Det sier Ingebjørg Tønnesen, psykologspesialist og fagleder for psykososialt kriseteam ved Stavanger legevakt.

Hun slår fast at interkommunalt samarbeid rundt kriseteam er gull verdt, for kommunene der hun jobber.

- Randaberg, Sola og Stavanger kommuner startet samarbeidet om kriseteam i 2013. Det kom i gang etter erfaringer med 22.07 2011. Da oppdaget man verdien av å jobbe sammen på tvers av kommunegrenser.

Har ført til bedre tilbud

Ordningen organiseres økonomisk ved at Randaberg og Sola kommune kjøper tjenesten av Stavanger legevakt, som de kjøper andre tjenester derfra, og ved at de har en fagperson med fra hver av de to kommunene i teamet.

-Vi har gode erfaringer med dette. Teamet blir hyppigere kalt ut, når vi dekker et større område, noe som gir oss mer erfaring. Særlig i mindre kommuner vil dette være en fordel. De to mindre kommunene har nok også fått et bedre tilbud, ved at man nå har vaktordning med døgnberedskap, sier Tønnesen.

Enklere å følge opp 

En annen fordel ved å jobbe interkommunalt, er at de kan følge opp mer helhetlig enn de ellers ville gjort, i saker der noen pårørende/deler av familien bor på hver sin side av en kommunegrense.

Når man jobber som vi gjør, blir det enklere å følge opp helhetlig.

Hjelper to og to

Teamet består av helsepersonell, i hovedsak psykologer og psykiatriske sykepleiere.

-Vi har vaktberedskap en uke om gangen, og jobber alltid to og to sammen. Vi tilbyr støtte og oppfølging, til både berørte og pårørende, i den akutte fasen etter ulykker, selvmord, krise og katastrofer. Vi gir veiledning til skoler og barnehager, samt til foreldre, om håndtering av barn, og hvordan en kan gi informasjon til barn.

-Vi drar på hjemmebesøk, eller avtaler å møtes på legevakten eller andre steder.

Lite hensiktsmessig å tilby hjelp på telefon eller digitalt ved kriser

Tønnesen forteller at koronatiden ikke har endret måten de jobber på noe særlig.

-Vi fokuserer naturlig nok mer på smittevern; etterspør luftveissymptomer når vi avtaler hjemmebesøk eller andre ting, håndhilser ikke, sitter med litt mer avstand og så videre. Men ellers jobber vi egentlig som før.

Da koronaen kom våren 2020, ble det vurdert å tilby mer oppfølging på telefon eller digitalt.

-Men det har vist seg at dette er vanskelig og lite hensiktsmessig i kriser. Nå er heldigvis kriseteamet delvis vaksinert, med første dose Astra Zeneca.

Ikke flere saker under koronaen

Kriseteamet har ikke hatt noen økning i saker, verken selvmord eller annet, i koronatiden.

Tønnesen forklarer at den største endringen for folk i krise nok er restriksjoner på besøk og sosialt samvær som støtte, restriksjoner på sykehus i forbindelse med bl.a. syning, og antall gjester i begravelse.

-Vår største utfordring for tiden er kapasitet i teamet, men det handler i utgangspunktet om at vi har redusert kapasitet bl.a. på grunn av permisjon, noe som gjør at vi har lite å gå på hvis vi får flere saker på en gang, eller hvis noen i teamet plutselig må i koronakarantene eller lignende. Det er ikke enkelt å ta inn vikarer i teamet. Det krever absolutt både erfaring og personlig egnethet.

Henviser videre ved behov

Teamet samarbeider med mange andre instanser.

-Det varierer veldig fra sak til sak. Vi samarbeider med skoler og barnehager der det er aktuelt, også helsesykepleier i den forbindelse, vi samarbeider med prester og kirken der det er ønskelig, og med politiet, særlig pårørendekoordinator eller pårørendekontakter.

- I hver enkelt sak vurderer vi om noen av de berørte har behov for videre oppfølging etter at vi trekker oss ut. I tilfelle hjelper vi til med dette, via fastlegen eller henviser videre til andre instanser.