Publisert: 31. august 2017
Linda Svorken, psykolog i BUP og Bente Ødegård, psykolog i Tromsø kommune.

AKTUELT: – Kanskje avliver vi noen myter om BUP og kommunen gjennom at vi jobber sammen på denne måten, sier Bente Ødegård, psykolog i Tromsø (t.h.) Her er hun sammen med Linda Svorken, psykolog i BUP. FOTO: Kristin Trane/NAPHA

Kommunen og spesialisthelsetjenesten hjelper unge

Kommunen og spesialisthelsetjenesten hjelper unge

I Tromsø samarbeider kommune og spesialisthelsetjeneste om et team som gir rask psykisk helsehjelp til barn, unge og deres familier.

Tromsø kommune og BUP Tromsø vil sikre at barn og unge møter et tjenesteapparat som er faglig godt, samordnet og preget av kontinuitet mellom kommunen og helseforetaket. Derfor har de etablert et felles intervensjonsteam, «Raskere psykisk helsehjelp til barn og unge – lavterskelteam».

–Det hele startet med at Tromsø kommune deltok i KS’ læringsnettverk. Man så da behovet for å danne et slikt lavterskelteam for å fange opp dem som faller mellom to stoler, sier Bente Ødegård, psykolog i Tromsø kommune.

Les mer om psykologers rolle og ansettelse av psykologer i kommunene i heftet Psykologer i kommunen - en medspiller.

8.-9. november arrangerer NAPHA Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene

Stor verdi i å samarbeide tverrfaglig

Foruten Ødegård består teamet av Linda Svorken, psykolog i BUP, Sigrid Åse Lekve, klinisk pedagog fra BUP, og Mari Line Mikalsen, helsesøster i Tromsø kommune. Alle jobber i halv stilling inn i teamet. De har også en person i halv stilling for å ivareta administrative oppgaver. Tirsdager, torsdager og annenhver onsdag er de lokalisert sammen ved Sentrum helsestasjon.

Når NAPHA er på besøk, møter vi Ødegård og Svorken.

– Vi ser stor verdi i at kommunen og spesialisthelsetjenesten samarbeider så tett, og at teamet er tverrfaglig sammensatt, slår psykologen fra BUP fast. Oppstart for teamet var 1. februar 2016. Oppgavene lot ikke vente på seg.

– 2. februar begynte telefonen å ringe. Vi var egentlig ikke kommet helt i orden, og alle rammer var ikke lagt. Men vi heiv oss rundt, og med ett var vi i gang med veiledning til ulike instanser og samtaler med barn og foreldre, forteller de engasjerte psykologene.

Jobber tett sammen

I teamet jobber de ofte sammen to og to. De etterstreber alltid at det skal være en fra kommunen og en fra BUP som møter brukerne og instanser som skole, barnevern eller helsestasjon.

Ødegård understreker at fordelingen i teamet er viktig.

– Vi er to fra kommunen og to fra spesialisthelsetjenesten, og vi har ofte ulikt syn på sakene vi er i. Vi har kunnskap om to ulike systemer og utfyller virkelig hverandre. Og da ønsker vi også å møte barn og familier sammen, fastslår hun.

Hun mener det er nyttig for kommunen å jobbe så tett sammen med spesialisthelsetjenesten av mange grunner.

– BUP har en annen kompetanse enn kommunen, blant annet ved at den har grundigere utredningserfaring og erfaring med de alvorligste sakene. Jeg føler at BUP støtter opp om oss i kommunen gjennom dette samarbeidet. Veien til spesialisthelsetjenesten blir lettere for brukeren, vi kan få til et spesialisert tilbud med en gang dette er aktuelt.

Mer tilpasset hjelp

Linda Svorken har også inntrykk av at det at både kommunen og spesialisthelsetjenesten jobber sammen i teamet, gjør at mange unge får et tilbud som er bedre tilrettelagt for den enkeltes behov.

– Vi i spesialisthelsetjenesten vet godt hva som vektlegges i henvisninger i til helseforetaket, og gjennom at vi jobber sammen om dette, kan vi gjøre grundigere vurderinger slik at BUP får gode henvisninger. Vi siler også ut noen som vi ikke tenker skal til BUP. Flere foreldre har gitt tilbakemelding om at det er nyttig at jeg kan sjekke journaler fra BUP når de har samtykket til det, sier hun.

En stor del av jobben til teamet handler om å gi rask hjelp og å avklare videre gang i saker.

– Da er det fint både at det er kort vei inn til BUP, og at teamet har så god oversikt over kommunens instanser og tilbud. Tilgangen til lavterskeltilbud i kommunen blir også bedre. For eksempel er det mulig å få samtale med psykolog i løpet av kort tid, sier Svorken.

Totalt sett besitter teamet en bred, særegen kompetanse.

– Vi har et tverrfaglig blikk, uavhengig av hvor vi er på jobb. Den kliniske pedagogen blir for eksempel spesielt viktig i saker som involverer skolen, mens helsesøster tilfører teamet kompetanse på det somatiske. Hun kjenner også kommunesystemet veldig godt, har vært ute i felten på skolene og jobbet med all slags problematikk, knyttet til både foreldre og barn. Slik blir vi virkelig tverrfaglige og tverrinstitusjonelle, påpeker Svorken.

Viktig å ha med psykolog i kommunen

Helt fra starten av ble psykologkompetansen inn i teamet vurdert som viktig, og også det at man skulle ha med psykolog fra kommunen.

Ødegård har spesialisering i samfunnspsykologi.

– Det forebyggende arbeidet har hele tiden vært et innsatsområde for meg, og er også svært relevant i denne jobben, sier Ødegård. For øvrig ser hun at hun får brukt sin kompetanse på blant annet normalutvikling, risikofaktorer, utredninger og tidligere erfaringer som psykolog i kommunen i jobben.

Godt forankret tiltak

Temaet er organisert under etat for forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune. De fører sine journaler i kommunens journalsystem. Teamet er forankret på øverste ledernivå i både kommunen og BUP.

– Jeg føler at vi er ønsket fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen, og det er et viktig utgangspunkt for oss, sier Ødegård.

Barn med emosjonelle vansker

Teamets målgruppe er barn og unge med lette til moderate vansker, som angst, depresjon, atferdsvansker og konsentrasjonsvansker.

– De fleste barna vi kommer i kontakt med, har emosjonelle vansker. Mange lever imidlertid også i vanskelige livssituasjoner, og vi har hatt kontakt med ganske mange enslige mindreårige asylsøkere, sier Svorken.

Teamet henviser til spesialisthelsetjenesten eller bidrar til at det blir satt i gang tiltak i kommunen. De igangsetter også tiltak for barn og unge som står på venteliste i BUP, og som har behov for tilbud i ventetiden.

Kortidsintervensjon

Teamets hovedfunksjoner er å kartlegge psykisk helse og livssituasjon, avklare hva barnet og familien ønsker hjelp med, og vurdere hvor tilbudet bør gis. Terskelen er lav og ventetiden kort. De tilbyr kortidsintervensjon til barn og familier som vurderes til ikke å ha behov for mer enn et kortvarig hjelpetilbud.

Alle kan ta direkte kontakt med teamet, og de har ikke måttet operere med ventelister så langt. Tilbudet om kortidsintervensjon består av inntil fem samtaler eller møter, med vekt på kartlegging, selvhjelp, psykoedukasjon, rådgivning og veiledning.

– Noen ganger er det bare et behov for å drøfte på telefonen, andre ganger trenger barnet eller familien bare en samtale. Andre ganger igjen er det behov for lengre oppfølging, forteller Ødegård.

Er etterspurte

Det første halve året har de allerede rukket å ta imot omkring 120 henvendelser.

– Vi har ikke hatt behov for å satse mye på markedsføring for å få saker å jobbe med, sier psykologene lattermildt. For øvrig har de ikke hatt kapasitet til å ta inn flere saker enn de har hatt, så langt. Markedsføringen deres har hittil vært begrenset til at de har sendt informasjon til alle enheter i kommunen og i BUP.

– Til nå er det helsesøster, skole, barnehager eller andre instanser i kommunen som har tatt mest kontakt. En god del foreldre har også kontaktet oss direkte. De har da fått informasjon om oss fra andre instanser, forteller Ødegård.

Samarbeider bredt

Teamet har et bredt spekter av samarbeidsinstanser, skoler, barnehager, barnevern, helsestasjoner og PPT er kanskje de viktigste. Ofte bidrar teamet inn i utfordrende saker der de veileder og drøfter med ulike aktører i hjelpeapparatet. De har fått mange positive tilbakemeldinger på dette.

– Helsesøstrene for eksempel, de jobber mye alene og har ofte tunge saker. Flere har formidlet at det er så godt at vi kan komme raskt inn og bidra. De setter pris på å ha noen på laget med vår kompetanse og fleksibilitet. Mange blir overrasket når jeg som psykolog fra kommunen kan komme så raskt på banen. «Allerede nå torsdag, mener du?» – var det en som spurte nå nylig, forteller Ødegård engasjert.

Ambulerende team

Teamet skal jobbe sammen med barnas familier, nettverk og andre offentlige instanser. De legger vekt på å gi et tilbud ut fra der barn, unge og deres foreldre er. Teamet jobber derfor fleksibelt på ulike arenaer. Det kan være skole, barnehage, i hjemmet, på helsestasjon eller på fastlegekontor.

– Det er tydelig at denne fleksibiliteten er viktig for mange, kanskje særlig ved det første treffpunktet, sier Svorken.

Psykologene forteller at den ambulerende arbeidsmåten har vært spesielt viktig for barn og unge som ikke selv har ønsket kontakt i utgangspunktet.

–Når vi tar det første møtet på deres arena, senkes terskelen for mange. Det er ofte lettere å snakke med oss på et sted de er trygge. Noen setter også stor pris på det, de føler at vi virkelig bryr oss. Noen spør: «Vil du virkelig komme hjem til oss? Orker du virkelig det?»

Takknemlig mamma

Tilbakemeldingene teamet har fått fra samarbeidspartnere og foreldre, er mange og positive. Det blir verdsatt at kommunen og helseforetaket kan møte barn og deres familier sammen.

– Jeg opplever at folk synes det er ok at vi kan noe om begge systemene. Kanskje avliver vi også noen myter om BUP og kommunen gjennom at vi jobber sammen på denne måten, sier Ødegård.

Hun forteller at folk ikke alltid er så opptatt av hvem av dem som er fra kommunen, eller hvem som er fra spesialisthelsetjenesten.

– Det ulike vi kan bidra med, blir likevel ofte tydelig i mange saker. Senest i formiddag snakket jeg med en mamma som var så takknemlig for kontakten vi har. At jeg holder i trådene for dem, at vi bidrar raskt og forenkler prosesser med henvisninger. Hun satte pris på at vi er tilgjengelige når de trenger oss.

Les flere artikler om Psykologer i kommunene

Faghefte: Psykolog i kommunen - en medspiller

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla på skjerm eller last ned.

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene samhandling barn.og.unge

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen