Virginia Redondo vil prøve å finne ut hva som kjennetegner psykisk helsearbeid i Oslo, rettet mot eldre med depresjon. Nå søker hun respondenter.
Redondo, som er masterstudent i psykisk helsearbeid ved HiOA, jobber som psykiatrisk sykepleier i bydel Nordstrand i Oslo kommune.
-Jeg synes kommunehelsetjenesten er et mangfoldig og spennende felt. Men jeg synes det er skuffende lite forskning på psykisk helsearbeid i kommunene. Og dette hadde jeg lyst å gjøre noe med, sier hun.
Og det er særlig eldre Redondo brenner for.
-Som spesialsykepleier i kommunehelsetjenesten i Oslo, både i hjemmetjenesten, i døgnbemannet omsorgsbolig og som utøvende psykisk helsearbeider, har jeg vært vitne til ulike satsningsområder, omorganiseringer, opptrappingsplaner, nedtrappingsplaner, eklektiske tilnærmingsmetoder og kunnskapstrender, sier hun.
-Og i Oslo, er det 15 bydeler, som er demografisk og organisatorisk ulike. Ulikheten ser vi også i de lokale, psykiske helsetilbudene.
-Ting tyder på at eldre som bor ulike steder ikke får et ensartet psykisk helsetilbud.
Etter å ha møtt psykiske helsearbeidere i ulike formelle forum, kurs og så videre har Redondo fått en forståelse av at de ulike bydelene vet lite om hverandres tilbud og organisering.
-Dette dannet grunnlaget for at jeg ønsket å kartlegge hvordan psykisk helsearbeid i Oslo er organisert, og hva som kjennetegner den, forklarer hun.
-Her trengs det mer forskningsbasert kunnskap!
Redondo ser ikke bort fra at det kan det være noen eldre der ute, som har behov for psykisk helsehjelp, uten at de får det.
- Eldre regnes som oftest fra 67 år. Det er tidspunktet man trer inn i pensjonistenes rekker, men for noen betyr det også at man, i stedet for å få et kommunalt, psykisk helsetilbud, blir mottaker av pleie- og omsorgstjenester.
-Noen bydeler og kommuner er i praksis veldig uklare i forhold til å etablere et psykisk helsetilbud til de over 65 år, sier Redondo.
Hun tror også at det er manglende tilbud til eldre på DPS.
-Mitt inntrykk er at DPS som oftest ikke tar inn pasienter over 65, og at man gjerne skriver dem ut når de har nådd denne alderen. APS (alderspsykiatrisk senter) overtar som regel. Men også de har spesifikke krav, som nok gjør at enkelte pasienter ikke slipper til.
Redondo tror behovet for spisskompetanse, oppfatninger om” behandlingsresistens” og muligens også økonomi kan være årsaker til at en del eldre faller mellom to stoler.
Problemstillingen i masteroppgaven hennes er: «Hva kjennetegner psykisk helsearbeid i Oslo, rettet mot eldre med depresjon?»
-Hypotesen min er at det er store ulikheter innenfor psykisk helsearbeid rettet mot eldre deprimerte, stadfester Redondo. Hun synes det økende fokuset man ser på forskning på psykisk helsearbeid er fint. Kanskje har man for lenge hatt et for entydig fokus på fagutvikling.
-Fagutvikling er en viktig bestanddel i psykisk helsearbeid, men det er viktig at feltet tillater seg selv å vokse, å vitenskapeliggjøre det vi allerede vet og jakte på ny kunnskap, sier hun.
Nå har Redondo sendt ut en e-post med link til sin spørreundersøkelse.
-Den består av 27 spørsmål. Alle psykiske helsearbeidere kan svare på noen av spørsmålene, uavhengig av om man jobber med denne brukergruppen eller ei, sier hun.
Hun ønsker å nå ut til så mange psykiske helsearbeidere i Oslo kommune som mulig.
-Responsen hittil har vært overaskende god, sier Redondo, som gjerne ønsker at flere tar kontakt og blir med i undersøkelsen.
Oppgaven skal være ferdigstilt i desember.
Redondo mener at man må styrke det kommunale psykiske helsetilbudet til samtlige grupper av samfunnet, for å kunne håndtere fremtidens utfordringer.
-Å se psykisk helse i et livsløpsperspektiv må bli normen og ikke unntaket, sier hun, og fortsetter:
-Vi bør anerkjenne og videreutvikle det psykiske helsearbeidet i kommunene. Dette er oppgaver som krever spesialkunnskap. Alle har en psykisk helse, men ikke alle kan drive psykisk helsearbeid.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
