På Jæren Recovery College skal personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer ta i bruk sine styrker og muligheter, og fagfolk skal bli bedre i å støtte recoveryprosesser. Tilslaget fra Fylkesmannen på 2 millioner betyr utlysing av stillinger.
UTVIKLES UNDERVEIS: -Alt som skjer ved Jæren Recovery College vil være samskaping 50/50 mellom fag og erfaring, sier Tor Arne Riskedal i arbeidsgruppen for etablering. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
UTVIKLES UNDERVEIS: -Alt som skjer ved Jæren Recovery College vil være samskaping 50/50 mellom fag og erfaring, sier Tor Arne Riskedal i arbeidsgruppen for etablering. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
Recovery College er ikke en beskyttet tittel, men åtte kvalitetskriterer benyttes gjerne.
De tre viktigste er:
-Jæren Recovery College vil være noe annet enn en skole i tradisjonell forstand, og det er heller ikke et behandlingstilbud slik mange kjenner det, sier en av initiativtakerne, Steinar Trefjord ved Mestringsenheten i Sandnes kommune.
Rollen deltakerne kan gå inn i, er et vesentlig poeng med tilbudet.
Dette fremhever Tor Arne Riskedal, erfaringskonsulent i Time kommune. Han sitter også i arbeidsgruppen bak søknaden om å etablere Jæren Recovery College:
-Pasient er for meg et mer passivt begrep enn student. Studentrollen har i seg potensiale til å lære og utvikle seg, tro på egne ressurser og ansvar for egen progresjon, sier Tor Arne Riskedal.
Konseptet Recovery College kommer fra Storbritannia, der det i dag er rundt 70 slike skoler. Det første ble etablert sørvest i London i 2010. Fagfolk og personer med psykisk helseutfordringer former kursene sammen. Mange steder er Recovery College et senter med blant annet bibliotek. Imroc-senteret i England ser Recovery College som en kjerne i de siste ti års fremvekst av recoveryorienterte tjenester.
Arbeidsgruppen for Jæren Recovery College forteller at de ikke har satt noe tak for antall deltakere eller lengde på studium enda
-Kursene vil kunne være for fem eller 30 personer avhengig av type, og den enkelte kan ta et eller flere kurs. Vi vil starte med å utvikle noen kurs, og utvide etter hvert, sier Steinar Trefjord.
Fagfolk er også tenkt inn som deltakere på kurs og i kursutvikling.
-De vil kunne styrke sine ferdigheter i å støtte andres recoveryprosesser, sier Tor Arne Riskedal.
Det vil bli mange mulige roller å gå inn i på Jæren Recovery College.
-Vi vil trenge kursledere, lærere og veiledere, praktiske medhjelpere, etter hvert vil tidligere studenter kunne komme tilbake og videreutvikle tilbudet, sier Trefjord.
Coproduksjon gjennomsyrer allerede nå alt som har med colleget å gjøre.
-Alt skjer i samskaping 50/50 % mellom erfaring og fag. Fra prosjektbeskrivelser og utforming av stillingsutlysninger i etableringsfasen, til undervisning på de kommende kursene, er begge sider representert. Folk med fag- og erfaringsbakgrunn skal utfylle hverandre, fremhever Riskedal.
Flere steder i Norge er lignende tilbud på trappene. Bergen Recoveryskole fikk også nylig støtte (600 000), og Helse-Fonna-regionen med Karmøy kommune er allerede i gang. De startet recoverykurs 1. januar (med forskning- og utviklingsstøtte på 1, 5 millioner fra Extrastiftelsen).
Audun Pedersen, spesialrådgiver i psykisk helse i Bergen kommune, forklarer hvordan opptaket skal foregå til Bergen Recoveryskole.
-Den enkelte henviser seg selv eller søker, og inviteres til en samtale. Dette gjelder både brukere, pårørende og fagfolk som vil gå på kursene. Samtalen avklarer vi gjensidige forventinger og hvilke mål har med å ta kurset, sier Pedersen.
-Vi venter fortsatt svar på flere søknader for å starte tilbudet, men nå har vi midler til å jobbe det fram, sier Steinar Trefjord, rådgiver ved Mestringsenheten i Sandnes kommune.
Planen er et varig recoveryorientert tilbud i regionen. Kommmunene Sola Time, Stavanger og Sandnes, Mental Helse Sandnes, A-larm Rogaland, Crux oppfølgingssenter Sandnes og avdelingene ARA og Sandnes DPS i Helse Stavanger samarbeider om det fire-årige etableringsprosjektet.
-Vi skal straks lyse stillinger for prosjektledere i tilsvarende to årsverk, og disse skal representere henholdsvis fag- og brukererfaring, sier Tor Arne Riskedal.
Deretter skal de finne lokaler fysisk uavhengig av tjenestene som finnes fra før, og legge en plan for følgeforskning. Det siste er et kriterium for tildeling av midlene fra Fylkesmannen.
Recoveryskoler eller – college er spennende supplement til tradisjonell oppfølging. Det bygger bro til samfunnsliv og en verdsatt rolle i samfunnet, mener Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA.
-Å være deltaker og student framfor pasient innebærer en alminneliggjøring og forventninger om å ta ansvar. Prinsippet om samskaping tar erfaringskompetansen på alvor som likeverdig med fagkompetansen, og når personer med egenerfaring selv er involvert i arbeidet med å bestemme arbeidsform og temaer, er sjansen større for at kursene støtter opp under den enkeltes bedringsprosess, sier Almvik.
Recovery College er ikke en beskyttet tittel, men åtte kvalitetskriterer benyttes gjerne.
De tre viktigste er:
– Bli med i et fellesskap der du bidrar for deg selv og andre. Det kan ha større ringvirkninger enn du tror!
Den nasjonale ABC-kampanjen er rulla ut. Tre grep er sentrale, seier minister Vestre: Gjer noko aktivt, meiningsfullt og saman med andre
Koret, som får stadig flere medlemmer og drives av Frivillighetssentralen i bygda, rimer godt med ABC for god psykisk helse-modellen.
ABC for god psykisk helse er nå på full fart ut i kommunene
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?