De fleste psykologer i kommunene trives og har kompetansen de trenger, men etterlyser verktøy, kompetanseheving og klarere rammer. Dette kommer frem i en ny rapport.
-Den viktigste bekreftelsen er at de fleste psykologer trives svært godt med kommunal helsearbeid og kjenner at de har den kompetansen som trengs i den kliniske hverdagen, sier psykologspesialist Anne-Kristin Imenes. Hun har ledet utvalget bak rapporten om klinisk praksis og kompetansebehov blant psykologer i kommunene, som ble overrakt Psykologforeningen denne uka.
Rapporten setter søkelys på ansvar, oppgaver, forventninger og kompetansebehov først og fremst knyttet til utredning og behandling. Her forteller psykologene at de motiveres av å komme tidlig inn i hjelpeprosessen.
Alle kommunalt ansatte psykologer er spurt og 40% av disse har svart. I tillegg er erfaringer hentet inn på andre måter. Hensikten med rapporten har vært å kartlegge psykologenes behov i arbeidshverdagen, og hjelpe dem med å trekke opp grenser mot spesialisthelsetjenesten.
-Selv om mange kjenner at de mestrer jobben, etterspør de fleste mer helserettslig kompetanse. Det er mange lovverk som skal sjongleres i den praktiske hverdagen, sier Imenes.
En del opplevde behov for kompetanseheving innen arbeid med langvarige/sammensatte behov, identifisering av psykisk uhelse som følge av somatiske lidelser og kultursensitiv klinisk praksis.
Psykologene etterspør dessuten verktøy for å lage rammer for egn praksis, egnede, enkle kartleggingsskjema, brukermedvirkningsverkøy som FIT og tilgang til tidsskifter, artikler og nettressurser.
Det har hersket usikkerhet om i hvilken grad det skal kartlegges, utredes og diagnostiseres i lavterskeltjenester, og undersøkelsen viste at 64% av psykologene ikke brukte kartleggingsverktøy.
Utvalget anbefaler at det utarbeides en verktøykasse med relevante kartleggingsverktøy, at disse samlet og gjøres tilgjengelige. Praktiske eksempler på relevant bruk ligger som eget vedlegg i rapporten.
-Når det gjelder diagnostisering anbefaler vi å ta i kodeverket ICPC-2 i bruk - det svarer på behovet for å gjøre enklere vurderinger av allmenne problemer - og når vi har lite informasjon, sier Imenes.
De som hadde spesialistutdanning følte seg tryggere på vurderingskunnskap, veiledning, selvadministrasjon og lovkunnskap enn de som ikke hadde det. Lang erfaring fra arbeid i kommunen syntes ikke å veie opp.
-Vi fikk bekreftet at det er en fordel å være spesialist. Å stå i front er krevende, og det hjelper å ha jobbet på flere nivåer, sier Imenes.
–Å forstå rollen som psykolog i kommunen er utfordrende, den er ikke så avklart som i spesialisthelsetjenesten. Forventningene til hva psykologene skal gjøre, varierer også fra sted til sted.
Helsedirektoratet, spesialisthelsetjenesten, Fylkesmannen, befolkningen, og de kommunale tjenestene selv har forventninger til ansettelsene av psykologer. 1/3 av psykologene i undersøkelsen opplever rammene i kommunen som uklare.
-Men, det er mye støtte å hente i veilederne og faglige retningslinjer, sier Imenes
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
