Publisert: 03. april 2020.   Endret: 10. april 2020
Papirbåt flytende mellom smeltende snø

HØYEST BELASTNING I OSLO: De fleste kommunene har stabil kapasitet og opprettholder tjenester via telefon og nett. Men, landet rundt mangler noen utstyr, og mange er bekymret for de sårbare blant brukerne. NAPHAs spørrerunde gir et innblikk i status akkurat nå. 

Konsekvenser av Covid-19 for psykisk helsearbeid i Norge

Konsekvenser av Covid-19 for psykisk helsearbeid i Norge

Klarer tjenestene omstillingen? Har de kapasitet? Og hvordan ivaretar de brukere og ansatte? NAPHA bistår Helsedirektoratet med innblikk i status og konsekvenser av Covid-19 for kommunenes psykisk helse- og rustjenester.

 

For to dager siden kontaktet NAPHA et utvalg kommuner for en kort tilbakemelding. Vi spurte: 

  • Hva er statusen for kapasiteten innenfor psykisk helsearbeid i kommunene nå under pandemien?
  • Hvilken effekt har omorganiseringen av drift knyttet til covid-19 på psykisk helsetjeneste?
  • Hvilken effekt har de øvrige samfunnsinngripende tiltakene på evnen til å drive helsetjenester?

Til tross for kort svarfrist, var responsen overveldende. NAPHA mottok 76 svar fra til sammen 51 kommuner og bydeler, og alle fylker i landet er representert. Takk for at dere hjelper oss med å danne oss et bilde av situasjonen i praksis!

Stabil kapasitet i tjenestene

Omorganisering og omstilling av drift, har satt tjenestene i psykisk helsearbeid på prøve, både med hensyn til å omstille seg til endrede oppgaver, rutiner, nye arbeidsformer og å finne nye tekniske løsninger. Situasjonen beskrives til tross for dette som stabil og med bra kapasitet i de fleste kommunene. Tjenestetilbudet er redusert, men beskrives som forsvarlig. Nye og kjente personer kan kontakte tjenestene på vanlig måte for hjelp.

  • Det foretas kontinuerlige vurderinger og prioriteringer, og det gis oppfølging i tråd med disse.
  • Gruppetilbud, kurs, aktivitetssenter, treffsteder og arbeidstilbud er stengt inntil videre.
  • Individuelle samtaler og behandling tilbys over telefon, SMS og nett med videokonsultasjoner flere steder, samt ved samtaler på gåtur ute der det er nødvendig, etter gjeldende avstands- og hygieneregler. Besøk i hjem er minimert til bare det absolutt nødvendige.
  • Mange har lagt planer for karantene i omsorgsboliger for smittede personer med rusproblematikk og/eller psykiske problemer.

Spesialisthelsetjenestens beredskapstiltak og reduksjon i tilbud, parallelt med utskrivning av pasienter, beskrives som en utfordring, og kan føre til at enkelte blir stående i en svært sårbar situasjon.

Mange i ventemodus

Etter at koronatiltakene ble iverksatt var flere ansatte i reisekarantene. Spesielt i de mest utsatte områdene geografisk med smitte- og reisekarantene. Dette har nå roet seg. Mange kommuner opplyser at de er i «ventemodus» og bruker tid til å bygge beredskap for å håndtere en ev. økning i antall smittede.

Foreløpig er det foretatt noen omplasseringer av helsepersonell, spesielt sykepleiere til andre oppgaver, men ikke i et stort omfang. Psykisk helse- og rustjenester har til dels få ansatte og er derfor sårbare, spesielt i små kommuner, hvis flere ansatte omdisponeres til andre oppgaver.

Det er gjort grep for å redusere smittefare blant ansatte og for brukere, som bruk av hjemmekontor og inndeling av ansatte i mindre lag/team, som vekselvis har hjemmekontor. Helsedirektoratets råd og veiledere, samt retningslinjer for smittevern, følges.

Høyest belastning i Oslo

Oslo har landets høyeste forekomst av koronasmitte. I bydeler i Oslo hvor smitteforekomsten er høyest, opplever tjenestene allerede en ekstra belastning grunnet oppfølging av smittede brukere. Det gjøres her strenge prioriteringer for å hjelpe disse.

Det er store forskjeller mellom bydelene, og bydel Gamle Oslo har i skrivende stund 96 innbyggere som er smittet av koronaviruset. Til tross for belastningen meldes det om at det går overraskende bra, med stor dugnadsånd og stå på-vilje blant personalet.  De har håndtert store omstillinger, med etablering av akutte funksjoner som korona-telefon, smittevernteam og feberklinikker. Bydelene Alna og Stovner har også høye forekomster av smittede sammenlignet med folketallet. Dette er alle bydeler med mange minoritetsspråklige. På Oslo kommunes nettsider finner man informasjon på 19 språk, inkludert tegnspråk.   

Bekymret for sårbare personer

Det er bekymring for at de allerede mest utsatte personene blir enda mer utsatte og sårbare. Mange har nå mistet alt av tilbud som arbeid, aktivitet og andre gruppetilbud eller møteplasser. Dette kan medføre dårligere helsetilstand, ensomhet og isolasjon. For personer med tendens til isolasjon og unnvikelse, vil stengte tilbud forsterke og sannsynlig forverre lidelse over tid. Forhøyet smittefrykt hos mange brukere hemmer kontakt med tjenester, og begrenser annen sosial kontakt.

Det er en reell risiko for økning i antall selvmord.

Mennesker med rusutfordringer

Mange av landets kommunetjenester uttrykker spesielt bekymring for personer med rusutfordringer. Når tilgangen på stoff er/blir vanskeligere, kan det føre til at det blir eksperimentert med andre typer stoffer. Dette øker faren for overdoser, og gir økt symptomtrykk for psykiske lidelser.

Noen beskriver at rusavhengige som sliter med stofftilgang, reiser til Oslo for å handle der. Dette samsvarer også med hva byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, har sagt: - Oslo kommune har registrert at gruppen med tunge rusmisbrukere blir flere og at nye, ukjente individer har trukket til disse gruppene. (Skrevet av Knut Petter Rønne, NTB, 31.03.20)

Digitale fremskritt og mangler 

Mange kommuner har ikke teknisk utstyr til bruk i hjemmekontor, og mangler sikre løsninger og nødvendige lisenser for digital samtalebehandling. Tilfredsstillende tilgang til journalsystem er også utfordrende, men det søkes løst mange steder.

Disse endrede arbeidsformene har dessuten synliggjort et stort koordineringsbehov ved tverrfaglig samarbeid. Et mangfold av digitale plattformer byr også på utfordringer.

De tjenestene som er godt utstyrt med teknisk utstyr, digitale programmer og lisenser, ser at dette kan gi kapasitetsøkning for pasientgrupper som nyttiggjør seg denne tilnærmingen, både nå og for framtidens helsetjenester. Både ansatte og brukere/pasienter har vist en høy grad av omstillingskompetanse ved å ta i bruk nye teknologiske og digitale løsninger.

Mangel på smittevernutstyr

En annen utfordring for psykisk helse- og rustjenestene i kommunene, er at de ikke er prioritert ved tildeling av smittevernsutstyr. Dette vanskeliggjør forsvarlig direktekontakt og oppfølging for de som trenger det i hjemmet.

Samarbeid med spesialisthelsetjenesten

Det varierer i hvor stor grad kommunene og spesialisthelsetjenestene har tett kontakt om oppfølging, behandling og utskrivning i tråd med Helsedirektoratets prioriteringsråd.

Digitale plattformer nevnes også her som en utfordring. Det er komplisert når tjenestenivåene har ulike digitale systemer for journalføring, som f.eks. DIPS og Gerica, og dette øker faren for feil knyttet til pasientbehandling.

Det er problematisk dersom pasienter skrives ut fra psykisk helsevern, uten at det er etablert god kontakt med kommunale tjenester. Det kan medføre manglende oppfølging lokalt, og bli en belastning for de det gjelder og pårørende.

Flere kommuner påpeker også at det er et redusert antall henvendelser, både direkte fra innbyggerne og fra fastlegene.

Vi anbefaler å lese Helsedirektoratets prioriteringsnotatet som er sendt ut til landets helse- og omsorgstjenester.

Helsedirektoratet anbefaler blant annet tett dialog med brukere og pårørende: 

"Hvis tilbud om praktisk bistand, dagsenter, aktivitetstiltak og lignende nedtrappes eller stenges må kommunen sikre tett dialog med bruker og pårørende om situasjonen. Hvis pårørende får større omsorgsoppgaver, må kommunen trygge dem i denne situasjonen."

Det oppfordres også til bruk av frivillige organisasjoner:

"Det bør vurderes bruk av frivillige organisasjoner til nødvendig oppfølging av enkelte oppgaver."

 

 

 

 

Kommenter:

Mer om

koronakrisen.og.psykisk.helsearbeid korona koronakrisen nyheter rusproblem.og.psykisk.lidelse psykisk.helsearbeid.som.fag.og.praksisfelt

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen