Tilbakemeldingsverktøy i psykisk helse- og rustjenester benyttes for å endre og forbedre tjenestene, i tråd med erfaringer og ønsker fra brukerne.
ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
Ved å systematisk innhente tilbakemeldinger fra brukerne setter man deres opplevelse av hva som er virksom hjelp i sentrum. Den terapeutiske alliansen mellom bruker og fagutøver styrkes. Kontinuerlig og umiddelbar tilbakemelding satt i system gir utgangspunkt for læring og endring, og sikrer stor grad av brukermedvirkning. Utover å styrke samarbeidet mellom den enkelte bruker og hjelper, løftes utviklingen av rus- og psykisk helsetjenestene i sin helhet i kommunen.
Alle som jobber på dette fagfeltet har et felles mål: At hjelpen vi gir skal være til nytte for de som mottar tjenestene. Faglige retningslinjer gir føringer for hvilke terapeutiske metoder vi skal kunne. For å være dyktige psykisk helsearbeidere må vi jevnlig lære nye verktøy. I tillegg er det stadige organisatoriske og strukturelle endringer i tjenestene. Alt for å gjøre tjenestene bedre. Men hvordan vet vi hva som faktisk gir effekt?
Verktøy som er utviklet for at tjenestemottakeren kan gi direkte tilbakemelding til utøver, er en måte man kan få denne informasjonen på.
Forskning viser at valg av terapiform ikke er det som er avgjørende for om behandlingen gir effekt. Derimot er brukerens egne ressurser, sosial støtte og hvem som gir behandlingen avgjørende for om brukeren opplever bedring. Terapeutens evne til å skape en allianse, en relasjon med brukeren, blir utslagsgivende. Systematisk tilbakemelding på dette kan være utslagsgivende for om tjenestene man tilbyr gir effekt.
En god allianse bør inneholde:
For å få informasjon om hva som hjelper må man spørre, både om hjelpen er med på å gi endring, og hvordan brukeren opplever å bli møtt av behandler. På denne måten får man direkte kjennskap til hvordan tjenestene kan rigges, slik at de oppleves nyttige og hjelpsomme. For å lykkes er det viktig å ta konsekvensene av svarene man får.
Å bygge opp en tilbakemeldingskultur, med direkte brukerinvolvering, kan være krevende både for den som oppfordres til å gi ærlig tilbakemelding, og for den som mottar den. Behandleren må være innstilt på å se nærmere på eget arbeid, og villig til å motta og gi veiledning på den informasjonen man får gjennom verktøyet. For ledelsen kan det innebære å måtte gjøre strukturelle og økonomiske endringer i tråd med de svarene man mottar fra tjenestemottakerne.
Det finnes flere ulike tilbakemeldingsverktøy. Her er oversikt over noen av de mest brukte i Norge.
FIT er et verktøy som sikrer systematisk tilbakemelding fra brukeren. Det består av to verktøy med totalt 8 spørsmål som har til hensikt å finne ut om hjelpen man gir nytter.
ORS- Outcom rating scale er et verktøy man bruker i starten på samtalen. Det består av 4 spørsmål om hvordan man har hatt det siden sist, på ulike områder av livet sitt. Det er brukerens egen opplevelse av situasjonen man ønsker informasjon om og brukeren skårer derfor selv.
SRS- Session rating scale brukes på slutten av hver samtale og består av 4 spørsmål om hvordan man opplevde samarbeidet i samtalen. Også her skårer brukeren selv sin egen opplevelse.
Etter flere skåringer vil en graf vise om brukeren får det bedre eller ikke, og om det oppleves som at samarbeidet er til hjelp. Slik kan man justere innsatsen etter hvordan brukeren opplever hjelpa og hva som er nyttig.
Mange bruker FIT i veiledning av personalet, hvor hensikten er å finne muligheter for å gi bedre hjelp til brukeren gjennom fokus på alliansen.
NORSE er et norsk tilbakemeldingsverktøy, utviklet i Helse Førde. Verktøyet måler symptomer og funksjon på flere livsområder gjennom en nøye kartlegging.
Det måler også hvordan brukeren opplever relasjonen med sin behandler og behandlingsutbytte.
INSPIRE er et tilbakemeldingsverktøy som kartlegger i hvilken grad man gir recoveryorienterte tjenester.
Outcome Questionnaire (OQ-45.2)
Skjema basert på 45 items med rapportering gjennom en 5-punktsskala, hvor høy skåre indikerer dårlig helsesituasjon (disturbance). Det tar 5-6 minutter å administrere. Både papir og elektronisk versjon tilgjengelig.
Selvrapporteringsskjema som er oversatt til norsk. Dette inneholder totalt 34 items, og en rapporterer gjennom en 5- punktskala. Skjemaet måler blant annet subjektiv velvære, psykometriske symptomer, fungering m.m.
Skjema som er oversatt til norsk. Kartlegger brukers vurdering og følelser rundt eget liv, utvikling, oppvekst, ekteskap mm. Data fra selvrapportering materialiserer grafer som viser hvordan brukerne responderer på behandling som gis.
Utviklet ved Pen State University i USA. TOP er et selvrapporteringsskjema hvor bruker rapporterer funksjon og velvære før, under og etter behandling.
AGDER
Arendal
Farsund
Flekkefjord
Grimstad
Hægebostad
Kristiansand
Kvinesdal
Lindesnes
Lyngdal
Sirdal
INNLANDET
Dovre
Elverum
Etnedal
Gausdal
Hamar
Lillehammer
Nord-Aurdal
Ringebu
Stange
Søndre Land
Vestre Slidre
Øyer
Åsnes
MØRE OG ROMSDAL
Hustadvika
Molde
NORDLAND
Andøy
Rana
Steigen
Vestvågøy
OSLO
Bydel Alna
Bydel Grorud
Bydel Gamle Oslo
Bydel Stovner
Bydel Ullern
Bydel Østensjø
ROGALAND
Gjesdal
Haugesund
Hå
Karmøy
Randaberg
Sandnes
Strand
Suldal
Tysvær
TROMS OG FINNMARK
Sortland
Tromsø
TRØNDELAG
Melhus
Meråker
Trondheim
VESTFOLD OG TELEMARK
Bamble
Holmestrand
Larvik
Notodden
Skien
Tønsberg
VESTLAND
Bergen
Bømlo
Høyanger
Stord
VIKEN
Asker
Eidsvoll
Flå
Fredrikstad
Frogn
Gol
Indre Østfold
Kongsberg
Lillestrøm
Nesodden
Nittedal
Nordre Follo
Rakkestad
Sarpsborg
Sigdal
Ullensaker
Ål
Ås
Kristin Mjåset Hjertø (prosjektleder)
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Fagredaktør:
Webredaktører:
Roald Lund Fleiner og Ragnhild Krogvig Karlsen
Prosjektleder webutvikling: ragnhild.karlsen@napha.no
Personvern og informasjonskapsler
NAPHA er en avdeling i NTNU Samfunnsforsking AS
Kontakt oss: kontakt@napha.no, Tlf. +47 48 14 54 34