Publisert: 15. september 2019.   Endret: 06. mars 2020
Mette Ellingsdalen fra organisasjonen We Shall Overcome

SNU PROBLEMET: -Det handler ikke om at man ikke skal gjøre noe, men man må snu problemstillingen fra «når skal man bruke tvang», til «hvordan hjelper vi når vi ikke skal bruke tvang», mener Mette Ellingsdalen i organisasjonen We Shall Overcome. Her er hun på debatt om ny tvangsbegrensningslov på Litteraturhuset i Oslo 12. september. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no 

Mener ny lov for å begrense tvang ikke går langt nok

Mener ny lov for å begrense tvang ikke går langt nok

Mener den nye tvangsbegrensningsloven verken endrer maktforhold og definisjonsmakt i psykiatrien, beskytter mot overgrep eller sikrer retten til informert samtykke. 

-Å ville begrense tvang er bra, men lovforslaget flytter ikke makten over til enkeltpersonen. Jeg opplever at denne NOU-en med innmari mange ord sier «vær så snill, ikke gjør det», «ikke gjør det så mye», «gjør det riktigere». Men den sier ikke «ikke gjør det», sa Mette Ellingsdalen fra WSO til fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo, der det nye forslaget til tvangsbegrensningslov ble debattert 12. september.

-Fortsatt skjønnsbasert

Ellingsdalen er politisk rådgiver i organisasjonen We Shall Overcome (WSO), og sa at hun er grunnleggende i mot bruk av tvang i psykisk helsevern.

-Lovutvalget har prøvd å snevre inn adgangen til å bruke tvang, for eksempel ved å fjerne behandlingskriteriet, men det er fortsatt skjønnsbasert og underlagt psykiatriens definisjonsmakt. Det er fokus på tvangsbegrensning og frivillige alternativer, men som pasient er man helt avhengig av at systemet og fagpersonene gjør jobben sin, mener hun.

Mener tvang trengs

Hun møtte motstand på synet om at all tvangsbruk bør forbys, av psykiater og professor Tor Ketil Larsen  Universitetet i Bergen, som har jobbet mye med tidlig intervensjon gjennom TIPS-studien.

-Skulle jeg bli så syk at jeg trenger at andre tar beslutningen om behandling for meg, så håper jeg at så skjer. Jeg mener at vi ikke har forskning som viser at man på bestemte steder bruker for mye tvang. Det er faktisk mulig å bruke for lite tvang også. For lite bruk av tvang kan gå ut over de mest sårbare pasientene, slik vi ser i USA hvor 25-50 prosent av uteliggerne har aktiv eller nylig gjennomgått psykose, sier han.

Larsen viser blant annet til mennesker med akutt psykose, og til at flere dømmes til tvungen behandling gjennom rettssystemet nå enn før.

-Vi får en situasjon der folk blir så syke at de gjør ting de dømmes for. Jeg mener det er bedre at helsevesenet griper inn og tar ansvar, enn at det skal være slik at det å begå lovbrudd er det som fører til at man endelig får stabil behandling, sier han.

Tor Ketil Larsen, psykiater og professor

Tor Ketil Larsen, psykiater og professor, på Litteraturhuset i Oslo 12. september.

Kritiserer sammensetning av lovutvalg

Samtidig peker også han på negative sider ved tvangsbruk.

-Jeg har hatt pasienter som har tatt stor skade av tvang, og fått større skader av behandlingen enn det som var intensjonen. Men jeg er likevel uenig i at man skal ta bort behandling med medisin, som i mange tilfeller virker, sier han.

Larsen er også sterkt kritisk til at utvalget ikke har hatt med psykiatere som jobber med problemstillingen.

-Det svekker utvalgets arbeid i vesentlig grad, hevder han.

-Mange måter å løse det på

Mette Ellingsdalen understreker at hun ikke er i mot bruk av medisiner, men at det må være frivillig.

-Jeg er ikke i mot god hjelp, men i mot tvang. Jeg er ikke i mot medisinering, men tvangsmedisinering, sier hun.

Ellingsdalen mener at det i en modell bygget på menneskerettigheter handler om at et menneskes vilje, preferanser og autonomi skal respekteres og ivaretas, også i situasjoner hvor kommunikasjonen er vanskelig og i akutte situasjoner.

-Det handler ikke om at man ikke skal gjøre noe, men man må snu problemstillingen fra «når skal man bruke tvang», til «hvordan hjelper vi når vi ikke skal bruke tvang». Det er mange måter og løse dette på i praksis, avhengig av hva slag situasjon det er. Beslutningsstøtte er en, sier hun, og viser til et konkret verktøy fra Verdens Helseorganisasjon (WHO): 

-WHO har utviklet Quality Rights Training for å utvikle tjenester basert på menneskerettighetene, hvor det er mange konkrete eksempler på støtte og hjelp som ikke fratar selvbestemmelse. Dette kunne være et godt utgangspunkt også i Norge, mener Ellingsdalen. 

-Ikke i mål med frivillige tiltak

Leder av utvalget som la frem lovforslaget om tvangsbegrensningslov, jus-professor Bjørn Henning Østenstad, inntok en mellomposisjon i debatten på Litteraturhuset. Han argumenterte for at tvangsbruk kan og bør reduseres mye, men at det i visse tilfeller er riktig og helt nødvendig å kunne bruke tvang, normalt i kortere perioder.  

-Av og til kommer vi ikke i mål med frivillige tiltak, selv etter utstrakt beslutningsstøtte. Å overlate de aller mest hjelpetrengende til sin egen skjebne, kan her være diskriminerende etter menneskerettighetene når det er fare for liv eller vesentlig helseskade, mener Østenstad.

-Selv om selvbestemmelsesretten står sterkt, har utvalgsflertallet lagt til grunn at retten til helse i noen tilfeller må veie tyngre, sier han.

Bjørn Henning Østenstad

Jus-professor Bjørn Henning Østenstad ledet utvalget som i juni foreslo ny tvangsbegrensningslov. Her på Litteraturhuset i Oslo 12. september.

Mener ny lov begrenser tvangsbruk

Østenstad viser videre til flere innstramningsforslag i det nye lovforslaget, som skal redusere bruken av tvang så langt det er mulig.

-Kontrollordningene blir sterkere, og rettet inn mot å begrense tvangsbruken. Adgangen til bruk av tvang i nødssituasjoner innskrenkes. Dette er spesielt viktig. Nødretten blir tidvis omtalt som «legens beste venn», fordi reglene er så uklare. Utvalget gjør noe med det, og knytter nødrett opp til akuttsituasjonen, sier Østenstad.

Hjemmelen for bruk av mekaniske tvangsmidler foreslår lovutvalget å ta bort om tre år, sik at det blir forbudt. 

-For å nå målet forutsettes det et nasjonalt koordinert faglig utviklingsarbeid. Vilkårene for tvangsmedisinering med antipsykotisk medisin skjerpes på mange punkter, sier Østenstad.

-Gjennomføring vel så viktig som selve vedtaket

Han påpeker at lovforslaget krever at man må prøve alternativer først, slik som musikkterapi og andre alternative behandlingsformer.

-I tillegg er det et vilkår at preparat og dose er godkjent av legemiddelverket for personens kliniske diagnose. Dette blir strengere enn i dag, og skal hindre at folk utsettes for skade som vi vet at disse medikamentene kan gi som bivirkninger, sier han.

Det nye lovforslaget inneholder også forslag om at personer som tidligere har vært psykotiske og har blitt behandlet med antipsykotiske legemidler, skal kunne reservere seg mot fremtidig medikamentell behandling.

-Et vilkår er imidlertid at personen er beslutningskompetent. Reservasjonen vil heller ikke gjelde dersom det foreligger en nødssituasjon, personen utgjør en fare for andre, hensynet til mindreårige barn er tungtveiende eller vedkommende ikke motsetter seg behandlingen når den faktisk blir tilbudt, sier han.

Utvalget retter videre fokus mot gjennomføringen av tvangstiltak, som ifølge Østenstad kan være vel så viktig for den som utsettes for tvang som selve vedtaket.

-Et krav om at skjermingslokaler skal være innredet som vanlige beboelsesrom slik utvalget foreslår, vil innebære en vesentlig innstramming av dagens praksis i psykisk helsevern. Utvalget har vurdert at et slikt krav er nødvendig ut fra pliktetiske og menneskerettslige vurderinger, sier han.

-Fremme kulturendringer

Østenstad framhever at hele lovforslaget er rettet inn mot å begrense bruken av tvang mest mulig.

-Forslaget til ny lov er bygget opp og formulert med tanke på å fremme kulturendringer i tjenestene, som kan gi reelle forbedringer, mener han.

Blant annet framhever Østenstad følgende punkter:

  • De nye tvangsbegrensningsnemndene får som et klart formål å jobbe for redusert tvangsbruk.
  • Kravet om utprøving av alternativ til tvang blir gjort mer forpliktende enn i dag. Dette skjer ved at kravet blir sett i sammenheng med virksomhetens plikt til å forebygge tvang, og personens rett til et tilrettelagt tilbud uten bruk av tvang.
  • Ny høringsordning: I de mest alvorlige sakene skal det gjennomføres en høring innen 30 dager. Her skal sentrale aktører i personens tjenestetilbud, som kommune og spesialisthelsetjeneste, møte for tvangsbegrensningsnemnda, i tillegg til personen selv og eventuelt pårørende. Nemnda skal legge til rette for dialog og ansvarsavklaring, men kan også treffe vedtak om hvilke alternative tiltak som må prøves.
  • Alle tiltak overfor individet skal ses i sammenheng. I dag kan samme person være underlagt tvang etter flere ulike regelverk til samme tid, uten at noen tar ansvar for helheten. Helhetstenkning om individet blir muliggjort gjennom felles regler med felles kontrollorgan.

Les tidligere napha.no-sak om lovforslaget. Debatten på Litteraturhuset i Oslo 12. september ble arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Kommenter:

Mer om

nyheter tvang.og.makt

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen