Endret: 06. januar 2017
Anette_Mjelde_2© RebeccaRavneberg

GYLLEN MULIGHET FOR KOMMUNENE: Anette Mjelde, avd.dir. i Helsedirektoratet, håper kommunene griper den gylne muligheten og søker tilskudd til psykologansettelser. (FOTO: Rebecca Ravneberg)

Sammen om mestring - Psykologer i tverrfaglig kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Sammen om mestring - Psykologer i tverrfaglig kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Rekruttering av flere psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av regjeringens satsinger for å styrke kvalitet og kompetanse i det tverrfaglige arbeidet innen psykisk helse, rus-, volds- og traumefeltet.

Tilskuddsordningen er forankret i flere av regjeringens stortingsmeldinger og planer. Det har vært en markant økning i antall psykologstillinger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste fire årene. Pr. 01.10.16 var det gitt tilskudd til 380 psykologer i 248 kommuner/bydeler. Samtidig er det fortsatt mange kommuner som oppgir at de ikke har psykologkompetanse.

 

 

Helsedirektoratet har nå utlyst midler som kommunene kan søke på innen 1. mars 2017!

Tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å øke rekrutteringen og bidra til at psykologer blir tilgjengelig over hele landet ved innføring av lovkrav om psykologkompetanse. Lovkravet trer i kraft tidligst fra 2020. Lovkravet er et nødvendig tiltak for å utjevne til dels store geografiske variasjoner i kompetanse og kvalitet i tjenestetilbudet og kan bidra til en generell utvikling av det lokale arbeidet innen fagfeltene.

Tilskuddsordningen er et av flere virkemidler i arbeidet med å:

  • styrke kvalitet og kompetanse innen psykisk helse, rus-, volds- og traumefeltet
  • skape brukerens/pasientens helse- og omsorgstjeneste
  • tilby et mer koordinert, helhetlig og tilgjengelig tjenestetilbud
  • inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet

 

 

Å utnytte psykologkompetansen på god måte

For at kommunen skal oppnå målene for ordningen, bør psykologkompetansen benyttes i et bredt spenn i arbeidet på fagfeltene. Samtidig er det viktig at kommunen vektlegger arbeidsoppgavene ut fra lokale hensyn og på en måte som sikrer gode arbeidsrammer for psykologen.

Det er stor bredde i hvordan kommunene har valgt å organisere og benytte psykologkompetansen, med hensyn til både aldersgrupper, målgrupper og arbeidsoppgaver. Flere små kommuner har valgt å inngå interkommunalt samarbeid. Temaheftet inneholder mange eksempler på god utnyttelse av psykologkompetansen.

Hovedansvaret for å ivareta personer med problemer som forventes å bli milde/moderate og kortvarige, bør ligge i kommunen. Psykologkompetansen vil være et viktig bidrag i utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Samtidig fører økt kompetanse til at lett tilgjengelige tjenester av god kvalitet kan gis uten ventetid i brukernes nærmiljø. Tilrettelegging av tjenestene og ansvarsplassering mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten vil være forskjellig ut fra problemets art, alvorlighetsgrad og varighet.

Psykologkompetansen skal i større grad benyttes inn mot system- og samfunnsrettet arbeid i tillegg til helsefremmende og forebyggende arbeid. Det kan eksempelvis skje gjennom deltakelse i folkehelsearbeidet, i plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell.

Gjennom målrettet satsing på lokalt folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende arbeid kan kommunene redusere behovet for mer omfattende og langvarige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester for sine innbyggere.

Skal jobbe sammen for brukeren

Lokalt arbeid innen psykisk helse, rus-, volds- og traumefeltet bygger blant annet på sosialfaglig, helse- og omsorgsfaglig, psykologisk, medisinsk og samfunnsfaglig tilnærming. Den enkelte fagprofesjon vil ikke kunne utvikle dybde- og breddekunnskap på alle fagfelt. Forpliktende tverrfaglig samarbeid eller flerfaglige arbeidsfellesskap, uten dominans fra ett fagområde, er viktig for at den enkelte fagperson blir god innen egen spesialkompetanse.

De ulike målgruppenes behov må alltid stå i sentrum for valg av hvilken fagkompetanse som til enhver tid skal til inn i det lokale arbeidet.

For at kommunene skal tilby et koordinert, helhetlig og tilgjengelig tilbud, er det avgjørende at psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig samarbeid med øvrig relevant fagpersonell, tjenester og sektorer, for eksempel gjennom teamorganisering eller flerfaglig samarbeid ved samlokalisering.

Fylkesmannens rolle og oppgaver

Helsedirektoratet overførte fra 2016 forvaltningen av tilskuddsordningen for psykologer i kommunen til Fylkesmannen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har følgende myndighets- og ansvarsområder:

  • iverksetter av nasjonal politikk i fylket
  • samordningsmyndighet
  • rettssikkerhetsmyndighet

Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med på å øke kvaliteten, innovasjonsevnen, kompetansen og regelverksetterlevelsen i helse- og omsorgstjenestene. Embetene skal prioritere sin innsats mot kommuner der det er avdekket særlige utfordringer. Tilsyn, råd og veiledning samt utviklingsarbeid er embetenes hovedoppgaver innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Deres kunnskap om lokale behov for styrking og utvikling av tjenester, nærhet til søkere og tilskuddsmottakere har vært av betydning for overføringen. Fylkesmannen kan stimulere flere kommuner til å søke tilskudd til psykolog og slik bidra til en jevnere geografisk fordeling av midlene enn når forvaltningen skjer sentralt. Fylkesmannen forvalter flere andre tilskuddsordninger på feltet og vil dermed tydeligere se de ulike tilskuddsordningene i sammenheng og ta lokale hensyn.

Fylkesmennene arrangerer ulike regionale og lokale fagnettverk, kurs og konferanser som er relevante for kommunene i tilskuddsordningen. Det gjelder for både ledere, psykologer og øvrig personell som arbeider sammen med psykologen, for eksempel tverrfaglig team. Fylkesmannen gir årlig et øremerket beløp til kompetanseutvikling til kommuner som mottar tilskudd over ordningen. Midlene skal brukes til deltakelse i tiltak fra nevnte aktører og på en måte som understøtter og styrker målene for det lokale arbeidet som psykologene er en del av.

Kompetansesentrene – en tjeneste for tjenestene

Kompetansesentrene innen psykisk helse, rus- og vold- og traumefeltet har som overordnet samfunnsoppdrag å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestene og andre nærliggende sektorer innenfor senterets kompetanseområde og overfor senterets målgrupper. Sentrene skal være en tjeneste for tjenestene, både for kommunene, spesialisthelsetjenesten og det statlige barnevernet.

Det kan være forskjellige målgrupper for de ulike sentrene, men for de fleste vil både tjenester og tjenesteutøvere på begge forvaltningsnivå og beslutningstakere være relevante målgrupper. I tillegg kan befolkningen, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner og forvaltningen være målgrupper.

Sentrene skal innenfor sine respektive kompetanseområder være lett tilgjengelige og understøtte kommunene i deres arbeid med kompetanseutvikling. De skal også bistå Fylkesmennenes arbeid med tilskuddsordningen.

NAPHA har en sentral rolle i å bistå Helsedirektoratet i oppfølgingen av kommunene ved å:

  • gi fag- og kompetansestøtte til kommunene i arbeidet med å rekruttere og forankre psykologkompetansen i tråd med tilskuddsordningens formål. Formidling til ledere og beslutningstakere i kommunene skal ha høy prioritet i arbeidet
  • arrangere en årlig nasjonal nettverkssamling for ledere og psykologer i kommuner som mottar tilskudd
  • bidra i det nasjonale arbeidet med å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet

Kommunene oppfordres til å benytte den fag- og kompetansestøtten som Fylkesmannen og kompetansesentrene tilbyr.

En gyllen mulighet for kommunene

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ansvar for å følge opp satsingen på økt rekruttering av psykologer i kommunene. Mange kommuner har grepet muligheten til å søke om tilskudd og har gjort seg gode erfaringer med å rekruttere psykologer inn i tverrfaglig psykisk helse- og rusarbeid. Det har vært spennende å følge den positive utviklingen over tid.

Vi håper at kommuner som ikke har benyttet seg av tilskuddsordningen, tar skrittet og benytter den gylne muligheten til å søke om tilskudd for å rekruttere psykologkompetanse innen lovkravet trer i kraft.

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspillersom du kan bla i på skjerm, laste ned eller bestille.

Les også fra heftet:

Faghefte fra NAPHA

Denne artikkelen er en del av heftet Psykolog i kommunen - en medspiller, som du kan bla i på skjerm, laste ned eller bestille. 

Heftet ble utgitt av NAPHA i november, 2016.

Les mer

Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste. Oslo: Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Høringsnotat – Oppfølging av Primærhelsemeldingen og Oppgavemeldingen mv.

Meld. St. 19 (2014–2015). Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Meld. St. 26 (2014–2015). Fremtidens helsetjeneste – nærhet og helhet. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Ose, S.O. & Kaspersen, S.L. (2015). Kommunalt psykisk helse og rusarbeid 2015: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene. IS-24/8 rapportering. Trondheim: SINTEF.

Proposisjon 15 S (2015–2016). Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Proposisjon 1 S (2015–2016). Kompetanseløftet 2020. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen