Hardangervidda på langs - en vinterekspedisjon som medisin

Publisert: 13. juni 2016
Oppdatert: 13. juni 2016
P3300389

UTFORDRINGER: En vinterekspedisjon over Hardangervidda er et av tilbudene ved «Energiverket» i Kristiansand som inkluderer friluftsliv som en viktig del av aktivitetstilbudet til mennesker med utfordringer innenfor psykisk helse eller rus.  Foto: Jarle Føreland

UTFORDRINGER: En vintereksped...

Hardangervidda på langs - en vinterekspedisjon som medisin

Jeg møtte to av de som var med på ekspedisjon på vidda i 2016. Fra hvert sitt ståsted deler de sine opplevelser og noen av tankene bak aktiviteten de driver med - friluftsliv som psykisk helsearbeid.

FINSE STASJON. AVSTIGNING PÅ VESTRE SIDE! lyder det over høytaleranlegget på Bergensbanen en vinternatt 2016.

Klokka er 4:00. Det er mange minusgrader og mørkt da turdeltakere for «Hardangervidda på langs går» av toget og gjør seg klar for å gå ut på ski med 30 kilos pulk, i det nattsvarte fjellet. Turfølget er på start av årets vinterekspedisjon for  frilufts- gruppen ved Energiverket i Kristiansand. Målet er Haukeliseter, på den andre siden av Hardangervidda.

Etter kort tid glir Janne, Jarle, «Heidi» og «Nina» ut i mørket  på ski med hver sin 30 kg tunge pulk. Med er også  Jarle og Janne sine to unge Alaskan malamuter, Kompis og Frost. Hunder som er skapt for det røffe klimaet de begir seg ut i. Med seg har deltakerne det nødvendige for å kunne telte og leve i samme utfordrende fjellområde som både Roald Amundsen og Fridtjof Nansen brukte til å forberede seg for sine polarekspedisjoner. Etter noen timer gange i totalt vintermørke, kommer morgenen med soloppgang over Hardangerjøkulen til høyre, og vidda viser seg i all sin hvite prakt. Turen de skal gjennomføre er krevende, selv for godt turvante friluftsfolk.

Starten på eventyret

Hvordan i all verden kunne dere finne på å gjøre noe sånt?  Hvordan er det mulig? spør jeg og blir møtt med smil og lett latter.

Det er mai, 2016, og jeg møter to av dem som var med på turen: Jarle Føreland, fagansvarlig for friluftsliv ved Energiverket og Nina, deltaker i Ekspedisjonsgruppen og aktiv bruker av Energiverket. 

Nina forteller at det startet med kontakten hun fikk gjennom yoga og kafè på Energiverket, et av Kristiansand kommunes (psykisk helse og rus) aktivitetstilbud.

-På oppslagsveggen på kafeen hang det en lapp om en turgruppe som vekket min interesse. Jeg ønsket at noen skulle "dytte" meg inn i det, og at jeg skulle få muligheten. Men lappen forsvant og da følte jeg bare skuffelse. Heldigvis kom lappen opp igjen og da torde jeg ikke annet enn å meldte jeg meg på selv! Jeg føler meg heldig som får være med på dette. Det har også vært så rett tiltak til rett tid for meg, forteller hun.

Gradvise utfordringer

Første gang ute på tur opplevde hun 4,5 km lett gåtur som for langt.

-Etter å ha kommet i gang tok jeg bare tur for tur, og har sagt ja til hver utfordring de har gitt meg. Turene siden har vært gode holdepunkt og ble en del av meg selv etter hvert. Det å få lov til å komme når jeg har følt meg ganske dårlig, og se at det likevel går bra hver gang, er motiverende og har skapt tro på at jeg kan få det til. Det har aldri vært noen lange pauser, mer kontinuitet med stigning i tur-utfordringer hele veien. Først fikk jeg låne mye utstyr. Etterhvert har jeg investert i eget turutstyr, og da må jeg jo bare bruke det også! sier Nina, leende.

Da Jarle Føreland etter en del turer, begynte å snakke om en Hardangervidda-tur til vinteren, forsto Nina at alt det hun hadde gjennomført til nå og mestret, samtidig var en kvalifisering for en slik tur.

-At Jarle og Janne (Rommetveit) ønsket å ta meg med på vinterekspedisjonen og bekreftet at jeg ville klare det, gjorde at jeg selv ikke fikk rom for å tvile så mye heller. Jeg måtte bare stole på at de kan det de holder på med. Selv om jeg nok av og til har lurt litt på om Jarle er så smart som han virker, eller bare er litt «gal» når han foreslår nye utfordringer, forteller Nina.

Kvalifisering for Hardangervidda

-Du vet, det ligger mye forberedelse og trening bak å kunne reise sikkert på en slik tur. Vidda om vinteren, det er noe du må kvalifisere deg for, for der oppe, på Hardangervidda, er det ikke er mulig å «jukse» seg til en plass, forteller Jarle alvorlig.

Alle deltakere camper selvstendig, og det er en jobb - fra starten på dagen til du sovner i soveposen på kvelden etter å ha gjennomført dagens etappe.

-Det er mye fysisk og ikke minst mental jobbing med seg selv underveis på en slik tur. Alle typer følelser trigges. Du kjenner at du lever - og vet at du kan dø hvis du ikke gjør de riktige tingene eller har riktig utstyr, sier Jarle.

De har ikke skrevet ned noen plan for den enkelte, men som leder er Jarle bevisst på gradvis å flytte grenser for hva den enkelte har en tanke om å kunne klare. For eksempel ved å tilby fjellklatring 200 meter opp.

-Treningen er en jobb i å holde ut, mestre, samtidig som det er viktig å få kjenne på at dette er det gøy å holde på med, sier han.

Verdien av ekte skryt

Det er viktig å gi differensiert skryt på det nivået deltakere er.

-Vi blir gjennomskuet hvis vi gir skryt  brukerne ikke opplever er fortjent. Skryt for selvfølgeligheter, demper også effekten av ekte skryt. Når det er sagt, vi har en sjekkliste som tilpasses den enkeltes nivå.  Målet er hele tiden er å utfordre den enkelte så mye at de selv kan blir stolt over det de klarer.

Dagsrytmen på vintertur 

På en slik tur går de opp mot 4 km pr. time på ski med hver vår pulk. Rytmen er fast: 40 minutt gange og 5 minutter hvile, der de også må legge inn væske og næringsinntak.  De forbrenner opp mot 5000 kalorier hver dag, noe som setter krav til at alle spiser og drikker tilstrekkelig underveis.

-Det er i seg selv en utfordring når du er sliten, og vind og snø pisker rundt deg. Vi følger de merkede ledene for å kunne følge tidsplanen, men også for å kunne gå litt lengre hvis værforholdene blir krevende eller «white-out» oppstår (Himmel og snødekt bakke går i ett, avstand og orienteringsevne svikter). Den dagen vi krysset veien til Oslo var det for eksempel kolonnekjøring, mye snøfokk, kuling og svært lite sikt. Men, vi hadde også fantastiske dager med sol, blå himmel, og en fenomenal utsikt, forteller Jarle.

Sikkerhet og risiko

Risikovurderinger underveis i et så ekstremt miljø som dette kan bare læres over tid basert på kunnskap og erfaringer.

-Selv om deltakerne er godt trent og forberedt, er det er fortsatt noe vi som ledere må ta et spesielt ansvar for, sier Jarle.

Utfordringer underveis

Nina gruet seg på forhånd.

-Det er så vanskelig å danne seg et bilde av noe du aldri har gjort før. Dette var hinsides alt jeg hadde vært med på. Jeg var redd for ikke å tåle eller klare, selv om jeg visste at vi hadde øvd mye på forhånd, forteller Nina.

Da hun lå i soveposen første kveld, kjente hun seg helt tom. 

-Men så kom nysgjerrigheten. Hva skjer hvis jeg fortsetter nå? De første dagene var det tungt og jeg var redd for å tappes 100 %, og ikke klare neste dag. Formen varierer gjennom dagen, det er jo også ofte litt lite søvn på en sånn tur.

I realiteten ble hun sterkere både fysisk og psykisk i løpet av turen.

-Dette er noe du bare må oppleve for å kunne tro på det! Underveis gikk det sakte opp for meg at det ikke var noen forskjell på oss, og da fjellvandrerne vi møtte underveis.... Jeg var en av dem!

Nyttig erfaring

Jeg kan bruke det jeg har erfart videre på, nye turer. Det har også endret måten hun seg på seg selv og sine ressurser i livet for øvrig. Det er jo faktisk ikke så mange, som har gjennomført en sånn tur! Jeg tør å legge lista høyere nå og tenke at dette klarer jeg.

Planene for en ny tur er også klar. Det blir en ny høyfjellstur i høst, med Janne som leder og sammen en ren jentegruppe. Da skal Nina være en ressursperson for de andre deltakerne, noe hun synes er litt rart å tenke på når hun ser tilbake på året som er gått.

-Da blir det viktig at Nina gir de nye muligheten til å lære, utføre, prøve og feile. Hun har beveget seg fra å være en deltager til å komme i en veileder-posisjon, sier Jarle.

-Alle har ressurser

Overbevisningen om at alle har ressurser, men at noen trenger hjelp til å finne dem, ligger i bunnen, og mottoet «hvorfor være inne når alt håp er ute» gjenspeiler hvordan frilufsgruppa ved Energiverket tenker om dette.

-Vi tenner ikke fyr i et bål, men i selve livet her, når vi er ute på tur! Friluftslivgruppene er en god arena for mestring og utvikling. Deltakerne får naturopplevelser og mestring gjennom planlegging, trening, forberedelser og gjennomføring av ulike turer og opplevelser. Vi skal kjenne at vi lever og har det godt sammen ute i naturen. Det å tilhøre en gruppe er trygt og utfordrende på samme tid, sier Jarle.

Kontakten med livet

Jarle mener bestemt at det skjer noe med oss i møtet med fjellet, havet og bålet. Det er som om urmennesket vekkes til live.

-Vi mennesker har ikke utviklet oss i takt med teknologien. Vi har fortsatt et behov for å bruke oss, og ikke å være på en hybel medisinert livet ut. Jeg er redd for at vi ofte medisinerer vekk leve-følelsen. Satsningen på friluftsliv er medisinen. Vi driver jo ikke bare med friluftsliv som en aktivitet. Å satse og bygge på det friske i mennesker med bruk av friluftsaktiviteter bryter med det klassiske behandlingssynet vi fortsatt opplever i omgivelsene, sier Jarle ettertenksomt.

-Jeg tør å være mer «i livet mitt» nå

-Du får tro på at det går an å komme seg videre i livet etter å ha gjennomført en slik tur. Det motvirker og demper angst og negative tanker. Det er viktig og kunne skille på reel frykt og uhensiktsmessig bekymring, mener Nina.

Alle vil kunne føle redsel og angst i gitte situasjoner, og nøkkelen ligger i hvordan man håndterer eller møter det. For å komme videre i livet må man møte utfordringer, gjennomføre og opprettholde en fremdrift. Dette har Jarle tro på. Og, slik ser Nina det:  

-Det er viktig å velge ikke å gå med de negative følelsene, opplevelsene, men å tørre å gå videre og jobbe seg ut av det.  I dag tenker jeg at det stemmer når vi er på tur, og at det også har stor overføringsverdi til resten av livet for meg. Jeg tør å være mer «i livet» nå, som jeg har erfart at jeg tåler mye mer enn jeg trodde på forhånd, avslutter Nina.

Mrk. Deltakers navn er etter ønske erstattet med fiktive navn, bildene er godkjent for bruk i denne artikkelen.

Les mer:

Du finner en artikkel med tilknytning til denne aktiviteten på http://nordic-adventure-therapy.webnode.com/ under overskriften papers, thesis and reports. Gabrielsen, L. E., Rommetveit,  J., Føreland, J. & Olsen, I. A. (2016). Personlig utvikling i minus 20 grader. Psykisk helsearbeid på Hardangervidda - en case studie.TPH 13 - 34-44.Article.

Energiverket har nettadresse: https://www.kristiansand.kommune.no/energiverket

Nettverk for interesserte i friluftsliv brukt i terapi: http://nordic-adventure-therapy.webnode.com/

 

 

Ekspedisjon "Hardangervidda på langs" 2016.
Foto: Jarle Føreland
"Hvile"
Foto Jarle Føreland
"Morgen i camp"
Foto: Jarle Føreland
"Teltpakking i kuling"
Foto: Jarle Føreland
"Lunch"
Foto: Jarle Føreland
"Snøfokk"
Foto: Jarle Føreland
Takk

Takk til deltakere og ledere for «Hardangervidda på langs» 2016 for alle gode bidrag underveis i arbeidet med denne artikkelen.

Nettverk

Det finnes ett nettverk for de som driver med, eller er interessert i bruk av friluftsliv som terapi: Nordic Adventure Therapy.

 

Kommenter:

Mer om

friluftsliv fysisk.aktivitet behandling praksiseksempler recovery vest-agder

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen