Leiv Einar Gabrielsen har jobbet med denne formen for terapi i 8 år. Nå kommer han med helt konkrete råd til deg som er interessert i å bruke naturen mer i behandling og oppfølging.
AKTUELT: Fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, forteller at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: Fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, forteller at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Utendørsterapi krever kreativitet, sier friluftsterapeut Leiv Einar Gabrielsen.
-Grunnen er at det er så mye utendørs som man ikke kan styre. Været for eksempel. Siden vi har en så stor «scene» å arbeide på, vil det alltid dukke opp spennende muligheter for ny innsikt og selvutvikling. Vi vet bare ikke når og hvordan.
Han forteller at fagfolk som «flytter» virksomheten med brukere/pasienter ut, beretter at den største overgangen er en opplevelse av mindre kontroll.
-Noen syntes dette er krevende. For andre passer det midt i blinken.
Målet med å være inne og ute i psykisk helsearbeid i bunn og grunn er det samme, påpeker Gabrielsen.
-Man vil at folk skal få det bedre i sine liv. Dette kan vi oppnå både inne og ute. Måten vi får til dette på ute, er likevel annerledes enn inne. Naturen bidrar alene i bedringsprosessen og økt livsmestring. Derfor vil det å være ute i naturen for mange være helsefremmende i seg selv.
Terapeutens/ veilederens rolle blir blant annet da å tilrettelegge slik at vi får så mye helsegevinst som mulig ut av den tiden vi er ute.
-Mennesker er forskjellige. Mens noen trives best i en én til én samtale inne på et kontor, vil andre ha det best i ei gruppe ute. Om man skal velge det ene eller det andre, kommer an på hva man har lyst til. Ønsker du å jobbe med deg selv i naturen i stedet for inne, så er kanskje det det riktigste for akkurat deg i dag.
Men utendørsterapi er kanskje ikke for alle. Gabrielsen har liten tro på å dra noen som helst med ut.
-Man skal motivere, men valget om å bli med bør eies av deltakeren. Det er klart at om været er dårlig, eller ubehaget og usikkerheten blir for stor, så har vi ikke lenger psykisk overskudd til å arbeide med oss selv.
-Min erfaring er at folk må ha det rimelig bra, for å ønske å ta fatt på ting som kan være krevende. En del ute-tilbud varer også over litt tid. Det betyr at vi må stå i sosiale relasjoner lengre. Og for noen blir dette forståelig nok veldig krevende.
Her er sju tips fra Gabrielsen for deg som vil ta med brukerne/ pasientene mer ut:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?