Endret: 27. september 2019
Jose de Jager, psykolog fra Dokkum, Nederland

KREATIVT I SAMARBEID MED BRUKERNE: Jose de Jager bruker Virtual Reality-eksponering i behandling mot sosial angst, sammen med brukere med alvorlige psykiske helseutfordringer, som psykoselidelser og lignende. Dette er del av en studie, der flere behandlingssentre i Nederland deltar.  

Gode resultater med bruk av Virtual Reality i behandling

Gode resultater med bruk av Virtual Reality i behandling

En multisenter-RCT-studie i Nederland viser gode resultater med bruk av Virtual Reality i behandling for personer med alvorlige psykiske lidelser.

-Hvor mange folk vil du skal være på kjøpesenteret? Det er Jose de Jager som spør. Hun er psykolog ved et behandlingssenter i Nord-Holland og arbeider med et forskningsprosjekt.

-Vi prøver 15, svarer Robert.

Robert får behandling for angsten han opplever i sosiale situasjoner. Nå kaster han seg ut i en, for ham, svært skremmende situasjon. En mann kommer mot ham, mens han skal til å betale i kassen. Det virker svært truende.

Kroppen reagerer

Men, situasjonen er ikke virkelig. Robert ser og opplever den med VR-briller foran en skjerm. 

-Kroppen reagerer som om situasjonen var virkelig, selv om du vet at den ikke er det, sier Jose de Jager.

På EAOF-kongressen 5.-7. september i Verona, 2019, presenterte den nederlandske psykologen en fersk multisenterstudie, der 116 brukere har deltatt.

Moderat eksponering

VR-teknologi åpner muligheter der den det gjelder ikke har nytte av f.eks. tradisjonell kognitiv adferdsterapi, der reel eksponering kanskje blir for skremmende og det ikke oppnås effekt.  

-Vi testet dette som en ekstra tjeneste for brukerne, og min opplevelse er at vi med VR bygger en bro mellom brukeren og den vanlige verden, sier de Jaager. 

Nytt for alvorlige utfordringer

Dette er den første RCT-studien om VR som del av behandling for pasienter med alvorlig psykiske lidelser, som psykoselidelser og paranoia, så vidt de Jager vet. Studien Virtual-reality-based cognitive behavioural therapy versus waiting list control for paranoid ideation and social avoidance in patients with psychotic disorders: A single-blind randomised controlled trialer er tilgjengelig på ResearchGate. Tidligere har det vært forsket på VR i behandling av fobier og typer angst, som for eksempel høydeskrekk, i Nederland. I Norge er VR blant annet brukt i et prosjekt ved Sykehuset Innlandet for å hjelpe eldre med alvorlig depresjon.

Forsøk og resultater

Forskningsprosjektet De Jager arbeider med, startet for tre år siden. Brukerne fikk behandling to ganger i uken i åtte uker, totalt 16 sesjoner à 75-90 minutter, hvorav minimum 40 minutter var VR-eksponering. Sammen setter bruker og behandler opp situasjoner som kan trigge angst og paranoide opplevelser, de velger hendelser og karakterenes oppførsel.   

-Resultatene er gode. VR oppleves virkelig nok til å fremkalle angst, men uekte nok til at deltakerne takler å utsette seg for det. Etter en periode med flere behandlinger, ble paranoia faktisk redusert, sier De Jager.

Etter at de deltok i RCT-studien, har senteret der de Jager jobber, tatt i bruk VR i kognitiv adferdsterapi for personer med psykoselidelser og paranoia, men også andre former for sosial angst. 

Motstand fra behandlerne

Til tross for at VR-teknologi er på full fart inn på mange områder i samfunnet, samfunnsområder, ikke minst for å lære og forstå alt fra klimaendringer og samfunn til menneskers følelser, henger behandlingsapparatet innen psykisk helse litt etter.

Fem av Jose de Jagers kollegaer bruker VR m/ brukerne, men de 15 andre nøler.

-Fortsatt skremmes mange kollegaer av dette. Presset på å ta unna ventelistene er høyt. Det tar tid å bli kjent med utstyret og sette seg inn i en ny metode, sier De Jager.

-Spennende for meg

Men, særlig de yngre tar det i bruk. De Jager går på med glød.

-Dette er spennende for meg som terapeut, fordi jeg må være kreativ, og det er et samspill med pasienten, sier hun.

Pasientenes alder ser ikke ut til å spille noen rolle. En mann på 72 likte dette like godt som en på 15.

Robert, som vi ser film av i foredraget, blir spurt om han ville anbefale andre å prøve det. Svaret er ja.

Fleksibelt, men dyrt

I forskningsprosjektet samarbeider senteret i Dokkum med utviklerselskapet Clever, som skaper nye muligheter til å forme den kunstige virkeligheten. Med løpende programmering og tilpassing, blir teknologien veldig fleksibel i bruk, for den enkelte pasient og behandler. En innvending er at det er kostbart å ikke bruke standard programvare.

Noe for Norge?

Kjetil Orrem, faglig rådgiver i NAPHA, ser VR brukt på denne måten som relevant både for kommune-, spesialisthelsetjeneste og av private tjenesteytere i Norge, i all behandling/oppfølging hvor eksponeringstrening og behandling av angstlidelser er aktuelt. Innenfor RPH kan være et eksempel.

-Mulighetene for å repetere og endre situasjoner, omgivelser, mennesker (og deres atferd) etter behov, gir helt unike muligheter, sier han.

På sikt kan det senke terskelen for behandlere /hjelpere som er skeptiske til å bruke arbeidstid og ressurser på å bli med brukere ut på eksponering. Motstanden De Jager forteller om, mener han er som ved alt nytt.

-Også mer tradisjonell eksponeringstrening møtte mye motstand, ikke minst fordi det krevde at man jobbet på en helt annen måte, og dro behandlingen utenfor terapirommet. Kan man vise til effekt, vil behandlingsmiljøene gradvis komme etter, tror Orrem.

 

Vitenskapelig artikkel om studien

En vitenskapelig artikkel om studien ble publisert i The Lancet Psychiatry i februar, 2018. Disse er forfattere:

  • Roos Pot-Kolder, Vrije Universiteit Amsterdam
  • Wim Viling, University of Groningen
  • Chris Geraets, University of Groningen 
  • Harm Gijsman, Pro Persona 

 

Kommenter:

Mer om

e-helse teknologi alvorlige.psykiske.lidelser eaof-kongressen nyheter forskning vitenskapelige.artikler foredrag utland

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen