Endret: 18. juni 2019
Synøve Magnussen Wiig

GODE RÅD FINNES: Synøve Magnussen Wiig i RVTS Øst anbefaler kommunene å ta i bruk veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no

-Mye kommunene kan gjøre for å forebygge selvmord

-Mye kommunene kan gjøre for å forebygge selvmord

-Fordi selvmord er så vanskelig å forutsi, og årsakene så sammensatte, bør forebygging skje på ulike nivåer og med ulike tiltak.

-Overgangene mellom hjelpeinstansene er spesielt sårbare. Man bør finne samarbeidsformer med spesialisthelsetjenesten slik at de som skrives ut fra døgnopphold med selvmordsproblematikk kan bli tett fulgt opp rett etter utskriving i egen kommune.

-Skreddersydd for kommunalt ansatte

Det sier spesialrådgiver i RVTS Øst, Synøve Magnussen Wiig, som snakket om dette temaet under en nasjonal konferanse for Rask psykisk helsehjelp-team i Oslo 12.-13. juni.

Hun anbefaler kommunene å ta i bruk veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord, som kom ut i juli 2017.

-Veilederen er skreddersydd for kommunalt ansatte og spesielt Rask psykisk helsehjelp-team som jobber med mennesker med selvmordsatferd, mener Magnussen Wiig.

Grenseoppgang mellom tjenester

Det veiledende materiellet er bygd opp rundt innsats rettet mot hele befolkningen, mot risikogrupper og mot enkeltpersoner der risikofaktorer er til stede.

-For dere som jobber i ambulerende tjenester, fungerer materiellet godt dersom dere har en smarttelefon. Jeg anbefaler de to veiviserne i kapittel 4 og 5, som sier noe om prosessen med kartlegging og vurdering og grenseoppgangen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Her er hennes sju utvalgte tips til deg som jobber med selvmordsatferd i kommunen:

1.Ha som mål å forsøke å etablere en betydningsfull relasjon/allianse med den som har selvmordstanker. Det å ha det så vanskelig at en ser døden som en utvei, kan også vekke vanskelige følelser hos oss hjelpere. Vi kan for eksempel bli veldig redde for å miste.

Sørg for at du mestrer å høre om det smertefulle, og forsøk å få tak på hva som er opphavet til personens smerte.

2.Jobb gjerne to og to i vanskelige samtaler. Innhent kompetanse ved behov.

3.Er du i tvil, veldig bekymret eller rådvill, ring ditt lokale akutteam eller akuttambulerende team i spesialisthelsetjenesten for veiledning eller en second opinion. Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt. Forsøk å gjøre en kartlegging i forkant av telefonsamtalen av blant annet tanker, planer, metode, stemningsleie, tidligere forsøk, relasjoner, nettverk, barn, arbeid og søvnkvalitet. De ønsker å høre din mening, du kjenner brukeren aller best. Se kapittel 4 og 5 i den nevnte veilederen om blant annet kartleggingssamtalen

4.Hvis du henviser til spesialisthelsetjenesten, sørg for at brukeren blir fulgt tett opp frem til første samtale. Overgangene mellom hjelpeinstansene er spesielt sårbare. Bli gjerne med i førstegangssamtalen om brukeren synes det er greit.

5.Selvmordsønsket kan også sees som et forandringsønske. Det er ikke nødvendigvis et ønske om å dø, men en opplevelse av at livet slik det er nå ikke er til å holde ut. Forsøk å få til et samarbeide med personen om andre mulige løsningsalternativer enn døden. Forsøk å hjelpe mennesker med selvmordsatferd med «å koble seg på livet» igjen, og få håp om endring. Brudd i relasjon er en risikofaktor, og det er derfor viktig å reetablere opplevelsen av å høre til noen og i samfunnet. Dette kan for eksempel gjøres: 

    • gjennom samtaler
    • ved å bistå med problemløsning av det som kan oppleves fastlåst
    • ved å behandle eventuell psykisk helseproblematikk
    • ved å hjelpe til å rydde i økonomien,
    • ved å bistå i konfliktløsning
    • ved å hjelpe til å få i gang familievernkontor
    • ved å samarbeide med arbeidsgiver
    • ved å følge til hjelpeinstanser

6.Ha særlig oppmerksomhet mot de som skrives ut fra døgnbehandling. Dagen, uken og året etter utskriving er høy risiko. Hvordan kan du oftere komme i kontakt med disse menneskene?

7.Følg opp pårørende, og spesielt  barna til de som lever med selvmordsproblematikk. Hvordan kan det være å leve med en mamma og pappa som ikke ønsker å leve? Følg også opp de etterlatte over tid dersom de har ønske og  behov for dette. Se veilederen Etter selvmordet, som er utgitt av Helsedirektoratet. Oppfølging av pårørende og etterlatte er viktig selvmordsforebyggende arbeide.

Kommenter:

Mer om

nyheter selvmordsforebygging rask.psykisk.helsehjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen