på Gardermoen i går.
Det er klart at de driver et offensivt folkehelsearbeid i byen i nord.
-Fremtidens Bodø skal skapes sammen med innbyggerne. Vi kopler arbeidet med smart by-utvikling sammen med folkehelsearbeidet, og tar i bruk nye grep for å involvere folket.
-Vi er også med i smart by-nettverket, noe som er nyttig. Vi har fire drivere for hva smart by er: Innbyggerinvolvering, klima og miljø, samarbeid og teknologi.
Politikerne i byen har også vedtatt å starte samskapingsarenaen Bylab.
-Dette er en arena som i 2018 har vært fysisk lokalisert i kommunens bibliotek. Bylab’en som ble lansert i fjor skal revolusjonere måten man tenker medvirkning på, og skal i framtiden være satelittbasert på flere fysiske destinasjoner, også digitalt.
Folkehelsekoordinatoren forklarer at kommunen med dette ønsker å få inn innbyggernes meninger om ulike tema.
-Viktigst er det å nå de såkalte svake stemmene, mennesker som av ulike grunner ikke er så aktive i samfunnet. De er viktige bidragsyterere når man skal skape et Bodø-samfunn som er godt for alle. I 2018 har vi prøvd og feilet, i år skal vi i større grad definere hva den skal bli videre, i samarbeid med innbyggerne.
De reviderte kommuneplanens samfunnsdel i 2018.
-Den er overbygget til hvorfor vi gjør de tingene vi gjør. FNs bærekraftsmål er utgangspunktet for samfunnsdelens tre hovedmål 1) å ha mennesket i sentrum, 2) at byen er smart og grønn, og 3) at Bodø skal være en motor i nord. Alle tiltak som iverksettes gjennom andre planer skal ta utgangspunkt i dette.
Byen har 50 000 innbyggere. Målet er å nå alle.
-I fjor fikk vi utviklet kommunens første plan for trivsel og gode levekår, en folkehelseplan. Den har to formål, å heve kompetansen blant de ansatte i kommunen på hva folkehelse faktisk handler om, og å inspirere hele Bodø-samfunnet til å bli et varmt og inkluderende samfunn for alle.
-Men hva om folket ikke reagerer på alt det nye dere gjør? Betyr det at de ikke bryr seg?
-Nei, sier Raade-Andersen. De er interesserte. Det gjelder å bruke effektive metoder for å nå dem. Vi må slutte å bare informere folk. Vi må heller be dem om å komme med sin mening. Trigge lysten deres til å delta.
Selv har han arrangert workshop med Bodøs næringsliv.
-Etter sparring med næringslivsaktører, valgte vi å bruke sykefravær som inngang. Det fenget. Da kom de. Jeg var litt nervøs på deres reaksjon på «Det gode liv i Bodøs» tema i forkant, men de syntes det var fantastisk bra.
-Vi har også hatt workshop for frivillig sektor og Nord universitet/ Nordlandsforskning. Vi har en intern kommunal arbeidsgruppe som organiserer framdriften. Vi har også en stor referansegruppe med seks representanter fra henholdsvis næringslivet, frivillig sektor, Nord universitet/ Nordlandsforskning, og politikere som skal møtes tre, fire ganger i året. Det er et artig arbeid vi er inne i.
KILDE: Gøran Raade-Andersen, folkehelsekoordinator i Bodø kommune
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
