Publisert: 25. mai 2016.   Endret: 25. mai 2016
Vet du at Rask psykisk helsehjelp kan hjelpe folk i arbeid

KJENT I BEFOLKNINGEN? Helsedirektoratet startet i 2012 opp med pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp, for at kommuner skulle tilby befolkningen lavterskeltilbud for angst og depresjon. 23 pilotutgaver er i gang, og blir evaluert.

Vet du at Rask psykisk helsehjelp kan hjelpe folk i arbeid?

Vet du at Rask psykisk helsehjelp kan hjelpe folk i arbeid?

Spørsmålet er verdt å stille etter å ha sett på resultatene fra TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016, en undersøkelse som kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 ble utarbeidet for første gang i år, og er en uavhengig, syndikert undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Et av spørsmålene de stiller seg er er om tilbud som «Rask psykisk helsehjelp» er tilstrekkelig kjent.

Resultat fra TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016

  • Hele 77 % av befolkningen mener at behandlingstilbudet innen psykisk helse må styrkes
  • 34 % mener vi må styrke arbeidet med psykisk helse i arbeidslivet
  • 33 % mener psykisk helse må innføres som eget fag i grunnskolen
  • 39 % er ukjent med hva som tilbys
  • 13% vurderer at tilgjengeligheten på psykisk helsehjelp i sin kommunehelsetjeneste som god

Det er et tankekors at bare én av ti vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god. Risikerer vi at folk som trenger det, ikke får nødvendig helsehjelp?

Hvorfor Rask psykisk helsehjelp?

Behandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp bygger på et prinsipp om at ikke alle som trenger hjelp for psykiske lidelser, trenger langvarig behandling. Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp kan være svært effektfullt ved lettere og moderate psykiske vansker.  

Med bakgrunn i at angst og depresjon er en vesentlig årsak til sykefravær og redusert livskvalitet for mange mennesker, har det vært et viktig helsepolitisk grep å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene for alle over 16 år med behandlingstilbud for personer med mild og moderat angst, depresjon og søvnproblemer.

Styrke arbeidsevne og forhindre langtidsfravær

Tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Det kreves ikke henvisning fra lege, men fastlegen vil være en viktig samarbeidspartner i likhet med øvrige relevante tjenester som DPS/Spesialisttjenesten, NAV, arbeidsgivere m.m.

Målet er å gi direkte hjelp til flere personer uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Å styrke arbeidsevnen og forhindre langtidsfravær for de som er i jobb er et vesentlig mål.

Over 45 000 fra sykemelding til arbeid i Stor-Britannia

Rask psykisk helsehjelp bygger på den britiske modellen ”Improved Access to Psychological Therapies” (IAPT). Behandlingstilbudet baserer seg på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi. Rapporten IAPT three-year report - The first million patients kan lastes ned.

Etter tre fullfinansierte år oppnådde de følgende resultater: 

  • Over en million mennesker har begynt i behandling, 680.000 har fullført
  • 45 % er blitt frisk, 65 % opplever vesentlig forbedring av sin psykiske helse.
  • Over 45.000 har gjennom IAPT gått fra sykemelding og trygd til arbeid
  • Nær 4.000 nye behandlere er utdannet
  • En grunnleggende omlegging av behandlingstilbudet for barn og unge er initiert

Erfaringer i Norge  

Rask psykisk helsehjelp  i Norge evalueres av Folkehelseinstituttet. Ser man på de foreløpige erfaringene fra pilotene Rask psykisk helsehjelp i Norge, virker resultatene svært lovende og faktisk bedre enn i England.

I kontakten NAPHA har hatt med pilotene, viser de til at tett samarbeid mellom den sykemeldte, fastlege, arbeidsgiver eller studieleder, og NAV, er viktig. Det forhindrer sykemelding eller hjelper deltakerne å vende tilbake til jobben sin. De melder også om at jobbfokusert kognitiv veiledning øker arbeidsdeltakelsen.

Særlig viktige trekk

Deltakerne fremhever følgende trekk ved tjenestetilbudet som særlig viktige:

Den korte ventetiden i pilotene for Rask psykisk helsehjelp er essensiell også med tanke på at problemene ikke får satt seg, men raskt blir tatt grep om. Dette er særlig viktig når man vet at terskelen for å komme tilbake i jobb stadig blir høyere og vanskeligere å overvinne ettersom dagene som sykemeldt går.

- Gir gevinst for arbeidslivet

Da Helsedirektør Bjørn Guldvog 11.april i år, holdt sin nøkkeltale - en refleksjon på årlige nøkkeltall, la han vekt på at satsing på befolkningens psykiske helse gir stor gevinst for arbeidslivet. I talen sa han blant annet at sykdommer som utgjør mest for arbeidslivets kostnader er psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Han viste til at dette utgjorde 28 % av sykdomsbyrden og 56 % av produksjonstapet i Norge. Guldvog mente at det for arbeidslivet er helt vesentlig at vi satser spesielt på psykisk helse og muskel- og skjelettlidelser, siden det er der de aller største gevinstene ligger i forhold til produksjonen i samfunnet.

 

Kilder:

 

Kommenter:

Mer om

rask.psykisk.helsehjelp arbeid.og.psykisk.helse helsefremming.og.forebygging folkehelse

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen