Endret: 29. mars 2017
Gutt og jente videregående

Det er tydelig at jenter og gutter behøver støtte på ulike områder for å forebygge frafall i videregående. Dette er blant konklusjonene i doktorgradsstudie fra Nord-Norge som har funnet psykososiale faktorer som påvirker avbrudd i utdanningsforløpet.

Ulikt hva som påvirker gutters og jenters frafall i videregående

Ulikt hva som påvirker gutters og jenters frafall i videregående

Psykiske helseproblemer påvirker gjennomføring av utdanningsforløpet, men ulikt for gutter og jenter. Dette kommer frem i en doktorgradsstudie fra Nord-Norge.

I motsetning til andre studier viser denne doktorgradsstudien at verken gjennomsnittskarakterer og lese- og skrivevansker virket inn på gjennomføring av utdanningsløpet. Det gjorde heller ikke sosioøkonomisk status.

Psykisk helse og utdanningsforløp

Cand.polit Elisabeth Valmyr Bania disputerte for ph.d.-graden i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 17. februar 2017 ved å forsvare avhandlingen:

“Educational Footprints and Psychosocial Factors in Multicultural Contexts in Arctic Norway. A Cohort and Registry Data Study among Sami and Non-Sami Students, 2003–2012”

Hensikten med studien var å undersøke utdanningsforløpet fra ungdomsskole til gjennomført høyere utdanning, og forhold som påvirker forløpet. Valmyr Bania undersøkte nord-norsk ungdom sine utdanningsplaner, frafall i videregående skole og gjennomføring av tertiær utdanning.

Både gutter og jenter faller fra...

Da Elisabeth Valmyr Bania og hovedveileder, professor Siv Eli Kvernmo, koblet data fra Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge, Norsk pasientregister og Norsk utdanningsbase fant ingen forskjell mellom kjønn når det gjaldt forekomsten av frafall. Det som skilte kjønnene var faktorene som påvirket frafallet.

Men, denne studien fra Nord-Norge fant også en geografisk faktor. Det vil si at Finnmark skiller seg ut ved at det her særlig er gutter som avbryter videregående, mens frafallet i de andre fylkene er likt blant gutter og jenter.

..Men, av ulike årsaker

De psykiske helseproblemene det referes til her, innbefatter ikke nødvendigvis psykiske lidelser. Det er i stedet psykososiale vansker som påvirker utdanningsløpet. Dette gjelder både gutter og jenter.

Gutter som rapporterer i Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN) om psykiske plager; at de er triste, nedstemte, urolige eller har vansker med å konsentrere seg, takler ikke hverdagslivet så godt. Det gjelder for eksempel på skolen, i gjennomføring av lekser og fritidsaktiviteter. Mange av disse avbryter utdanningsløpet i videregående skole.

Jenter rapporterer i samme undersøkelse oftere relasjonelle forhold som forklarer frafallet. Utfordringene deres er knyttet til vennerelasjoner og sosial overinvolvering. Med sosial overinvolvering menes f.eks. det å sette andres behov før egne i for stor grad (hjelpsom, trøstende, oppmerksom og gavmild). 

Tar likevel høyere utdanning

I følge Statistikk sentralbyrå gjennomfører flere jenter enn gutter videregående skole og gjennomfører høgere utdanning. I denne studien fant Valmyr Bania at jenter med atferdsvansker, oftere tar lavere grad av høyere utdanning (fagskoleutdanning eller høgskoleutdanning kortere enn tre år).

Gutter i Valmyr Banias studie som rapporterte psykiske plager i ungdomsskolen eller psykiske lidelser i ung voksen alder derimot, endte med å ta høyere utdanning på bachelornivå.

Studien viste også at en vesentlig andel som droppet ut av videregående skole, likevel har gjennomført høgere utdanning. Dette gjelder særlig jentene, og vi vet at med Kompetansereformen i 2001 så ble det åpnet opp for opptak i høgere utdanning uten videregående skole

Ulike tiltak for gutter og jenter

Tiltak må iverksettes på ulike nivå. Det er tydelig at jenter og gutter behøver støtte på ulike områder. Det er behov for å planlegge kjønnsspesifikke intervensjoner fremover. Hos unge kvinner blir det viktig å fokusere på betydning av skoler og lekser, fremfor sosialt engasjement og venner. Dette må balanseres. Det er en utfordring som hjem og skole må samarbeide om.

Gutter trenger tidlig intervensjon for problematikk knyttet til psykisk helse og mestring av dagliglivet. Det gjelder særlig gutter som bor hjemmefra. Det er naturlig å tenke lavterskeltilbud i skolen, fra barneskolealder av og når guttene begynner på videregående skole må skolen involveres, sammen med foresatte og eventuelle familieverter på hybel, sammen med lag og organisasjoner slik at ungdommens totale livssituasjon blir ivaretatt.

En åpen og tilgjengelig helsestasjon for ungdom og miljøarbeidere i skolen kan også bidra til mestring og forebygging av frafall i videregående skole.

 

 

 

Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN)

Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN)en langsgående undersøkelse som fulgte ungdom fra hele Nord-Norge fra 10.klasse og 10 år fram i tid. En rekke forhold ved 10.klassingers liv ble undersøkt med spørreskjema i 2003–05. I 2014 ble dataene koblet til Norsk pasientregister og Norsk utdanningsdatabase.

ELISABETH VALMYR BANIA: Disputerte 17. februar, 2017 med en avhandling om ungdom, utdanning og psykososiale faktorer i den arktiske delen av Norge.

Kommenter:

Mer om

barn.og.unge forskning doktorgradsavhandlinger

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen