Endret: 09. april 2019
Inger Hagen, daglig leder ved PiO-senteret

-Samarbeid med pårørende har vist at kvaliteten på helsetjenestene blir bedre. Det må være et samspill mellom brukere, pårørende og helsepersonell, sier Inger Hagen, daglig leder ved PiO-senteret. (FOTO: Ragnhild Krogvig Karlsen).

Må skille tydeligere mellom pårørendestøtte og -samarbeid

Må skille tydeligere mellom pårørendestøtte og -samarbeid

Vi vet at pårørende kan bidra til å heve kvaliteten på rus- og psykisk helsetjenestene, likevel har ikke fagfeltet lykkes i å inkludere dem som samarbeidspart enda.

-Den beste støtten til pårørende vil være å inkludere oss som samarbeidspart. Det vi er aller mest opptatt av, er jo at de vi er pårørende til skal få god hjelp, sier Inger Hagen, daglig leder i PiO-senteret.

Hagen holdt innlegg på Nasjonalt kompetansesenter for erfaringskompetanses toppmøte 10. mai. Hun referte til Helsedirektoratets sist oppdaterte pårørendeveileder, som hun mener kanskje kan bidra til en sammenblanding av arbeidet med å støtte pårørende og involvere dem som samarbeidspart.

-Jeg opplever at den ikke skiller disse rollene tydelig, sier Hagen til Napha.no.

Omsorg til feil tid 

I innlegget sitt trakk hun frem et grelt eksempel på at tjenestene kan være opptatt av pårørende, men ikke på den pårørendes premisser:

Da en mor ønsket å ta opp et spørsmål med en behandler, fikk hun ikke møte vedkommende, men derimot en kontaktperson for pårørende som skulle videreformidle dette. Deretter fikk hun en innføring om pårørenderollen, stress-sårbarhet og om hvor viktig det var å ta vare på seg selv som pårørende. Dette opplevde hun som svært nedlatende. Det hun hadde behov for var å snakke om behandlingen og medisineringen datteren fikk.

Får mange henvendelser

PiO-senteret får mange henvendelser fra pårørende som opplever frustrasjon over å ikke bli involvert.

-Det er vist at samarbeid med pårørende kan heve kvaliteten på tjenestene. Derfor bør innspillene våre bli lyttet til, sier Hagen.

Pårørende med nøkler

Et annet eksempel viser at pårørende kan sitte med nøkkelen:

Etter åtte år med poliklinisk behandling, hadde en mann på 40 år mistet kontakt med kona og barna, og tillegg hadde han mistet jobben. Den eneste han hadde, var etter hvert faren sin. Faren tok kontakt med sønnens behandler.

-Behandleren fikk helt sjokk. Han var ikke klar over alt som var rasert for personen han skulle hjelpe. Han hadde kun vært opptatt av samtalene. Dette førte til et godt samarbeid mellom de tre, dvs. mannen på 40, den pårørende faren og behandleren.

Støtte andre steder

Pårørende kan ha behov for støtte for sin egen del, men det må de få andre steder. For eksempel fra Frisklivssentralene, KIB-kurs, pårørendesentre og kommunens øvrige forebyggende tilbud til flere enn pårørendegruppen spesielt.

-I alle fall ikke fra de samme som gir behandling til den man er pårørende til, mener Hagen.

 

Kommenter:

Mer om

pårørende nyheter pårørendekunnskap nettverksmøter samhandling

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen