I en tid med mye usikkerhet og store psykiske påkjenninger, er det viktig at den psykiske helsesituasjonen hos den enkelte pasient både overvåkes og følges opp av behandlerne. Center for the Study of Traumatic Stress (CSTS) i USA har utarbeidet en enkel guide for behandlerne.

Holde seg oppdatert

Det er viktig å holde seg oppdatert om situasjonen og utviklingen gjennom gode og oppdaterte kilder, som Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Dette for å kunne gi pasientene så presis informasjon som mulig fortløpende. 

Pasientopplæring

Helsearbeidere står i en unik posisjon til å påvirke pasientatferd for å beskytte pasient, familie og folkehelse. Pasientopplæring spiller en viktig rolle for å utvikle kunnskap om viruset, som igjen demper negative emosjonelle reaksjoner under denne vanskelige tiden. Denne opplæringen skjer i ulike faser, fra grunnleggende hygieneråd for håndvask og hoste, til mer komplekse medisinske anbefalinger for forebygging, diagnose og behandling. Gi beskjed om hva pasienten eller organisasjonen bør gjøre for å redusere risikoen for spredning. Her har også Folkehelseinstituttet laget en samleside for råd og informasjon til befolkningen om koronavirus. Siden gir blant annet råd om hvordan den enkelte kan forebygge smitte, hva de som har vært på reise bør gjøre hvis de blir syke, samt hvilke tiltak vi ikke anbefaler og hvorfor.

Korrigere feilinformasjon

Med mange ulike sosiale medier kan feilinformasjon om viruset spres raskt og enkelt, og samtidig forårsake unødvendig uro. Hvis pasienter introduserer behandlerne for unøyaktig informasjon om korona-utbruddet, så er rask korrigering og henvisning til våre viktigste folkehelsekilder viktig for å unngå unødvendige bekymringer.  

Minske tiden i media

Utviklingen av korona-pandemien dekkes nærmest kontinuerlig av mediene, gjennom hele døgnet. Forskning viser at overdreven eksponering for nyheter om stressende hendelser kan føre til negative psykiske helseutfall. Når man har oppdatert seg på utviklingen gjennom våre viktigste kilder for folkehelsearbeid, anbefales det at man kobler ut. Dette gjelder både behandlere og pasienter.

Forutse og gi råd om stressreaksjoner

Emosjonelle reaksjoner er vanlige i sammenheng med usikre og potensielt livstruende situasjoner, som for eksempel denne korona-pandemien. Her er noen viktige råd:

• Det første viktige grepet for å dempe pasientenes stressnivå er å erkjenne at det faktisk eksisterer, og samtidig normalisere det. For eksempel si "Jeg ser at du er stresset, og det er forståelig. Mange mennesker føler det slik akkurat nå".

• Lær pasienter å kjenne igjen tegn på uro. Dette kan være bekymring, frykt, søvnløshet, konsentrasjonsvansker, mellommenneskelige problemer, at man unngår visse situasjoner på jobb eller i det daglige, uforklarlige fysiske symptomer, samt økt bruk av alkohol eller tobakk. Dette vil hjelpe pasientene til å bli mer klar over sin psykiske helsetilstand på et tidlig tidspunkt, og samtidig ta de nødvendige grep før problemene blir enda større.

• Diskutere strategier for å redusere stressnivået i nødsituasjoner:
  • Vær forberedt, gjerne ved å lage planer for hvordan man som enkeltperson eller familie skal leve i en slik krisesituasjon. 
  • Etablere gode vaner for forebyggende tiltak hver dag (eks. hyppig håndvask).
  • Etablere gode rutiner for et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.
  • Snakk ofte med nærmeste familie om bekymringer og utfordringer.
  • Engasjere seg i hobbyer eller aktiviteter, om enn i nye former, for å holde humøret oppe.
• Hvis en pasient viser tegn til alvorlig emosjonelle stressymptomer, eller har en diagnostiserbar psykisk sykdom, oppsøk spesialisert psykisk helsehjelp.

Ta vare på deg selv og dine nærmeste

Helsearbeidere selv er ikke fritatt fra å oppleve egne emosjonelle stressymptomer under krisesituasjoner, og dette kan forverres ved å ta vare på syke pasienter. Sørg for at de grunnleggende behovene som behandler blir oppfylt, inkludert nok mat, drikke og søvn. Ta en pause når trenger du det, for å kunne holde ut lengre. Har man lange vakter med stort press, kan det være beroligende å av og til snakke med sine nærmeste. Øv deg selv på strategiene nevnt ovenfor for å redusere stressnivå og uro.

CSTS har også laget en oversikt over psykologiske effekter av karantene, med råd om hvordan håndtere disse.

• Les også på napha.no: Karantene påvirker oss psykisk – dette sier forskningen