-Unge og eldre kommer innom for sosialt samvær, arrangement, eller for å senke skuldrene. Kultursenteret skaper glede og engasjement i vår kommune.
GODT FOLKEHELSEARBEID: -Innbyggerne i kommunen vår var med på å utvikle Meieriet Kultursenter, og alle deler av befolkningen bruker nå senteret. Jeg tror det forebygger ensomhet, sier Jann-Magne Kasteng Jakobsen. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning)
GODT FOLKEHELSEARBEID: -Innbyggerne i kommunen vår var med på å utvikle Meieriet Kultursenter, og alle deler av befolkningen bruker nå senteret. Jeg tror det forebygger ensomhet, sier Jann-Magne Kasteng Jakobsen. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning)
På Leknes bor det rundt 3500 personer. I hele Vestvågøy kommune ca. 11.400.
-Eldre, voksne, barn og unge. Alle har de tilbud på Meieriet Kultursenter, og mange bruker det aktivt, sier Jann-Magne Kasteng Jakobsen. Kasteng har jobbet med å utvikle Meieriet kultursenter på Leknes i Lofoten gjennom flere år.
For noen år siden var bygget kun et skall. Et nedlagt meieri.
-Siste telling viste at Meieriet Kultursenter hadde 200 000 besøkende i løpet av ett år. Dette er ikke 200 000 unike brukere, men det antallet personer som passerte inn dørene her i løpet av 2018. Det er utrolig å tenke på. Fra ingenting, så har vi fått dette!
Han slår ut med armene, der vi står på biblioteket, oppe i senterets 2. etasje. Det er stor takhøyde her. Ikke bare i overført betydning, også bokstavelig.
-På 1950-tallet var dette et meieri, og arkitektene har tatt vare på det beste ved de gamle rommene. Det føles lett og luftig å være her inne, sier Kasteng.
Hit kan folk bare komme og være.
-Terskelen er lav. Man kan sette seg med ei avis eller et tidsskrift på biblioteket og bare være. Uten å bruke en krone. Samtidig er også dette et sted der det skjer mye, og stadig kommer til å skje mye, ut fra hva innbyggerne våre finner på, sier han.
For fire år ble folkehelsekoordinator Nora Warhuus Samuelsen ansatt i Vestvågøy kommune.
-Vi hadde jobba med planene lenge før hun kom, men hun ga det en ekstra boost. Nora foreslo at vi skulle invitere innbyggerne inn til rådslag, for å høre hva de mente senteret skulle inneholde. Vi syntes det var et bra forslag. Og det som kom frem da har gitt helt konkrete resultater, sier Kasteng.
Tre, fire ungdommer med rullebrett forlater bygget og går ut i sola. I en av sittegruppene på biblioteket nede, sitter fire kvinner med hijab og snakker ivrig sammen.
-Snart kommer en gjeng eldre karer for å spille bridge. De møtes to ganger i uka. Det er flott at dette ikke bare er blitt et sted for den yngre garde, sier Kasteng. Ukentlig er det dans for eldre i bygget. Eldre bistår barn med leksehjelp.
-Biblioteket arrangerer også debattkvelder her, ut fra hva som rører seg i kommunen og tiden. Nylig møttes to ordførerkandidater til duell. Og folk kommer!
Meieriet Kultursenter har også kulturskole, fritidsklubb og kunstgalleri/ turistinformasjon. Samt kafe.
-På galleriet stiller lokale artister ut kunst. Vi har to kinosaler, øvingsrom for lokale kor og band, samt keramikkverksted, tegne- og kunstrom for kulturskolen. Vi har også danserom og konsertsal, sier Kasteng, som nå fungerer som arrangementssjef på senteret.
På bare tre år har kultursenteret blitt et selvsagt møtested på Leknes. Et sted der folk treffes og gjør ting sammen.
-Hva det gjør for innbyggernes trivsel og psykiske helse å ha et sånt møtested, har ingen ikke forsket noe på, så langt. Men det er lett å tenke seg hva det betyr, når du ser den store aktiviteten her, og alle folkene som bruker stedet. Det forebygger nok ensomhet, tror Kasteng.
Nå ønsker han helsevesenet velkommen inn. Skoleetaten også.
-Siden senteret har lang åpningstid, fra åtte på morgenen til ti på kvelden, blir det et sted ungdommer henger. Vi ser gjerne at det kunne vært drevet forebyggende arbeid her, men det er ikke vårt felt.
-Jeg skulle ønsket at helsestasjon for ungdom kunne kommet hit; gjerne også skole-folk, som for eksempel miljøterapeuter og rådgivere.
Han tenker de kunne fanget opp ungdommer som henger på kultursenteret, i stedet for å være på skolen. -Det praktiske, med kontorer osv., må vi klare å fikse, om det blir aktuelt.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?