De har nettopp blitt voksne, per definisjon, Lars Herman Nordland (21), Danielle Johanna Hansen (18), og Mathilde M. Pedersen (19). De tre ungdommene har alle gått gjennom utredning og behandling ved BUP, Nordlandssykehuset, og har opplevd overgangen til VOP. I går kom de med gode råd til deltakerne på Samhandlingskonferansen 2019.

Konferansen foregår i Svolvær i disse dager og arrangeres av Nordlandssykehuset.

Ønsker smidigere overgang

-Det er fint at dere lager pakkeforløp, sa Hansen.

-Men hva med overgangen mellom barn og voksen? Det er ikke lett å være der. Jeg savner at dere prøver å finne ut hvordan dere kan gi pasientene best mulig hjelp i den overgangen.

De tre høstet massiv applaus etter innlegget, som var direkte, nevenyttig, og meget godt forberedt.

Prøver å få til gode pasientforløp

«Samstemte partnere» er motto på Samhandlingskonferansen 2019. Nærmere 200 deltakere er på plass, blant annet helsepersonell, helseledere i kommune- og spesialisthelsetjeneste, politikere og brukerorganisasjoner.

-Noe av det viktigste vi jobber med, er å få til gode pasientforløp, sa styreleder i Nordlandssykehuset, Odd Roger Enoksen i åpningen.

-Noen forløp er lette, andre vanskelige. Når ansatte i kommune og spesialisthelsetjeneste møtes og snakkes om dette jevnlig, kan en finne ut hvordan en kan jobbe med det på best mulig måte.

Han slo fast at det på en måte er selvsagt at pasientene skal oppleve at helsetilbudet er sammenhengende og helhetlig.

–Samtidig er det så utfordrende å lykkes med det. Samhandling kan være vanskelig å få til mellom ulike organisasjoner. Og kanskje er det enda vanskeligere å få til mellom ulike forvaltningsnivå.

Den utfordrende overgangen fra barn til voksen

Så trådte Nordland, Hansen og Pedersen opp på podiet. Alle tre sitter i Ungdomsrådet, Nordlandssykehuset.

Til forsamlingen presenterte de åtte prinsipper for hvordan overgangen fra barn til voksen kan bli best mulig for pasienten. Prinsippene er utviklet av Ungdomsrådet.  

-Vi har mange opplevelser rundt dette, og er glade for at dere som jobber med helse vil høre på hva vi sier nå, sa Hansen, til en lydhør forsamling.

-Hjelp oss og familiene våre til å forstå endringene

Hun slo fast at de unge ønsker å være selvstendige, og at de trenger informasjon.

-Helsepersonell må hjelpe oss til å forstå hvilke endringer vi og våre familier kan møte, når vi går over til voksenlivet. Det er veldig viktig, fortsatte Hansen.

Nordland slo fast at overgangen kan oppleves som brutal.

-Det er nødvendig å etablere rutiner for å skape en god overgang for oss pasienter, når vi går over fra å være barn til voksne.

Informasjon og opplæring

-Og forberedelsene må begynne tidlig. Ungdomstida er kort, og voksentida er lang. Det er viktig at mye tid ikke går med på bare å vente, før vi får hjelp. Vi skal få lov til å være ungdommer og bruke tid på det ungdommer gjør.

Han konstaterte at det er viktig at både ungdommene og de pårørende får god informasjon og opplæring.

-Det gjør oss trygge. Og den tryggheten må til for at overgangen skal bli god.

Fleksible tjenester

Hansen påpekte at ungdommen må få medvirke.

- Livet vårt er kanskje ikke forutsigbart, men behandlingen bør være det. Tjenestene må ta utgangspunkt i ungdommens behov og være fleksible. Dere må huske på at ungdom kan ha andre behov enn voksne. Og når man går fra BUP til VOP, bør man for eksempel ikke vente i åtte måneder før man får time.

-Det er heller ikke ok å bli kasta fra en behandler til en annen, fra ett system til annet, når man blir 18 år, uten forberedelse, sa hun.

-En som husker navnet mitt

-Helsepersonell må ha kunnskap om ungdoms behov, fortsatte Pedersen.

 –Jeg er ikke en pakke. Jeg er ikke så glad for ordet pakkeforløp, og er litt bekymra for at begrepet kanskje kan bidra til en tanke om at «alle skal behandles likt».

-Alle skal ikke behandles likt. Trygghet er sentralt i behandlingen av meg, og du, som behandler, skal se hele meg. Selv om du har oppskrift på hvordan mitt forløp skal være, betyr ikke det at jeg vil ha god opplevelse om du følger den. Det viktige for meg er et smil. En som husker navnet mitt og er ydmyk. En som utfordrer meg, er ærlig og vil hjelpe meg.

Godt samarbeid mellom sykehus, kommune og skole

Det må også være et godt samarbeid mellom sykehus, kommune og skole, sa ungdommene. De påpekte at ulike tjenester må ha kunnskap om hverandre og rutiner for gode overganger.

-Dessuten er det viktig å ta vare på de pårørende. Det er å ta vare på pasienten. Gi tilbud til familien, om samtale. Og husk også på søsken, oppfordret Nordland.

-Spør hvordan ungdommen vil involvere familien sin. Ungdommen må få velge dette. Den dagen man er 18 år, og skal ta avgjørelser selv, bør det ikke komme alt for brått på.

Viktigst å være et medmenneske

-Det er en sårbar fase å bli voksen, påpekte Pedersen.

-Vi ønsker et helsevesen som er opptatt av hvem vi er og hva vi ønsker oss. Husk å se helheten. Vi er så mye mer enn diagnosen vår. Og vi skulle gjerne sluppet å ha noe med dere å gjøre i det hele tatt.

-Men når det først er sånn at vi trenger dere, så er det viktig at dere hjelper oss sånn at sykdommen tar så liten plass i livene våre som mulig.

-Det vi trenger å møte, er en helsetjeneste som ser akkurat det og hjelper oss med akkurat det. Det er fint med planer og slikt, men det viktigst er å være et medmenneske. Jeg håper det gjennomsyrer alle planene deres.

Ungdommene var enige om følgende

-Ungdomstida er kort. La oss slippe å kaste bort tiden på å være redde. Og på ikke å kunne være med vennene våre, som vi vil.