Er brukeren din disponert for musikk, eller gir det ham mest å gjøre noe for andre? Let etter det hun har ekstra anlegg for, når dere legger opp løypa.
Espen Røysamb, professor ved Universitet i Oslo, hadde et innlegg på Folkehelsekonferansen 2019, med tittel: «Er vår livskvalitet bestemt av personlighetstrekk og genetikk?»
Det han snakket om kan være verdt å merke seg, for folk som jobber med personer som sliter med den psykiske helsa og/ eller rus.
-Gener gir oss alle potensiale for livskvalitet, sa Røysamb, og fortalte oppsummert om nyere forsking på feltet.
Hvor bra har egentlig folk flest det? Røysamb slo fast at de fleste nordmenn svarer at de ligger mellom 5 og 10 på en skala fra 1-10, når de blir spurt om livstilfredshet.
-På tross av at vi alle vil oppleve mer eller mindre tøffe ting, ulike steder i livet, er de fleste ganske fornøyde. Men det er variasjoner. Noen har det ikke så bra. Dette kan være folk som er i en livskrise, eller opplever andre vondter i livet.
Hvorfor har man det som man har det? Skyldes nivået for tilfredshet mest arv eller miljø?
-Mye handler om forhold og risikofaktorer i omgivelsene våre, sier Røysamb.
-Skole, barnehage, hvordan vi har det i familien og på jobb. I media står det titt og ofte at lykken fins i genene. At den er medfødt. Men det stemmer ikke helt. Det vi opplever i livet betyr mer.
Han slår fast at det i lykkeforskning er det verdifullt å forske på tvillinger.
-Da kan vi finne ut hvordan menneskets 23 kromosompar og 20 000 gener, og det som skjer der, virker inn på vår trivsel i hverdagen.
-Det som skiller eneggede tvillingers livskvalitet må være miljøbetinget, siden de har identiske gener.
Mye forskning er gjort på feltet, i mange land. For noen år siden gjorde Røysamb og Ragnhild Bang Nes en meta-analyse av forskning som er utført på arvelighet av well-being, verden over.
Totalt sett så de at det gjennomsnittlige estimatet for arvelighet lå på 40 prosent.
-60 prosent skyldtes miljø. Dette betyr at det ligger mye potensiale i å legge til rette i miljøet rundt et enkelt individ, også når det gjelder mennesker som sliter med psykisk helse og/ eller rus.
-Det kan ha stor betydning for vedkommende sin blomstring.
Men når man skal gjøre det, er det viktig å kartlegge hva vedkommende har anlegg for. Røysamb stadfestet at det er viktig å huske på at gener og miljø virker sammen.
-Dette påvirker livskvaliteten. Ofte skaper folk et miljø rundt seg, som er basert på deres genetiske disposisjoner. Gener og miljø samspiller, og miljøet kan få genetiske potensialer til å blomstre.
-Dette er det viktig å være oppmerksom på, for folk som er i en hjelperrolle i forhold til andre.
Når det gjelder personlighet, ser man at visse faktorer gikk igjen hos personene som skårer høyt på well-being.
-En personlighetsmodell som brukes mye i dag, har en inndeling i fem trekk: Åpenhet, planmessighet, ekstraversjon, nevrotisisme og medmenneskelighet.
-Det viste seg at de som skårer høyest på livstilfredshet, har nokså lite nevrotisisme, og at de skårer høyt på utadvendthet, medmenneskelighet og planmessighet.
-Men de skårer ikke så høyt på orden.
Nettverksarbeid foregikk ved Feragen i Røros i null grader nylig. Naturen var konferanserom, og folk lå i telt.
En nasjonal kartlegging viser en bekymringsfull nedgang i antall ansatte i denne rollen i ACT/FACT-team for voksne.
Helseenheten i Dovre kommune samarbeider med spisesteder og Frivilligsentralen om et sosialt middagstilbud for innbyggerne
– Noen ganger kan en slå flere fluer i en smekk, sier helserådgiver i Dovre kommune, Gunn Sverdrup. – Det har vi gjort med Eta i lag.
