Endret: 13. mai 2019
biong

AKTUELT: -I recovery utvider man perspektivet fra det fysiske, til det sosiale og eksistensielle. Det er viktig å få recovery-premisset inn i alt boligarbeid. Vi skal utvide perspektivet på hva en bolig kan være, og bidra til i en brukers liv, sier Stian Biong, fagsjef i byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)

Biongs tips til den som skal ansette psykisk helsearbeidere

Biongs tips til den som skal ansette psykisk helsearbeidere

Når Stian Biong, fagsjef i byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, hører helsepersonell si «Nei, brukeren var ikke motivert» rister han på hodet, i sitt stille sinn.

-Da har man ikke oppnådd kontakt. Jeg vil minne folk som skal ansette psykisk helsearbeidere på å være nysgjerrig på hvilke teoretisk fundament jobbsøkerne har. Grunnen til dette er at ingen praksis er nøytral. Og i recovery-orienterte tjenester må vi sikre et bredt teoretisk utgangspunkt.

Biong har bakgrunn som sykepleier i Oslo kommune, der han jobbet med personer med psykisk helse og rusproblemer. Han har også en doktorgrad i folkehelsevitenskap. På en Housing First nettverkssamling, som nylig ble arrangert i Oslo, snakket han om hva recovery-orientert arbeid kan bety i praksis.

-Skill mellom subjekt og atferd

Å bli møtt som et subjekt, kan føre til vendepunkt, påpeker Biong.

-Det er viktig å jobbe i en deltakerposisjon, ikke i en tilskuerposisjon. Vi skal løfte fram subjektet hele tiden. Forsvinner subjektet for oss, jobber vi i en tilskuerposisjon.

Han stadfester at «Kari» og atferden hennes er to ulike ting.

-Det er viktig å ha klart for seg, at man må skille de to. «Kari» er ikke det hun gjør. Men den hun er. «Kari» og den psykiske helsearbeideren skal samarbeide om de sakene som er viktige for henne.

-Psykisk helsearbeidere må minne hverandre på ståstedet

Biong slår fast at når man som hjelper blir sliten, kan det være lett å gå i fella og jobbe i en tilskuerposisjon og gjøre «Kari» til et objekt.

-Da glemmer vi kanskje dette med subjekt-subjekt forholdet, og lar avmakten vi føler over det brukeren gjør, styre oss. Men ingen er atferden sin.

Han mener psykisk helsearbeidere må hjelpe hverandre til å opprettholde deltakerposisjonen til andre.

-Et eksempel på å bryte med dette, er når vi ikke stiller krav. I det å hjelpe en annen med endrings- og mestringsarbeid, ligger å stille krav. Men kravene må avpasses etter mulighetene og det må tilrettelegges for hjelp og støtte fra omgivelsene.

-Når man møter noen med dette ståstedet, kan det skape en stor grad av egeninnsats hos brukerne. De aller fleste mennesker vil jo bare være vanlige, sier Biong

-Ingen er «kur umulig»

Han peker på at hjelperen skal samarbeide med brukeren om de sakene som er viktige for «Kari.».

-Ingen kan si at «Kari» er «kur umulig.» Det er en merkelapp vi kunne sette på folk da jeg begynte i rusfeltet. Nå har jeg hørt om at noen beskrives som «behandlingsresistente.» Slikt språk må psykisk helsearbeidere motsette seg og endre.

 Kari må selv velge hvilke endringer som skal skje, og når og hvordan de skal skje. Alle kan komme seg. I et humanistisk utgangspunkt har vi alle både frihet, ansvar og valg. Recovery handler om å skape seg et liv. Og om erkjennelse, forsoning og egeninnsats, er min erfaring, sier Biong

-Og om å tenke at; ok dette har vært del av mitt liv. Men jeg kan bestemme hvordan det skal påvirke meg.

-Endringer kan skje på innsiden

Biong peker på metaforen til Pat Deegan om at det kanskje ikke er frøet det er noe galt med, om det ikke spirer og gror.

-Det kan være jordsmonnet. En viktig ting å tenke på er også at endringer kan skje på innsiden, uten at det synes på en. Og metaforen peker på omgivelsesfaktorenes store betydning.

-Dere kan ha funksjon som brukernes venner

-Recovery-forskning har vist at dere som jobber med folk med plager med psykisk helse og rus, kan fremstå som venner, for dem. Det kan ha en utrolig viktig funksjon.

-Forskningen viser også betydningen av å holde fast ved en eller flere sosialt aksepterte aktiviteter, for å komme seg. Det «vanlige» og fellesskapet er viktig.

-Det åndelige og eksistensielle har betydning

Biong la vekt på kunnskapen om og erfaringene med at det å være i naturen kan ha en helende effekt.

-Og da ikke bare den fysiske dimensjonen, men også den åndelige, eller eksistensielle. Å føle seg som del av noe større, kan gi en egen tilhørighetog ro, som mange søker.

Recovery-orientert hjelp er derfor noe langt mer enn det man tradisjonelt har trodd.

-Det inneholder mye mer enn det psykisk helsearbeidere flest holder på med.

-Recovery-premisset må inn i alt boligarbeid

-Recovery-perspektivet handler om å gi den andre mulighet til å jobbe både med det sosiale og eksistensielle.

-Å hjelpe noen med bolig, for eksempel, handler om langt mer enn å være behjelpelig med stedet. Det handler om å skape en bolig, om å være i en bolig. Om å bistå med å gjøre en bolig til et hjem.

-I recovery utvider man perspektivet fra det fysiske, til det sosiale og eksistensielle. Det er viktig å få recovery-premisset inn i alt boligarbeid. Vi skal utvide perspektivet på hva en bolig kan være, og bidra til i en brukers liv.

-Skape støttende omgivelser og utvikle personlige ferdigheter

Til psykisk helsearbeidere, som eksempel driver med boligsosialt arbeid, men også andre, påpeker Biong følgende fra WHOs Ottawa-erklæring i 1986 for å arbeide med å fremme helse:

- Vi skal bidra til å skape støttende omgivelser. Og tilrettelegge for å  utvikle personlige ferdigheter, både hos beboerne og deg selv.

Det tredje punktet fra WHO om helsefremmende arbeid er

-Helsetjenesten skal reorienteres. Dette handlet i utgangspunktet om å omfordele økonomiske ressurser til førstelinjen. I et recovery-orientert psykisk helsearbeid handler det også om å anerkjenne erfaringskunnskap. Ideologien fra WHO åpner for å se «Kari»  som en likeverdig samarbeidsspartner.

-Se på anbefaling 37 i ROP-retningslinjene

Biong anbefaler alle å ta en ny titt på anbefaling 37 i ROP-retningslinjen fra Helsedirektoratet i 2012: «Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres».

Teksten som følger anbefalingen konkretiserer recovery-arbeidet vårt. Er vi ikke opptatt av relasjonsarbeidet og hverdagslivet? Er vi ikke tilstrekkelig opptatt av den andres ressurser og mestring? Sjekker vi ikke om livskvaliteten bedrer seg? Da er vi kanskje ikke så recovery-orientert som vi tror sier Biong.

Kommenter:

Mer om

recovery housing.first relasjon rusproblem.og.psykisk.lidelse bolig

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen