-Det skjer mye bra, og begeistringen er stor. Men, fortsatt er en del av erfaringskonsulentene som sliter med å finne rollen sin, og vi etterlyser et større fokus fra myndighetenes side på yrkesgruppen.

Det sa Torbjørn Mohn-Haugen, da han presenterte en foreløpig status for den nye rollen og yrket erfaringskonsulent i psykisk helse- og rustjenestene i Norge, under årets WAPR Norge-konferanse i Bergen 9. mai.

Torbjørn Mohn-Haugen er styreleder i erfaringskonsulentenes interesseorganisasjon Erfaringssentrum. Til daglig jobber han selv som erfaringskonsulent i Bydel Gamle Oslo ved Utviklingssenter for psykisk helse og rusarbeid. Og, i 2018 ble han kåret til Årets erfaringskonsulent.

Økende interesse

Interessen omkring erfaringskonsulentrollen er økende, både fra forskere, brukere og fagpersoner. Begeistringen for den nye måten å gjøre nytte av brukernes kunnskap på, er stor. 

Mohn-Haugen og Erfaringssentrum får ofte spørsmål fra NAV og andre, om å forklare hva erfaringskonsulenter er. Arbeidsmarkedsbedrifter tar hyppigere kontakt og viser interesse. Og ukentlig mottar han e-post med spørsmål om utdanning og kurs. Hvordan blir man erfaringskonsulent? (se oversikt over skoler og kurs nederst i artikkelen)

Organisasjon for erfaringskonsulentene

-Vi savner mer struktur, sa Torbjørn Mohn-Haugen. 

Dette var en av grunnene til at organisasjonen Erfaringssentrum ble stiftet i september 2017. I dag er de 111 medlemmer. Organisasjonen jobber blant annet for å bedre arbeidsvilkårene for yrkesgruppen. Viktige arbeidsområder de ønsker å ha fokus på er arbeidsforhold, kompetanseheving, gode møteplasser og inspirasjon til det blir flere erfaringskonsulenter i Norge.

Erfaringssentrum har et ønske om å jobbe samfunnspolitisk for å løfte frem denne yrkesgruppen som viktig for pasientens helsetjeneste.

Nasjonale føringer som veilederen Sammen om mestring, Meld. St. 11 og HelseOmsorg 21 vektlegger satsing på erfaringskompetanse for å bedre kvaliteten på tjenestene.

På grunn av manglende ressurser er dette vanskelig å få til.

Regjeringen mener også at det er viktig å skape pasientenes helsetjeneste  og viser blant annet til gode erfaringer fra England med recovery colleges og å utdanne flere likepersoner og ansette flere erfaringskonsulenter i helsetjenesten (Meld.St.11 (2015 - 22016)). 

Årlig konferanse 

Erfaringssentrum vil også bidra til å skape arenaer der erfaringskonsulenter kan møtes. Dette gjennom å holde konferanser og til å inspirere til lokale, digitale og regionale nettverk, fortalte Mohn-Haugen. Han trakk fram den årlige konferansen "Sterkere sammen", som en viktig arena for erfaringskonsulentene. I år arrangeres konferansen i Oslo 18. – 20. november.

- Vi vil jobbe også jobbe for nettverk, flere erfaringskonsulenter, bedre rammebetingelser og annet som styrker erfaringskonsulentene i Norge, sa Mohn-Haugen. 

Skoler og utdanning

Mohn-Haugen fortalte at Helseetaten i Oslo kommune har hatt en pilot på skole for erfaringskonsulenter, hvor første kull er ferdig på Erfaringsskolen. Kullet for høsten 2019 er rekruttert, og det er oppstart i september. I tillegg finnes det et nettverk for unge erfaringskonsulenter i Oslo. Han refererte også til andre skoler:

• Bergen som i mange år har hatt utdanningen for medarbeidere med brukererfaring.
• Det er også kommersielle aktører som begynner å gjøre sitt inntog i Norge f.eks. NUBS som er sosial entreprenør og den første i sitt slag i Norge som formidler kontakt mellom kvalifiserte erfaringskonsulenter og offentlige og private aktører innen rus og psykisk helse. 
• Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling – KBT har som mål å fremme brukernes erfaringer i tjenester, utdanning, forskning og fagutvikling, og er et av i alt seks regionale brukerstyrte sentre i Norge i dag. Sentrene skal være ressursbaser for brukerkompetanse og opplæring innen psykisk helse. De er også godt i gang med arbeidet for å bli Knutepunkt for Recovery. 
• I tillegg er det noen steder i Norge som har startet recoveryskoler, etter inspirasjon blant annet fra England.
• Jæren Recovery College fikk i 2018 tildelt 2 millioner fra fylkesmannen i Rogaland og har fått lokale i Sandnes. To hele stillinger er besatt av en erfaringsmedarbeider og en fagperson.
• Karmøy kommune har gjennomført et avgrenset prosjekt hvor psykisk helse-pasienter omdefineres til studenter, som skal studere recovery for å finne sin egen vei til bedring. Prosjektet ble finansiert av Extrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. 
• Bergen kommune fikk i 2018 tildelt 600 000 i prosjektmidler fra Fylkesmannen i Hordaland til etablering av en recoveryskole. 

Utfordringer

Mohn-Haugen nevnte utfordringer for erfaringskonsulenter, blant annet rammebetingelser og usikkerhet om hvor vidt stillingene blir videreført etter endt tilskudd fra Helsedirektoratet.

Han viste til et bilde av grafene fra 2015 – 2018 som illustrerte at de fleste har jobbet i tre år og at det etter det er et fall i antallet som har svart på Erfaringskompetanses årlige undersøkelse. 

De årlige erfaringskonsulentundersøkelsene fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse viser at det er utfordringer med veiledning, kompetanseheving og lønn. I tillegg nevnte han at det er veldig få erfaringskonsulenter med pårørendeerfaring, noe han mente det burde satses mer på. Videre at mange jobber alene, som eneste erfaringskonsulent på et arbeidssted og kan oppleves som en utfordring. 

Basert på frivillig arbeid

Foreløpig opplever Mohn-Haugen at det er for lite ressurser til å jobbe systematisk.  Dette fordi organisasjonen ikke har midler til å ansette noen til å jobbe med dette. 

- Alt er basert på frivillig arbeid, og organisasjonen trenger støtte fra flere erfaringskonsulenter og ressurspersoner fra ulike steder i landet, sa Mohn-Haugen. 

Økonomi og tid er en hindring for å komme videre med en mer systematisk tilnærming for de ulike temaområdene. Videre mangler vi en overordnet plan eller strategi for å få inn mer av erfaringskompetanse og brukerperspektiv inn i tjenesteutviklingen, som erfaringskonsulenter bidrar med.

Etterlyser satsing fra myndighetene

Mohn-Haugen viste til at de offisielle tallene er 147 årsverk i Norge med brukererfaring og at dette gjelder 1,2 prosent av årsverkene ift. voksne (Ose, et. Al, 2018) og 0,2 prosent av årsverkene knyttet til barn og unge (0,2 prosent)

Han spør seg om det er underrapportert, og fortalte at det ikke er noen som har oversikt over hvor mange erfaringskonsulenter vi faktisk har i Norge i dag. 

Mohn-Haugen viste til at antallet erfaringskonsulenter vokser ved hjelp av tilskuddsmidler, og at Helsedirektoratet gjennom kommunalt rusarbeid finansierte 116 erfaringskonsulentstillinger i 2018. 

- Det er underlig at man har sluppet løs en stor tilskuddsordning som har eksistert i en årrekke uten at man samtidig satser skikkelig på utviklingen av denne yrkesgruppen fra myndighetenes side mener Mohn-Haugen.

Han savner en helhetlig satsning slik som man ser med for eksempel FACT. Han trakk fram psykologer som et annet eksempel på yrkesgrupper som har godt finansierte nettverk. I tillegg får kompetansesentrene også midler til dette, og spørsmålet er hvordan de brukes, undret Mohn-Haugen seg.

Kunnskap og kompetanse

Mohn-Haugen peker på at det trengs mer kunnskap og forskning om erfaringskonsulentens rolle, kultur og betydningen av erfaringskompetanse i tjenestene. Han viste blant annet til forskningsrapporten "Det er litt som et eget språk" skrevet av blant annet Marit Borg, Tommy Sjåfjell og Bengt Karlson ved Universitetet i Sør-Øst Norge, etter oppdrag fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Her har erfaringskonsulenter selv svart på hva erfaringskunnskap er, og hvordan de mener den kan brukes i tjenestene.

Mohn-Haugen mener det er svært viktig å beskrive og systematisere erfaringskonsulenters forståelse og bruk av erfaringskompetanse i tjenestene. Både for å bidra til forståelse for og anerkjennelse av denne formen for kunnskap, slik at betydningen av det arbeidet erfaringskonsulenter gjør kan anerkjennes og bedre deres arbeidshverdag. Han viste til de to foregående foredragsholderne og forskerne Kristina Åkerblom og Rita Agdal, som forsker på erfaringskonsulentenes rolle og implementering av kompetansene deres, som et viktig arbeid.

Åpen dialog

Torbjørn Mohn-Haugen og erfaringskonsulent Marius Strøm Pettersen avsluttet dagen med en åpen samtale om hvordan det oppleves å være ung erfaringskonsulent. De delte raust av sine erfaringer, kunnskap og kompetanse med deltakerne på konferansen.

- Er det en ting som er viktig fremover, ja så er det å satse skikkelig fra myndighetene sin side. Det hjelper ikke å ha «sluppet løs» en stor tilskuddspost uten at man også legger inn nok midler til utvikling og sikrer yrkesgruppen gode vilkår. Det er derfor jeg undrer meg over at tilskuddene til Erfaringssentrum kun er gitt til en konferanse ettersom vi er den aktøren som jobber mest uavhengig for erfaringskonsulentenes yrkesrolle.

Han avslutter med å si at Erfaringssentrum er takknemlige for at de får arrangere enda en Sterkere Sammen konferanse i år med midler fra Helsedirektoratet, men savner en mulighet for Erfaringssentrum til å gjøre enda mer for erfaringskonsulentene rundt om i landet og kunne være en aktør som kan utvikle feltet videre i større grad enn i dag.

Les også:

Torbjørn Mohn-Haugen ble kåret til årets erfaringskonsulent 2018. 

Mohn-Haugen har også jobbet i et prosjekt som har utviklet en læringsplattform for gode velferdstjenester til ungdom, sammen med Fylkesmannen i Oslo og Viken, samt flere andre tjenester i Oslo kommune. Du kan lese mer om dette på nettsiden til  Ungdomsvennlig.no.

50 år på gata, men fortsatt ingen nasjonal plan for uteteamene, i fagbladet FONTENE Fellesorganisasjonen (FO) for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.