Nye tall viser at det fortsatt er stor variasjon i tjenestetilbud og arbeidsmåter i ambulante akutteam.
Artikkelen "Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre - en oppfølgingsstudie" (Karlsson, Borg & Emaus, 2012) er en oppfølging av artikkelen "Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre" (Karlsson, Borg & Sjølie, 2011). Sistnevnte artikkel oppsummerte en kartlegging av antall etablerte ambulante akutteam i Norge i januar 2010, samt hvilke arbeidsmåter som var mest sentrale i teamene. Hvordan var situasjonen ett år etter?
Den nye artikkelen har som målsetting å sammenlikne nøkkeldata i studien fra 2010 med tilsvarende data fra 2011. I tillegg berører studien spørsmål knyttet til teamenes kompetanse, veiledningstilbud, og evaluerings- og forskningsaktivitet.
51 av landets 79 distriktspsykiatriske sentre (DPS) hadde i 2010 ambulante akutteam, med betydelig variasjon i tjenestetilbud og arbeidsmåter. Studiet fra 2011 viste en økning med 10 nye team. Variasjonen i tjenestetilbud og arbeidsmåter var fortsatt stor.
Et interessant funn fra 2011 var reduksjonen i antall team som samarbeider ofte med pårørende. Dette til tross for at samhandling og støtte til pårørende er et sentralt satsingsområde hos helsemyndighetene.
De nye spørsmålene knyttet til kompetanse, veiledning og FoU-aktiviteter viser at det er stor tilgjengelighet av psykologer, psykologspesialister, psykiatere og leger. Teammedarbeiderne har også god tilgang på kompetanseheving gjennom videreutdanninger. Flesteparten av teamene gjennomfører systematisk evaluering av eget arbeid, men har ikke forskningsaktivitet.
Det er formulert tunge helse- og sosialpolitiske mål om en trygg, tilgjengelig og fleksibel psykisk helsetjeneste til befolkningen i Norge (Helsedirektoratet, 1985). Ambulante akutteam er tenkt som et sentralt bidrag til realisering av disse målene. Artikkelen synliggjør imidlertid et behov for enda mer forskning på ambulante akutteam i norsk kontekst.
Hva er "best practice"? Hvordan skal man legge til rette for forskningsbasert kunnskap om organisasjonsstrukturer, arbeidsmetoder og brukererfaringer, for å gjøre variasjonene i tjenestetilbud og arbeidsmetoder mellom teamene mindre? Denne artikkelen påpeker viktigheten av utvidet kunnskap om samhandling, for å gi en mer helhetlig akutt psykisk helsetjeneste.
Artikkelen kan kjøpes fra www.idunn.no
Abonnenter kan lese artikkelen her
Helsedirektoratet (1985): Nye alternativer i psykiatrien. Oslo. Helsedirektoratet.
Karlsson, B, Borg, M. & Emaus, H. (2012): Ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre - en oppfølgingsstudie. Nordisk Sygeplejeforskning, 4 (2), 283-296. Universitetsforlaget.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Sørøst-Norge på napha.no.
Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
