Publisert: 30. mars 2020.   Endret: 30. mars 2020
Barn som lager mat

STRUKTUR OG FELLES AKTIVITETER: God struktur på hverdagen i familien, og å involvere barna i matlaging eller andre aktiviteter som gir opplevelse av å bidra, kan gi bedre dynamikk og forebygge familiekonflikter under koronakrisen, mener Kirsten Jagmann i RVTS Øst. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com 

Hvordan forebygge vold og familiekonflikt under koronakrisen

Hvordan forebygge vold og familiekonflikt under koronakrisen

-Gode dagsrutiner, og fagfolk som følger opp sårbare familier, er viktig for å forebygge vold og familiekonflikt.

-Både de som fra før har problemer med psykisk uhelse, rus og økonomi, og de som nå enten mister jobben eller opplever at de dagligdagse støttefunksjonene rundt familien er borte, kan trenge gode råd og støtte nå, mener spesialrådgiver Kirsten Jagmann ved RVTS Øst.

Fagpersoners viktige rolle

Hun har derfor sammen med kolleger i RVTS Øst oppdatert temasidene Forebygging av familiekonflikt og Helsefremmende tiltak i familier, med tanke på å hjelpe familier gjennom koronapandemien.

-Psykisk helse- og rustjenester, lærere, førskolelærere, flyktningtjenester og andre med tett kontakt med barn, unge og voksne i familier kan spille en viktig forebyggende rolle nå, mener Jagmann.

Ta en videosamtale

Hun oppfordrer tjenestene til å være aktive, ringe rundt og tilby videomøter med familier de er bekymret for.

-På video ser man hvordan folk har det, i tillegg til å snakke med dem og høre hvordan det går. Det å lytte uten å nødvendigvis være enig, anerkjenne at situasjonen kan være vanskelig, og hjelpe familier med konkrete tips om hvordan de kan fokusere på ros og det som fungerer, er viktige bidrag fra fagpersoner, sier hun.

Finne de små mestringssituasjonene

Dersom en av foreldrene har utfordringer med rus eller psykiske problemer mener hun det å hjelpe dem med å gjøre positive ting med barna er ekstra viktig.

-Det kan være å fortelle barna historier om noe fint de har opplevd, hvilken blomst de liker, også kan barnet fortelle noe som de liker eller synes er positivt. Det å gå en liten tur sammen, kjenne på lukten av våren, gå i den nærmeste skogen og se om vi kan finne blåveis sammen, prøve å lage mat sammen og la barna bidra med det de kan, vil kunne bygge mestringsfølelse hos både foreldre og barn og forebygge frustrasjon, sier Jagmann.

De som kjenner familiene

Lærere og førskolelærere som kjenner barna godt fra hverdagen oppfordrer hun til å kontakte familiene ofte, forsøke å hjelpe dem og melde bekymring dersom de ser at familiene ikke har det bra og situasjonen er vanskelig å komme ut av. Jagmann understreker at også familier som ellers ikke har så store problemer kan settes på større prøver nå som barnehage, skole, lekekamerater, besteforeldre og andre ressurser er mindre tilgjengelige.

-Det som kanskje gjør at det vanligvis går bra er nå borte eller mindre tilgjengelig. Det at man nå er mer sammen hjemme gjør at man er mer utsatt for konflikt, krangling mellom foreldrene, kjeft fra foreldrene, og det at foreldrene kan være engstelige også, sier hun.

Sirkel av helsefremmende faktorer

Hun bruker en sirkel som viser helsefremmende faktorer for familier, og som hun anbefaler helsepersonell og familier selv å jobbe ut fra for å fremme helse  og forebygge konflikt.

-God struktur på hverdagen er et viktig fundament for å skape en god dynamikk i familien og forebygge problemer. Faste leggetider, måltider sammen som man forsøker å lage en hyggelig ramme rundt, aktiviteter sammen og egentid, er noen elementer som bør inn i en god dagsplan. Holde på rutinene og unngå at det bare blir søndager, er viktige elementer i en godt strukturert hverdag, sier hun.

Helseforebyggende sirkel

Helseforebyggende sirkel. FOTO: RVTS Øst

Gjøre noe for andre

Neste punkt i sirkelen det å ivareta nettverk og vise omsorg for naboer eller andre som kan oppleve ensomhet.

-Ved å ta en telefon eller skype-samtale med en nabo man tror kan trenge det så bidrar man positivt til andres psykisk helse, og bygger også opp seg selv ved å gjøre noe meningsfullt, sier hun.

Egentid lader

Pusterom er også viktige for å fungere godt i en lederrolle som foreldrerollen er, ifølge Jagmann.

-Alle trenger egentid. Dette behovet blir enda større om man bor trangt og mange sammen. Er man to foreldre kan man i dagsplanen legge inn noe egentid for begge, for eksempel en luftetur. Det kan også være lurt å være åpne om hva som kan gjøre en frustrert, slik at både en selv og de andre kan forsøke å bidra til å unngå det som trigger frustrasjonen, mener hun.

Hjelp med de basale behovene

Barna trenger god omsorg, trygghet og tid. For å være en god omsorgsperson er det også av stor betydning å ha økonomi og sosiale vilkår mest mulig i orden.

-Hjelpepersonell kan bistå folk som har mistet jobben og er nedfor med å kontakte NAV og få på plass det økonomiske. Slik praktisk hjelp kan være av stor betydning, og bidra til å gi foreldre tilbake overskudd, sier hun.

Dele opp konflikter i biter

Jagmann er også opptatt av å ta tak i konflikter tidlig, før det eskalerer og eventuelt fører til vold.

-Hjelpere kan bistå med å prøve å dele opp konflikten i mindre biter. Det kan være lett å tenke at hele situasjonen er håpløs, mens det i realiteten kan være noen få faktorer som trigger mye frustrasjon og som kan hjelpe mye å få snakket om og gjort noe med, mener hun.

Som eksempler trekker hun frem å avklare hvem som skal passe barna når, og å gi begge mulighet til å få jobbet noe i fred om de er i jobb.

-Det å få snakket om hva som er vanskelig for den enkelte, bli lyttet til og tatt på alvor, er sentrale elementer her, sier hun.

Kirsten Jagmann, spesialrådgiver i RVTS Øst.

Kommenter:

Mer om

nyheter korona koronakrisen koronakrisen.og.psykisk.helsearbeid familie.-.og.nettverksarbeid barn.som.pårørende

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen