LIKER ANTIHELTER: Stig Erlend Midtgård, psykisk helsearbeider og frilansjournalist. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.

-Da linedanseren var kommet halvveis var tauet slutt, skriver Lars Saabye Christensen i den siste romanen i Beatles-trilogien - Bisettelsen.

Saabye Christensen er min forfatterhelt. Han har nesten alltid antihelter som hovedkarakterer i bøkene sine, og disse blir stilsikkert skildret av en forfatter med imponerende menneskekunnskap.

Klarer seg på underlig vis

Vi møter mennesker som har fått en trang start i livet, eller som har tråkket skjevt underveis. Det kan være om 11- åringen Herman som mister håret i boken Herman, Adrian som er født tvekjønnet i Maskeblomstfamilien, eller Kim Karlsen som sliter med sitt og som stadig er på nye eventyr i Beatles-trilogien.

Men selv med brukket rygg har hovedpersonene i Saabye Christensens litterære univers en egen evne til å holde seg oppreist. De klarer seg på et underlig vis og finner sin nisje i livet. For hvordan skal man egentlig klare seg, hvis man allerede når startskuddet går er mange meter etter?

Brorskap

Mange nordmenn har sittet klistret til tv-skjermen for å få med se NRK Dramas storslåtte tv-produksjon Halvbroren. Om halv- eller helbrødrene Barnum og Fred. Fred som ikke har noen ”ekte” far, fordi moren ble voldtatt på et tørkeloft under frigjøringsdagen i 1945. Barnum som blir født noen år senere, med den tidligere omreisende klovnen Arnold Nilsen som far.

Begge er outsidere. Barnum som kortvokst og mobbeoffer. Fred, som ikke blir akseptert, har dysleksi og blir til slutt en ”nattmann”. Når det virkelig gjelder støtter de opp om hverandre som ekte brødre.

Gjør små ting store

De såkalte ekspertene kan si mye om sykdom og lidelse. Mer interessant blir det når vi gjennom en forfatter gjøres kjent med komplekse livshistorier som også inneholder sykdom og lidelse, men hvor dette aldri står i hovedfokus.

Og at det er fortalt på en helt annen måte, med farger og krydderier som skolemedisinen kan se langt etter. Jeg liker når Lars Saabye Christensen løfter opp små ting, slik at de blir store.

De vindskeive

Som maler med smal pensel, eller skriver med grå blyant om hverdagen. Likevel med store, gode ord. Ikke om hverdagen til de som er født i overmøblerte hjem, og som lykkes hvor enn de trør sine føtter. Nei, mer den jevne gutten eller mannen i gata.

Karakterene til Lars Saabye Christensen er alle litt vindskeive. De sliter med sitt. Slik som Christian Humle i romandebuten Amatøren. Han har angst, og angstanfallene han opplever på lesesalen er skremmende. For selv om Christian går på en humlesnurr eller fem, går livet mer eller mindre på skinner til slutt.

Det pinlige

Lars Saabye Christensen er opptatt av det pinlige, og noen ganger går det pinlige over i det skamfulle. I Amatøren gjør Christian Humle et ”artig triks”, når han i et familieselskap tar tak i den ene enden av duken og drar alt han kan slik at porselensservise og glass flyr gjennom rommet.

Kanskje artig for Christian Humle, men advokatfamilien til hans ekskjæreste deler utvilsomt ikke den samme begeistringen. I Hans Olav Brenners bok Om å skrive sier Saabye Christensen at det gjerne blir en triumf for flere av hans romanfigurer, som Kim Karlsen og Barnum Nilsen, at ”de makter å løfte sine erfaringer, sin egen skrøpelighet, til fortellinger som også omslutter og berører andre”. For som han sier: ”Du finner ingen god roman som omhandler lykkelige og harmoniske mennesker”.

Rett hylle - feil skap 

Hvor er det blitt av alle gutta? spør Lars Saabye Christensen i et av sine mest kjente dikt. Når vi tar en liten ”vareopptelling” blant de vennene vi har eller hadde fra skolen, ser vi at livet som regel har gått godt for de fleste.

Lars Saabye Christensen sier at mange havner på rett hylle, men i feil skap, og at man da må gjøre hyllen sin til den rette. Noen har måttet tatt noen omveier, korte eller lange, for å komme dit de skulle. Men de kom i mål til slutt.