Nye tall fra TV2 viser klart svekket psykisk helse blant personer som fortsatt har redusert jobb og inntekt etter koronautbruddet i vår.
-Lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp, andre samtaletilbud, eller kurs i depresjons- og belastningsmestring kan være viktige verktøy for selvhjelp hos mange som nå opplever psykiske problemer etter å ha mistet jobben helt eller delvis, mener faglig rådgiver i Napha, Kjetil Orrem.
TV2 rapporterer om en stor økning i antall som opplever å ha dårlig psykisk helse fordi de fortsatt er permittert eller har redusert inntekt som følge av koronapandemien. TV2 har spurt om hvordan det nå går med 1700 personer som i april oppga å ha mistet jobben, blitt permittert eller hatt et kraftig inntektsfall som følge av koronakrisen. 595 av disse er fortsatt permittert eller har redusert inntekt. Blant disse 595 personene har andelen som oppgir å ha dårlig eller svært dårlig psykisk helse økt fra 12 prosent i april til 20 prosent nå.
-Man ser en negativ forskyvning også for de som hadde det best psykisk i april. Mens det i april var 33 prosent som oppga å ha svært god psykisk helse, er andelen blant de samme personene 24 prosent nå. Tallene gir en indikasjon på hvor viktig jobb og inntekt er for den psykiske helsen, sier Orrem.
Han mener tallene ikke er overraskende.
-Vi vet at mange som sliter psykisk, kan oppleve bedring når de kommer seg ut i arbeid. Da er det heller ikke uventet at vi ser den motsatte effekten nå, når mange har mistet tilknytningen til arbeidslivet, sier han.
På landsbasis viser NAV-tall omtrent en dobling i antall helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på NAV-tiltak fra rett før koronanedstengningen av samfunnet til nå. 204 000 personer er nå i en av disse tre kategoriene.
-Det er rimelig å anta at mange av dem vil ha behov for psykisk helsetjenester, når de har opplevd å miste inntekt og tilhørighet, sier Orrem.
Han mener dette legger et ansvar på psykisk helsetjenestene for å gjøre seg godt synlige.
-Mange har kanskje ikke vært i kontakt med psykisk helsetjenestene tidligere, og vet ikke hva som finnes. Ved å markedsføre seg i lokalsamfunnet, mediene og sosiale medier kan tjenestene være med på å sørge for at flere får hjelp. Mye av hensikten med kommunale lavterskeltilbud er at folk skal få hjelp tidlig, at man ikke skal behøve å vente til symptomene er så alvorlige at man trenger tett oppfølging fra lege og spesialisthelsetjeneste, sier han.
Han mener en sentral brikke i dette blir at tjenestene vurderer hva de kan tilby digitalt eller over telefon.
-Å ha grupper eller enkeltsamtaler digitalt kan både spare tid og redusere smittefare, og dermed senke terskelen både for tjenestene og for tjenestemottakerne. Samtidig vil jo dette avhenge av hva slags tilbud tjenestene har til vanlig, digitalt utstyr de har tilgang på, og hva de føler seg trygge på. Mange tjenester har fått god trening i bruk av digitale verktøy etter koronautbruddet, så det er et godt utgangspunkt, mener Orrem.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
