Publisert: 23. februar 2017.   Endret: 24. februar 2017
Ungdom som avbryter videregående får ikke god nok oppfølging

Samtykkeærlæringer: Mange unge som er utenfor skole og arbeid følges ikke godt nok opp, og samarbeidet rundt dem er ikke godt nok. Riksrevisjonen anbefaler økt bruk av samtykkeærklæringer. (Foto:www.colourbox.com)

Ikke god nok oppfølging av ungdom som avbryter videregående

Ikke god nok oppfølging av ungdom som avbryter videregående

Riksrevisjonens undersøkelse fra 2016 avdekker mangler ved fylkeskommunens og NAVs oppfølging. -Det rammer særlig ungdom med psykiske utfordringer, sier avdelingsdirektør i Riksrevisjonen.

Frafall i videregående opplæring er en utfordring, både for den enkelte ungdom som strever, og for samfunnet.

-Det tar for lang tid før tiltak blir iverksatt, og det er manglende oppfølging underveis. Det er også funnet svakheter i samarbeidet mellom ulike aktører når ungdommene har behov for oppfølging fra flere, sier Anne Fikkan, avdelingsdirektør i Riksrevisjonen til Napha.no.

Stor variasjon

Riksrevisjonen undersøkte i 2015-16 hvilken oppfølging et utvalg på seksti ungdommer, som hadde avbrutt videregående opplæring, fikk fra den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten og NAV. Disse funnene ble lagt fram i dokumentet Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid 15. mars, 2016. Undersøkelsen viser til at det var stor variasjon i kvaliteten på den oppfølgingen disse ungdommene fikk. Mange av ungdommene hadde i lange perioder vært uten kontakt med både NAV og oppfølgingstjenesten.

Rammer unge med psykiske utfordringer

Oppfølgingstjenesten har i oppgave å sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser, mens NAV skal samarbeide med andre tjenester om å utarbeide individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Riksrevisjonen fant at det var stor variasjon i kvaliteten på den oppfølgingen ungdommene får, og samhandlingen rundt de unge var heller ikke god nok. Dette rammer særlig unge med psykiske utfordringer.

-Dette rammer i særlig grad de unge med psykiske utfordringer da de ofte har behov for koordinerte tjenester, sier Fikkan.

Manglende koordinering

Gjennomgangen viste at to- tredjedeler av de unge ikke fikk helhetlig oppfølging. Ingen av ungdommene hadde individuell plan, og nærmere halvparten hadde verken aktivitetsplan hos NAV eller oppfølgingsplan hos fylkeskommunens oppfølgingstjeneste.

-Vi vil også peke på at kontroll- og konstitusjonskomiteen, i sin behandling av rapporten, skriver at mange ungdommer som avbryter utdanningsløpet, har sammensatte behov og trenger hjelp fra helsevesenet. Et tett samarbeid med helsetjenesten, slik som skolehelsetjenesten, fastlege og barne- og ungdompsykiatrien kan da være avgjørende, understreker Fikkan.

For få samarbeidsmøter

Gjennom undersøkelsen fant Riksrevisjonen at det i liten grad ble avholdt samarbeidsmøter eller lignende i sakene hvor det var behov for koordinerte tjenester for den unge.

-Det kan være behov for tiltak som iverksettes samtidig, eller sekvensielt. Dette kan føre til en oppstykket hjelp for ungdommen, som således ikke blir tilstrekkelig for å få ungdommen tilbake slik at de kan fullføre videregående opplæring, sier hun videre.

Uklart ansvar for koordinering

Gjennom undersøkelsen ble ansatte i NAV og oppfølgingstjenesten intervjuet, og flere trakk frem praktiske utfordringer med å møtes som årsaker til få samarbeidsmøter. Samtidig ble de trukket frem at det ofte er uklart hvem som skal ha koordineringsansvaret, og således skal kalle inn til slike møter.

-Det må være avklart hvem som har dette ansvaret, noe som vil variere, og må vurderes i oppfølgingen av den enkelte ungdom, mener Fikkan.

Anbefaler samtykkeerklæringer

Utfordringer i forhold til taushetsplikt var også en av faktorene som ble trukket frem som årsak til at det ikke var bedre samarbeid rundt de unge. Riksrevisjonen anbefaler at en i større grad utnytter mulighetene som ligger i å innhente samtykkeærklæringer fra de unge. Dette kan være et viktig verktøy for å bedre samhandlingen rundt den enkelte ungdom, og kan bidra til å bedre både samarbeidet og informasjonsutvekslingen.

-Samtykkeærlæringer bør brukes i større grad, og vi har ikke hørt om ungdommer som sier nei til slike, sier hun.

Ungdomsteam

Riksrevisjonen trekker også frem at NAV noen steder har opprettet egne ungdomsteam, og at dette har gitt en styrket innsats for ungdommene.

-Ungdomsteamene er satt sammen av både kommunal del og statlig del av NAV, noe som kan føre til bedre samhandling mellom NAV sine tjenester. I tillegg ser vi at teamene har større ressurser, og at hver veileder har ansvar for å følge opp færre ungdommer. Dette gjør det mulig å gi en bedre oppfølging av den enkelte ungdom, avslutter Fikkan.

Kilde:

Riksrevisjonen. (2016). Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid, 3:9 2015-2016.

Anne Fikkan, avdelingsdirektør i Riksrevisjonen. (Foto: Riksrevisjonen)

Kommenter:

Mer om

arbeid.og.psykisk.helse barn.og.unge offentlige.publikasjoner

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen