Individuell jobbstøtte (IPS)

IPS er en forpliktende samarbeidsmodell mellom NAV, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Målet er å hjelpe mennesker med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer, og eventuelt rusmiddelproblemer, ut i ordinært arbeidsliv.

I animasjonsfilmen over ser du hvordan IPS virker, gjennom historien til Simon.

Om Individuell Jobbstøtte (IPS)

IPS (Individual Placement and Support, på norsk Individuell Jobbstøtte) skiller seg dermed fra tradisjonell tilnærming til arbeidsrehabilitering for psykiske helseproblemer, som i stor grad har vært basert på arbeidstrening i skjermede virksomheter eller praksistrening i arbeidslivet uten ordinær lønn. IPS søker å ivareta FNs menneskerettigheter, som peker på at alle har rett til arbeid.

I IPS får brukeren individuell oppfølging fra en jobbspesialist, som er integrert i brukerens behandlingsteam. Et annet viktig særtrekk ved IPS-modellen er at tilbudet skal gis uten annen forutsetning enn at brukeren har et ønske om å være i ordinær jobb. I IPS skal en tidlig i forløpet starte med jobbsøking, brukerens ønsker og preferanser skal vektlegges, arbeidsperspektivet skal integreres i behandlerforløpet, og oppfølging av den enkelte brukeren skal være ubegrenset i tid og individuelt tilpasset.

Klikk på bildet under, og scroll deg gjennom en historie om IPS:

Dame som syr

8 prinsipper

IPS-programmene er basert på en samling sentrale prinsipper som må følges for å få ønsket effekt. Det er lagt opp til å måle/evaluere hvorvidt prinsippene følges, gjennom en IPS-kvalitetsskala/Fidelity scale. Se også Håndbok i kvalitetsevaluering IPS Supported Employment.

IPS bygger på følgende åtte grunnleggende prinsipper (Drake, Bond & Becker, 2012):

  • Alle som ønsker å jobbe, er kvalifisert for IPS (ingen ekskluderes)
  • Målet er ordinært, lønnet arbeid
  • IPS-tjenester er integrert med psykiske helsetjenester
  • Det gis tilpasset ytelses- og stønadsveiledning
  • Jobbsøkingen starter kort tid etter at en deltaker har uttrykt interesse for å jobb
  • Jobbspesialister bygger relasjoner til arbeidsgivere basert på deltakers ønsker
  • Individuelt tilpasset jobbstøtte har ingen tidsbegrensning
  • Deltakerens preferanser respekteres

Det er godt dokumentert at IPS modellen virker best dersom man forholder seg lojalt til prinsippene. Modellen er operasjonalisert gjennom en Fidelity scale (Bond, Becker, Drake & Vogler 1997).

IPS-tjenester i Norge

Det finnes i dag IPS-tjenester i alle fylker i Norge, men de dekker likevel langt fra hele befolkningen. De fleste IPS-tjenestene er knyttet til psykisk helse og rus-behandling i kommunen, distriktspsykiatriske sentre (DPS), eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) / Avdeling for rus- og avhengighet (ARA). Det vil her komme en oversikt over IPS-tjenester som regelmessig gjennomfører kvalitetsevalueringer etter IPS kvalitetsskala.

Virker IPS?

En forskningsbasert effektevaluering utført i Norge viser at 10 prosent flere med alvorlige og moderate lidelser kommer ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging. I tillegg rapporterer IPS-gruppen bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon enn kontrollgruppa, som fikk blant annet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AP).

De norske funnene støttes av en studie fra Sverige, hvor IPS-deltakerne fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere sammenlignet med tradisjonell arbeidsrehabilitering (Begerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund og Rinaldi, 2015)

En systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet, som inkluderte 38 studier viser at IPS trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak. Positiv effekt ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. I motsetning til den norske effektevalueringen viser oversikten at IPS muligens har liten påvirkning på livskvalitet, psykiske symptomer og behovet for innleggelse.

Se psykologspesialist Beate Brinchmann fortelle om IPS i innlegget «Sykt god til å jobbe», under oppstartskonferansen for inkluderingsdugnaden i 2018 (ca 2:20 min ut i sendingen):

 

Slik etableres og driftes IPS-tjenester

IPS Øst-Viken, Hadeland, Bodø, Bergen og Oslo utgjør et nasjonalt ressursmiljø for IPS i Norge, som blant annet jobber for gode og enhetlige maler for IPS-tjenestene. De har derfor gått sammen om å lage maler og verktøy for deg som jobber med IPS. Klikk deg gjennom lenkene under, og se om du finner noe som er til hjelp:

Verktøykasse for implementering 

Før man etablerer en ny IPS-tjeneste er det viktig å sette seg godt inn i IPS-metoden, og hva som kreves for å få en tjeneste med god kvalitet. I dette arbeidet bør man etablere kontakt med et av ressursmiljøene i Norge, og/eller en regional IPS-rådgiver i din region.

Ressurssentrene har i fellesskap laget en håndbok for etablering og drift av IPS-tjenester. Her vil du blant annet finne informasjon om de forskjellige stegene i implementeringen.

Metodeveileders verktøykasse

Metodeveileder er en sentral funksjon når det gjelder etablering og drift av IPS. Det er viktig at metodeveileder har en styringsgruppe bak seg, som har ansvaret for hvordan IPS-tjenesten implementeres, selv om det ofte er metodeveileder som håndterer dag til dag drift og utvikling i tjenesten. I dette arbeidet behøver metodeveileder flere forskjellige verktøy, som kan bidra til å skape struktur og oversikt:

  • Agenda teammøte. For ukentlige møter i jobbspesialist-teamet.
  • Presentasjon av case. Mal for drøfting av case i jobbspesialistteamet (Chicago-modellen).
  • Suksessfaktormalen. Mal for deling og læring om det som bidrar til suksess.
  • Plan og oppfølging jobbspesialister og team. Støtte for oppfølging av resultater og viktige nøkkeltall for den enkelte jobbspesialist og teamet.
  • Feltveiledning. Logg for oppfølging av jobbspesialister i kontakt med arbeidsgivere/ deltakere.
  • Oppfølging behandlingsteam. Skjema for kvartalsvis gjennomgang med ledere av behandlingsteam.
  • Registreringsskjema IPS. Et Excel-verktøy (ny oppdatert versjon) for å hjelpe teamet med å få oversikt over porteføljer og viktige nøkkeltall for hurtig jobbsøk, porteføljestørrelser, fordeling av porteføljen på behandlingsteam og arbeidsgiverkontakter, samt rapportering. 

Verktøy for å dokumentere

Det er viktig å dokumentere den jobbrettede oppfølgingen av deltakere i IPS. Det gjør det lettere for jobbspesialistene å dele informasjon med behandlere.  Mye av det jobbspesialistene dokumenterer skal også deles med behandlere i helsetjenestene, da de arbeidsrettede tjenestene er en del av behandlingstilbudet til pasienten/deltakeren. Dokumentene under skal primært legges inn i den elektroniske pasientjournalen.

  • Karriereprofil støttespørsmål. Støttespørsmål til kartlegging med deltakere.
  • Karriereprofil dokumentasjon. Dokumentasjonsskjema som kan legges inn i journalsystem i helse.
  • Skjema for åpenhet. Skjema for å kartlegge fordeler og ulemper, samt hva som konkret kan deles i møte med blant annet arbeidsgivere.
  • Jobbutviklingsplan. Plan og rammer for jobbutvikling, med løpende dokumentasjon og oppfølging av prosessen. Hovedsakelig dokumentasjon etter at kartleggingen er klar.
  • Jobbstøtteplan. Bygger på karriereprofilen, men operasjonaliseres for å planlegge oppfølging av deltakere som starter i jobb.
  • Avslutningsnotat. Notat med stikkord, når jobbspesialisten avslutter IPS-oppfølging.

Andre støttedokumenter 

Kvalitet og handlingsplaner

IPS-tjenester evalueres av trente evaluatorer en til to ganger årlig. De måles mot en egen kvalitetsskala, etter retningslinjer i Håndbok i kvalitetsevaluering IPS/Supported Employment. Etter en evaluering lager man en handlingsplan for forbedring.

Man kan også gjøre egenvurderinger av kvaliteten på sin IPS-tjeneste, som et supplement til den ordinære evalueringen. Se instruksjonsfilm om bruk av egenevalueringsverktøy, og arbeid med handlingsplan. 

Kontakt Karl Petter Gjeterud ved spørsmål om evalueringer.

Kurs i IPS

Arbeids- og velferdsdirektoratet tilbyr kurs i IPS, i samarbeid med NAPHA og Helsedirektoratet. Kursene er obligatoriske for jobbspesialister og metodeveiledere som jobber i en IPS-tjeneste.

NAPHAS rolle

NAPHA samarbeider med direktoratene om kunnskapsformidling og videreutvikling av individuell jobbstøtte i Norge. Derfor har vi nå laget en egen temaside om IPS, der vi samler kunnskap om individuell jobbstøtte. Her vil du finne blant annet reportasjer, forskningsartikler og informasjon om andre som jobber med IPS i Norge. Vi ønsker å være en kilde til kunnskap og inspirasjon. Dersom du har tips og innspill, ta gjerne kontakt med oss!

Nyttige kontakter

Fem IPS-ressursmiljøer

Fem erfarne IPS-miljøer utgjør et nasjonalt ressursfellesskap, der andre IPS-prosjekter blant annet kan komme og hospitere. Se og last ned Verktøy for deg som jobber med IPS, som ressurssentrene har laget. Bestill hospitering ved ett av de fem IPS ressurssentrene

Hvert ressurssenter har kontaktpersoner dersom du ønsker info om IPS, har spørsmål om hospitering eller vil vite hvordan ressurssentrene kan hjelpe deg i etablering av IPS-tjeneste eller eksisterende tjeneste.

Kontaktpersoner for ressursmiljøene:

Hadeland: Malin Bergseth, malin.bergseth@nav.no, 91 19 49 41. Nettside IPS Hadeland

Bergen: Susan Savides, susan.jennifer.savides@nav.no, 92 07 74 40

Bodø: Lene Hellesvik Hansen, Lene.hellesvik.hansen@nav.no, 99 44 88 64. Nettside IPS Bodø

Øst-Viken: Åsne Aarskog, asne.aarskog@nav.no, 476 65 624 

Oslo: Vibeke Erichsen, vibeke.erichsen@diakonsyk.no, 92 48 91 45

Regionale IPS-rådgivere

I tillegg prøves det fra 1. mai 2020 ut en ordning med heltidsansatte regionale IPS-rådgivere ved IPS Ressurssenter Nord og IPS Ressurssenter Oslo. Disse jobber på heltid med å rådgi både eksisterende og nye IPS-team, og kan ta grundigere veiledning, samtaler og oppfølging i sitt nedslagsfelt. For eksempel kan det være metodeveiledere som trenger hjelp til å styrke samarbeidet mellom NAV og helsetjenestene. Det kan være tjenester som er nysgjerrige på om IPS kan være noe for dem, og som trenger veiledning rundt dette. Et annet eksempel er ledere som trenger råd om god organisering av IPS-tjenesten. Se oversikt over hva de regionale IPS-rådgiverne kan bidra med.

Utprøvingen skjer på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Metodeveiledere, ledere i NAV/helse eller personer som ønsker å starte IPS-tjeneste kan ved behov for veiledning ta kontakt:

Bodø: Mads Kristian Johansen, mads.kristian.johansen@nordlandssykehuset.no, 40241549

Oslo: Camilla Kötterheinrich, camilla.kotter@diakonsyk.no, 95876079

Kontaktperson IPS i Arbeids- og Velferdsdirektoratet

Kine Nan Lium, kine.nan.lium@nav.no, 911 40 564

Kontaktperson i Helsedirektoratet

Randi Røed Andersen, Randi.roed.andersen@helsedir.no, 480 04 987 

Kontaktpersoner for IPS i NAPHA

Kjetil Orrem (faglig rådgiver): kjetil.orrem@napha.no, 977 44 088

Møyfrid Kjølsdal (faglig rådgiver): moyfrid.kjolsdal@napha.no, 918 46 874

Artikler om Individuell jobbstøtte (IPS) (85)
Filtrer artikler
  • Nyheter
  • Praksiseksempler
  • Blogg
  • Vitenskapelige artikler
  • Verktøy
  • Reportasjer
  • Brukererfaringer
  • Forskning
  • Multimedia
  • Offentlige publikasjoner
  • Prosjektrapporter
  • Video