Brukerne av rustilbud i kommunene sier at relasjoner til hjelperne er preget av tillit, forståelse og respekt. Men man etterlyser mer involvering av og støtte til pårørende.
AKTUELT: -Omsorgsarbeid kan gi større nærhet til den som mottar omsorgen. Det kan gi mestringsfølelse og opplevelse av mening, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA. (Ill.foto: colourbox.com)
AKTUELT: -Omsorgsarbeid kan gi større nærhet til den som mottar omsorgen. Det kan gi mestringsfølelse og opplevelse av mening, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA. (Ill.foto: colourbox.com)
Kilde: Helsedirektoratet
Det er Korus Midt som har utført kartleggingen av brukertilfredshet, som er den andre i en rekke på tre kartlegginger, som Helsedirektoratet står bak. Denne siste kartleggingen viser en forbedring på flere områder, sammenlignet med den første, som ble gjort i 2017.
Brukerne rapporterer nå mer innflytelse på tjenestene de mottar. De melder at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har og hjelp til å mestre boforhold og økonomi.
Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.
Totalt sett gir brukerne gjennomgående positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid.
Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.
Det viser seg at pårørende er sjelden involvert i ansvarsgruppen, og brukere med barn får i liten grad tilbud om samtaler om barna sine.
Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA, slår fast at barna er utsatt, når alvorlig sykdom rammer en i familien.
-Hvis barna ikke blir møtt med tilpasset innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen deres i barnehage eller skole.
-Det kan også virke negativt på barnets sosiale liv, utvikling og helse, sier Strand.
Han slår fast at pårørende ofte er pasientens/ brukerens viktigste støtte, og at pårørende i de fleste situasjoner ønsker å være en ressurs for sine nærmeste.
-Mange utøver betydelige ansvars- og omsorgsoppgaver, og utgjør på denne måten en sentral del av vårt samfunns totale omsorgsressurs. Dessuten kan det oppleves tilfredsstillende å hjelpe sine nærmeste.
-Omsorgsarbeid kan også gi større nærhet til den som mottar omsorgen. Det kan gi mestringsfølelse og opplevelse av mening, sier Strand.
Rapporten viser videre at jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, er områder der mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme gjelder hjelp til å etablere sosialt nettverk.
Kilde: Helsedirektoratet
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?