-Den viktigste bekreftelsen er at de fleste psykologer trives svært godt med kommunal helsearbeid og kjenner at de har den kompetansen som trengs i den kliniske hverdagen, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes. Hun har ledet utvalget bak rapporten om  klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene, som ble overrakt Psykologforeningen denne uka.

Rapporten setter søkelys på ansvar, oppgaver, forventninger og kompetansebehov først og fremst knyttet til utredning og behandling. Her forteller psykologene at de motiveres av å komme tidlig inn i hjelpeprosessen.

Alle kommunalt ansatte psykologer er spurt og 40% av disse har svart. I tillegg er erfaringer hentet inn på andre måter. Hensikten med rapporten har vært å kartlegge psykologenes behov i arbeidshverdagen, og hjelpe dem med å trekke opp grenser mot spesialisthelsetjenesten.

Ønsker å lære mer om lovverk

-Selv om mange kjenner at de mestrer jobben, etterspør de fleste mer helserettslig kompetanse. Det er mange lovverk som skal sjongleres i den praktiske hverdagen, sier Imenes.

En del opplevde behov for kompetanseheving innen arbeid med langvarige/sammensatte behov, identifisering av psykisk uhelse som følge av somatiske lidelser og kultursensitiv klinisk praksis.

Psykologene etterspør dessuten verktøy for å lage rammer for egn praksis, egnede, enkle kartleggingsskjema, brukermedvirkningsverkøy som FIT og tilgang til tidsskifter, artikler og nettressurser.

Diagnostisering og kartlegging i lavterskeltilbud

Det har hersket usikkerhet om i hvilken grad det skal kartlegges, utredes og diagnostiseres i lavterskeltjenester, og undersøkelsen viste at 64% av psykologene ikke brukte kartleggingsverktøy.

Utvalget anbefaler at det utarbeides en verktøykasse med relevante kartleggingsverktøy, at disse samlet og gjøres tilgjengelige. Praktiske eksempler på relevant bruk ligger som eget vedlegg i rapporten.

-Når det gjelder diagnostisering anbefaler vi å ta i kodeverket ICPC-2 i bruk  - det svarer på behovet for å gjøre enklere vurderinger av allmenne problemer  - og når vi har lite informasjon, sier Imenes.

Ønsker spesialisering

De som hadde spesialistutdanning følte seg tryggere på vurderingskunnskap, veiledning, selvadministrasjon og lovkunnskap enn de som ikke hadde det. Lang erfaring fra arbeid i kommunen syntes ikke å veie opp.  

-Vi fikk bekreftet at det er en fordel å være spesialist. Å stå i front er krevende, og det hjelper å ha jobbet på flere nivåer, sier Imenes.

Uklare rammer og rolle

–Å forstå rollen som psykolog i kommunen er utfordrende, den er ikke så avklart som i spesialisthelsetjenesten. Forventningene til hva psykologene skal gjøre, varierer også fra sted til sted.

Helsedirektoratet, spesialisthelsetjenesten, Fylkesmannen, befolkningen, og de kommunale tjenestene selv har forventninger til ansettelsene av psykologer. 1/3 av psykologene i undersøkelsen opplever rammene i kommunen som uklare.

-Men, det er mye støtte å hente i veilederne og faglige retningslinjer, sier Imenes

• Les også NAPHAs hefte Psykologer i kommunen - en medspiller (2016) med praksiseksempler, fagstoff og anbefalinger. 

Les hele Klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene - Rapport fra Psykologforeningens ad hoc utvalg