Publisert: 22. mars 2020.   Endret: 31. juli 2020

14 DAGER I HJEMMEKARANTENE: Tvillingene Signe og Karoline (4) har hverandre å leke med. Mamma Hilde legger til rette, men er litt i konstant kriseberedskap, det er utfordrende. Forskning gjort på effekter av karantene tilsier at vi bør være oppmerksomme på mulige konsekvenser. (FOTO: Hilde Skofteland)

14 DAGER I HJEMMEKARANTENE:&n...

Karantene påvirker oss psykisk – dette sier forskningen

Karantene påvirker oss psykisk – dette sier forskningen

En fersk gjennomgang av tidligere forskningstudier viser at det kan være sammenheng mellom dårligere psykisk helse og karantenetid i mer enn ti dager.

- Jeg har knapt rukket å snakke med noen i telefonen. Dette er tøft. Det går jo på en måte, men jeg føler jeg hele tiden er i kriseberedskap for å få til en bra hverdag med barna mine. Strikken strekkes og det er lett å kjefte for mye. Innimellom har jeg også følt meg litt deprimert, og vært på nippet til å ringe noen, for å få hjelp, sier alenemor Hilde Skofteland.

Vi skal se at en gjennomgang av forskning bekrefter at situasjonen Hilde, og svært mange er i akkurat nå, karantene, er verdt å være obs på. Men, først en tur til Slemmestad via Messenger:

- Vi teller karantenedagene

I stuen til Hilde og tvillingdøtrene Signe og Karoline (4 år) er det fullt liv. To små jenter i myke koseklær synger og hopper på hver sin madrass i stuen. Den lille familien har sovet i telt, som på en afrikansk savanne i natt. Idyll, ja. Men, Hilde, som har aleneansvar for de to, må holde øynene på barna 24/7, planlegge nøye små turer ut, unngå andre. Annet arbeid er det umulig å få gjort. Det er ingen avbrekk.

Det er den 14 dagen i hjemmekarantene etter nærkontakt med en person smittet av koronaviruset, like etter at det spredte seg til Norge. Til vanlig får Hilde ofte besøk av sine foreldre, men nå er hun redd for at de skal bli smittet. Og, hvis hun selv blir syk, hva da? Hvordan skal hun da holde fortet?

Studier fra 10 land

Den ferske gjennomgangen av forskning på karantene ble publisert i The Lancet 26. februar, handler ikke om korona-pandemien vi er inne i nå, men 24 studier knyttet til andre epidemier. Studiene ble gjort ti land og inkluderte personer med SARS (11 studier), ebola (5), H1N1 i 2009-2010, også kalt svineinfluensa (3), MERS-CoV (2) og hesteinfluensa (1). Personer i karantene ble både intervjuet og fulgt opp over en lengre periode.

Forfatterne av rapporten peker på hvor viktig det er med informasjon til befolkningen, at frivillighet spiller vesentlig inn, at karantenetiden bør være kort og ikke forlenges, hvis det ikke er strengt nødvendig.

Negative psykiske effekter

Gjennomgangen viser at karantenetid over en lengre periode kan gi seg utslag i flere negative konsekvenser for vår psykiske helse. Dette kan være søvnmangel, frykt, sinne, symptomer på posttraumatisk stress, nervøsitet, forvirring og skyldfølelse blant annet.  

Mangel på forsyninger, kjedsomhet, stigma og økonomisk usikkerhet var noen av flere andre utløsende faktorer for de negative psykiske effektene av karantenetid.

Posttraumatisk stress måneder etter

Sammenlignende studier

Fem av studiene så på psykologiske effekter for personer i karantene sammenlignet personer som ikke satt i karantene.

En annen studie sammenlignet symptomer på posttraumatiske stress hos foreldre og barn som hadde blitt satt i karantene, med de som ikke hadde blitt det. Gjennomsnittskåren var fire ganger høyere hos barna i karantene. 28 % (27 av 98) av foreldrene i karantene rapporterte om tilstrekkelige symptomer for en traumerelatert psykisk helseforstyrrelse, mens 6 % (17 av 299) av foreldrene som ikke var i karantene gjorde det samme.

En annen studie tok for seg sykehusansatte spesielt, og viste at karantenetid kunne settes i sammenheng med symptomer på posttraumatisk stess så lenge etter som tre år senere.  

Fortsetter å unngå andre?

Studier av kun personer med karantenetid

Andre kvantitative studier rapporterte generelt om en høy forekomst av symptomer på psykisk helseproblemer.

Mange deltakere fortsatte med såkalt unngående atferd, etter at de hadde vært i karantene. Blant helsepersonell var det flere som fortsatte å minimere direkte kontakt med pasienter og de var også mindre konsentrert om arbeidet etter karantenetiden.

En studie knyttet til SARS viste at 54 % (524 av 1057) av personer som hadde blitt satt i karantene, unngikk folk som hostet eller nøs, 26 % (255) unngikk overfylte lukkede steder, og 21 % (204) unngikk alle offentlige rom i ukene etter karantenetiden var slutt.

Deltakere i en kvalitativ studie fortalte at det tok mange måneder før oppsøkte folkemengder igjen.

- Vil nok sitte i litt

Tilbake i stuen til den lille familien i Slemmestad:

-Jeg er ganske sikker på at dette vil sitte i oss litt i etterkant. Jeg tenker også på at mange som er alene, som nå i tillegg må unngå andre, kan komme til å oppleve dørstokkmila i ettertid. Det kan bli en fallgruve for samfunnet at vi blir mindre sosiale, sier hun.

Hilde lurer på hvordan barna vil påvirkes av karantenetiden. Sammen har de tre klart å fylle dagene med mye fint innhold, kreative aktiviteter og mulighet til å gå ut i naturen. Men, ikke alle har det slik.

-Jeg har tenkt på hvordan karantene må virke i familier hvor det ikke går så bra, der barn er utsatt for vold eller foreldre er i konflikt, sier hun.

Signe og Karoline, begge 4 år,  i hjemmekarantene

FOTO: Hilde Skofteland.

Begrense de negative effektene

Forfatterne av forskningsgjennomgangen peker på at det er viktig å sørge for at de som blir satt i karantene har en god forståelse av sykdommen det gjelder og hvorfor de skal være i karantene.

Det er ikke overraskende at det er psykisk belastende å være i karantene, men at gjennomgangen viser effekter måneder eller år senere, gir grunn til å overvåke konsekvensene av karantene og være bevisste om disse.

Tid spiller inn

Karantene er et nødvendig forebyggende tiltak ved store smittsomme utbrudd, som dette vi er inne i nå med Covid-19.

Forfatterne av forskningsoppsummeringen peker på at det er viktig kontinuerlig å vurdere å begrense lengden på karantenen til det som er faglig begrunnet innenfor varigheten av inkubasjonsperiodene. De råder også myndighetene til å holde seg til lengden på karantenen, og ikke forlenge den.

-Mye positivt også

Tvillingmammaen napha.no besøker (digitalt) synes informasjonen og mobiliseringen fra norske myndigheter har vært god. Det kan jo også hende det er annerledes med pandemien vi har nå, enn tidligere epidemier som forskningen har sett på.

Hun er selv optimistisk, selv om hun – og ingen andre heller - vet hvor lenge den uvanlige situasjonen skal vare.

-Det er jo positivt at vi tre opplever så mye sammen. Vi vil huske det senere, og ikke minst ser jeg all utviklingen hos barna. Så mye har skjedd på to uker.

 

Signe Amelie Skofteland, Hilde Skofteland og Karoline Skofteland Skofteland

FERDIG MED 14. DAGER KARANTENE: Signe, Hilde og Karoline holder humøret oppe. De blir intervjuet av napha.no på Messenger. (FOTO: Hilde Skofteland)

Se oppsummert forskning på karantene

Forskning om corona-pandemien

Forskning om ulike deler av corona-pandemien er stor, og Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget ei samleside med en database hvor man med enkle søk kan finne nyeste forskning om pandemien. Databasen finner du her.

Hjemmekarantene

Personer som er blitt satt i hjemmekarantene er friske, men har vært i en situasjon der smitte kan ha skjedd.

Dette gjelder for personer som er i hjemmekarantene: 

  • Skal ikke gå på skole eller jobb.
  • Personer som bor sammen kan omgås normalt.
  • Skal ikke ta lengre reiser innenlands eller reise utenlands.
  • Skal ikke ta offentlig transport.
  • Bør unngå steder hvor det er vanskelig å holde avstand.
  • Bør som hovedregel ikke oppsøke offentlige steder, slik som butikker og kafeer. Ved mangel på alternativer, kan du gå ut for å gjennomføre nødvendig ærender i butikk eller apotek, men sørg for å holde tilstrekkelig avstand (det vil si 1-2 meter) til andre og unngå kø.
  • Kan gå tur ute, men hold minst 1, og helst 2 meters avstand til andre.
  • Vær årvåken på egne symptomer. Ved feber eller luftveissymptomer, bør du isolere deg så snart som mulig.

Formålet med karantene er unngå smitte til andre før du selv utvikler symptomer.

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI)

Kommenter:

Mer om

forskning kunnskapsoversikter koronavirus nyheter koronakrisen.og.psykisk.helsearbeid barn.og.unge korona

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen