Endret: 18. januar 2017
Arne Holte, fagdirektør, Folkehelseinstituttet

LÆR FOREBYGGING: Psykologer og andre må lære seg hva forebygging og helsefremming i et folkehelseperspektiv går ut på. Det hjelper lite i et folkehelseperspektiv å gå inn for å oppdage barn i riskosonen, eller behandle spesifikt. Forebygging og helsefremming skjer gjennom virkemidler som er rettet mot hele befolkningen, sa Arne Holte, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, til nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunen 2016.

-Forebyggende tiltak lønner seg!

-Forebyggende tiltak lønner seg!

-Tiltak som retter seg universelt til hele befolkningen, spesielt barna, kan redusere nivå og antall av psykiske lidelser i fremtiden. Spesifikk behandllng til høyriskogrupper gjør ikke det, sier Arne Holte fra Folkehelseinstituttet.

Psykiske lidelser koster Norge 185 milliarder kroner i året. Dette er like mye som investeringene i olje og gasssektoren,  og tre ganger så mye som Oslo bys budsjett, sa Arne Holte, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor II ved Psykologisk institutt ved UiO.

Slik tegnet Holte opp omfanget av folkehelseutfordringen da han holdt et spennende og innholdsrikt foredrag i dag på nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 2016. Hvordan forebygge psykiske helseproblemer og fremme psykisk helse i et samfunnsøkonomisk fornuftig perspektiv, var tema for foredraget (Les mer fra foredraget lenger ned i artikkelen!)

I løpet av nettverkssamlingen tvitres det med #psykologikommunen, og Holtes foredrag engasjerte mange.

Om forebygging i nytt hefte

Forebyggende arbeid er blant psykologers oppgaver i kommunene. Dette tas også opp i NAPHAs nye hefte Psykologer i kommunen - en medspillersom helseminister Bernt Høie var med på lanseringen av 16.og 17. november: 

-Må lære forebygging

-Det å se etter barn i risikosonen og oppdage tidlig, er viktig for den det gjelder, men dette er ikke forebyggende sett i et folkehelseperspektiv, sa Arne Holte.

Holte mener psykologene - og mange andre - må lære seg mer om hva det virkelige forebyggende arbeidet dreier seg om.

-Investere i barnas psykiske helse

Innsatsen riktignok rettes først og fremst mot barn - og alle voksne som samspiller med barn. Holte henviste til James Heckman, nobelprisvinner i økonomi 2000. Hecmans kurve viser at det er størst økonomisk utbytte i å investere i forebyggende programmer rettet mot svangerskap og barnets tre første leveår.

-Heckman er kjent for uttalelsen: Barn er bedre enn bank og børs. Jo tidligere i livsløpet vi legger inn innsatsen, jo mer får vi igjen for pengene, sa Holte.

Forebygge angst og depresjon

Det betyr ikke at ikke voksne også er en målgruppe for forebyggende psykisk helsearbeid.

-Den store stygge ulven er ikke de alvorlige psykiske lidelsene, men de vanlige psykiske lidelsene. Når vi sammenligner andelen tapte friske leveår tapt på grunn av psykiske lidelser etter tilstand, ser vi at depresjon er den største kategorien og angst den nest største, sa Holte.

Behandling er ikke løsningen

Behandling for psykiske lidelser er ikke løsningen. Det reduserer sykdomsbildet for noen, men styrker ikke folkehelsen i rike land, som vårt.

-Behandling har for lav effektivitet, koster for mye, det er tiltak som kun når noen få, for eksempel ofte overses gjerne språklige minoritetsgrupper, sa Holte.

Hva skal vi gjøre da? Spør kanskje mange.

-Vi har forsømt oss

Holte viser til det somatiske feltet. Der har satsing på forebyggende arbeid blitt suksesshistorie. Spebarnsdødelighet er gått ned, det samme med hjerte-/karsykdomsdødeligheten, kreftdødeligheten, dødsfall i veitrafikken, og skadene fra tobakksrøyking.

-Når det gjelder psykiske lidelser derimot, er ingen ting redusert. Vi har ikke i stor skala, systematisk og befolkningsrettet, forsøkt å forebygge. Her har vi forsømt oss, sier Holte.

Ulikt i kommuner

-Det er tydelige forskjeller mellom bydelene i byene og mellom kommunene i Norge. På Folkehelseinstituttets nettsider finner man statistikk som forteller kommunene om behovet for forebygging, sier Holte.

På Folkehelseinstituttet ligger kommunes folkehelseprofil, og man kan hente ut på blant annet inntekt, unge uføre, frafall i videregående skole, fysisk aktivitet, alkoholbruk og psykiske vansker.

Universelle tiltak gir uttelling

-Forebygging er tiltak vi setter inn før folk blir syke, og tiltak som reduserer antall nye tilfeller av sykdom (definisjonen er hentet fra Institute of medicin, 1994), understreker Holte.

Universelle tiltak rettet mot hele barnebefolkningen vil gi økt effekt i retning positiv psykisk helse også for sårbare grupper, i følge Geoffrey Rose’s forebyggingsparadigme.

-Merk dere også nederlandske Johan Mackenbach, som etter å ha gjennomgått alle vellykkete forebyggende tiltak i Nederland fra 1970-2010, konkluderte med at ¾ av effektene kunne tilskrives universelle forebyggende tiltak fremfor tiltak rettet mot spesielle målgrupper, sa Holte.

To strategier for forebygging

Det er to ulike strategier for forebyggende arbeid som styrker folkehelsen.

1. Psykisk helsefremmende tiltak som styrker robusthet, trivsel og velvære og positiv psykisk helse

Det siste handler om evnene til å regulere følelser, tenke smart, koordinere adferd, mestre sosiale utfordringer.

2. Sykdomsforebyggende tiltak

En mengde tiltak har dokumentert god effekt. Her er bare noen eksempler:

  • Gjeldsrådgivning til familier er forebyggende mot depresjon. Sparer inn fire ganger av investeringskostnadene over tid!
  • Foreldretrening mot adferdsforstyrrelser
  • Skolebaserte antimobbeprogrammer (suksess i følge London School of Economics).
  • Programmer som fremmer psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen.

-For hver krone vi investerer i dette siste, sparer vi inn 10 kroner, sa Holte.

Dette kan gjøres:

Her er noen av typene tiltak Holte anbefaler:

  • Styrk positiv psykisk helse og helsefremmende tiltak
  • Prioriter det vi KAN gjøre noe med, fremfor det vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med!
  • Mener at det forebyggende arbeidet bør satse mest på de vanlige psykiske lidelsene som depresjon, angstlidelser og rusmisbruk.
  • Lav – og middels risiko før høyrisiko grupper
  • Sats på befolkningsrettete tiltak fremfor tiltak overfor spesifikke grupper, slik nederlandske Machenback påviste i en gjennomgang av tiltak i Nederland fra 1970-80.
  • Prioritere tiltak utenfor helsetjenestene, slik britiske studier har vist om hva som fungerer i høyinntektsland som vårt.
  • Helse produseres der folk lever livene sine, i livmoren, på skolen, hjemme, i samfunnet.
  • Jo tidligere i livet vi investerer i psykisk helse, jo mer får vi igjen for pengene (James J. Heckman, nobelprisvinner i økonomi.
  • Sats på å endre kommunenes nivå av positiv psykisk helse og psykiske plager, fremfor å telle antall psykiske lidelser.
  • Regulere ved lov at alle større offentlige investeringer i psykisk helsefremmende tiltak skal evalueres for å finne ut om de har effekt.

Håp for fremtiden

Utfordringene kan virke store, men Arne Holte ser optimistisk på fremtiden.

-Det går ikke en dag uten at barn og unge skriver om psykiske helseutfordringer på Aftenpostens Si D’. Det sier oss noe om at vi har fått en mye større åpenhet enn vi hadde tidligere. Dette gjør meg mindre bekymret for fremtiden, sier Holte.

Psykologer i kommunene - Nasjonal nettverkssamling 2016

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 2016, foregår 16.-17. november på Gardermoen i Oslo. Arrangør er NAPHA og Helsedirektoratet. Rundt 400 personer deltar.

Nytt hefte fra NAPHA lanseres på konferansen: Psykolog i kommunen - en medspiller

Arne Holtes (Folkehelseinstituttet) presentasjon

 

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene helsefremming.og.forebygging folkehelse foredrag

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen