Psykologene Fredrik Hansen og Bibi Hj. Schjødt er ansatt for å jobbe med helse- og omsorgstjenester på et overordnet nivå i kommunen. De må kunne mye om kommunens tjenester og praksis.
RÅDGIVERE I BERGEN KOMMUNE: Psykologene Fredrik Hansen og Bibi Hj. Schjødt bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap og kompetanse kjent og tilgjengelig i prioriterings- og beslutningsprosesser på øverste kommunale nivå. FOTO: Bergen kommune
RÅDGIVERE I BERGEN KOMMUNE: Psykologene Fredrik Hansen og Bibi Hj. Schjødt bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap og kompetanse kjent og tilgjengelig i prioriterings- og beslutningsprosesser på øverste kommunale nivå. FOTO: Bergen kommune
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla på skjerm eller last ned.
Det er mange mulige innsatsområder for psykologer i kommunene.
Fredrik Hansen og Bibi Hj. Schjødt jobber i Byrådsavdeling for helse og omsorg, som rådgivere i kommunaldirektørens stab i seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune.
– Sammen med en bred og tverrfaglig fagrådgiverstab skal vi bidra til å ivareta og kvalitetssikre faglige perspektiv i helse- og omsorgstjenestene, inkludert folkehelsearbeidet, forklarer de.
Fredrik Hansen er medlem i Psykologforeningens spesialistutvalg i samfunns- og allmennpsykologi og kollega Bibi Hj. Schjødt er spesialist i samfunns- og allmennpsykologi.
De to forteller at de har et særlig ansvar for psykisk helse og for å inkludere den psykologfaglige kompetansen i seksjonens arbeid. Hansen jobber særlig rettet mot målgruppen personer med utviklingshemning og har god bruk for sin bakgrunn som psykolog i arbeidet med å utvikle dette feltet.
Byrådsavdeling for helse og omsorg har styrket satsingen på barn og unge, og Schjødt har et spesielt ansvar for å følge opp og utvikle feltet psykisk helsearbeid for denne gruppen. De synes begge det er inspirerende å inngå i en gruppe sammen med andre rådgivere med annen fagkompetanse. Seksjonen jobber aktivt med å få til godt tverrfaglig samspill.
Når NAPHA spør om hvilken kompetanse de har som er relevant i helsebyråkratisk virksomhet, svarer psykologene at de har en klinisk profesjonsutdanning og direkte erfaring med befolkningens hjelpebehov som det er viktig å synliggjøre også på et overordnet byråkratisk nivå.
– Psykologer har kunnskap om normalpsykologi og normalutvikling og hvordan mennesker og systemer fungerer og utvikler seg i samspill med miljø- og rammebetingelser. Vi kan identifisere ressurser, sårbarheter og potensial for endring når det gjelder både individ, familie, gruppe og system, og kan bidra med både analyse og endringskompetanse også i organisasjons- og tjenesteutvikling, forklarer de.
De har også forskerkompetanse og metaperspektiv som et grunnleggende element i både utdanning og fagutøvelse.
– Dette kommer til god nytte i en sånn jobb, sier de to.
Schjødt peker på viktigheten av å forstå kommunenes systemer i skjæringspunktet mellom fag, administrasjon og politikk.
– Det er viktig å kunne drive kunnskaps- og forskningsbasert faglig argumentasjon og å kjenne de formelle kravene og lovverket. Og man må ha god kunnskap om kommunens tjenester og praksis, sier hun.
Psykologene driver utrednings- og strategisk planarbeid i lys av de politiske prioriteringene og føringene. Og de jobber med å kvalitetssikre og legge til rette for gode, forsvarlige og likeverdige tjenester.
Som rådgivere er de i tett dialog med sine respektive fagfelt. Samtidig har de et overordnet blikk på de helhetlige helse- og omsorgstjenestene gjennom at de blant annet bidrar til praksisbeskrivelser eller statusmeldinger fra satsingsområder eller definerte tjenester.
Hansen og Schjødt synes det er interessant å få være med på å legge til rette for samfunnsstrukturer som fremmer flerfaglig samhandling, god psykisk helse og livskvalitet og bidrar til god psykisk helsehjelp for befolkningen.
– Vi får bidra til å gjøre psykologisk kunnskap og kompetanse kjent og tilgjengelig i prioriterings- og beslutningsprosesser på øverste kommunale nivå. Det er både inspirerende og utfordrende og oppleves som svært nyttig og meningsfullt arbeid for oss som psykologer.
Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla på skjerm eller last ned.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?