I en kronikk i Aftenposten roser Paul Møller dokumentarserien Stemmene i hodet fordi den forteller om schizofreni og psykose slik det kan oppleves. På dette feltet har forskningen sviktet, og dermed frembrakt få klinisk nyttige fremskritt, mener han.
Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise, skriver Paul Møller, dr. med. spesialist i psykiatri i denne kronikken i Aftenposten, 27.januar, 2017.
Møller har sett dokumentarserien Stemmene i hodet, som NRK viser fra og med 25. januar. Han mener den langt på vei tar for seg Schizofreni-gåtens helhet, ikke bare dens ytre uttrykk, men også hvordan psykose, halusinasjoner og stemmer oppleves innenfra.
Svært lite av forskningen som foregår om schizofreni og psykoselidelse tar for seg erfaringene som de som har lidelsen har, deres opplevelser.
-Det er grunnleggende for mennesker å forstå sine fysiske eller mentale sykdommer. Med hjelp til å begripe det som oppleves, er mye lindring og behandling oppnådd, skriver Møller.
Det foregår intens forskning på schizofreni og hjernen, men majoriteten av forskningsmidler går til høyteknologiske biomedisinske prosjekter. Så og si all forskning er rettet mot objektive fysiske forhold (..), til gener, hjerneavbildning, nervebaner og nervefuksjoner, kjemiske stoffer og medikamenter.
-Det viktigste, selve opplevelsen av psykosen forskes det nesten ikke på, skriver Møller.
Her er det snakk om en permanent skjevhet som fører til store kunnskapshull. Faget frarøves systematisk ny innsikt i schizofreniens fremste budbringer.Schizofreni forblir en gåte, og forskningen dermed i dyp krise.
I et blogginnlegg på napha.no har også psykolog Birgit Valla nevnt betydningen av å forskning på den enkeltes erfaringer: Viktig å knytte stemmehøring til den enkeltes erfaringer.
Les hele Møllers kronikk Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise i Aftenposten (abonnement).
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
