Forskning og klinisk arbeid rundt samers psykiske helse er et spenningsfylt område. -Vi har ikke en kjedelig dag på jobb, sier FoU-rådgiver ved SANKS, Renathe Aspeli Simonsen.
Når NAPHA møter henne, er hun rødøyd. Hun har nettopp hatt en lang reise hjem til Karasjok fra Östersund, der hun og SANKS-kollega Snefrid Møllersen har undervist svenske leger i spesialisering.
-De skal bli psykiatere. Vi underviser på det norske legestudiet også. Og på sykepleie- og psykologstudiet, sier hun.
Det forskes stadig på SANKS, som har nasjonale kompetansesenterfunksjoner innen psykisk helsevern og rus for hele den samiske befolkningen i Norge. I løpet av seks år har forskere tilknyttet kompetansesenteret produsert hele seks doktorgrader. De fleste forskerne har kombinertstillinger, og jobber klinisk med pasienter i tillegg til forskningsaktiviteten.
Skal få like god behandling som andre
Aspeli Simonsen underviste de kommende psykiaterne i Östersund om sykdomsforståelse og kultursensitivitet i møte med samiske pasienter.
-Det er svært viktig at leger har kjennskap til dette, poengterer FoU-rådgiveren, som selv er sosialantropolog med mastergrad.
-Vi brenner for å spre kunnskap om samisk kulturforståelse til helsepersonell både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er ikke det at vi vil at samene skal ha særbehandling i helsevesenet. Men vi ønsker at de skal få like god behandling som andre, slår hun fast.
-Helsepersonell skal ha respekt for ganning og skjebnetro
Aspeli Simonsen vil at helsepersonell i hele landet skal ha kjennskap til den samiske kulturen og de traumene som den samiske befolkningen har opplevd.
-Det er først da man kan få til en god samtale med den samiske pasienten. Vi vil at det samiske skal behandles med respekt på alle nivå i helsevesenet. Også når det er snakk om høysensitive tema, som ganning og skjebnetro, sier hun.
Utvikler opplæringsprogram på nett
-Det er en del av kulturen til mange samer ennå. Og det griper inn i sykdomsbildet deres.
Selv er Aspeli Simonsen i gang med et forskningsprosjekt som går ut på å utvikle et e-læringsprogram om kulturforståelse i arbeid med samiske pasienter, for helse og omsorgspersonell.
-Det er store avstander, også geografisk. Dermed er det ønskelig å utvikle et nettbasert program. Da kan man nå mange på kort tid, sier Aspeli Simonsen.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
