Endret: 19. januar 2017
fjell-bilde

PSYKOLOGHJELP TIL ALLE GRUPPER: For noen år siden kom bekymrede helsesøstre til helsesjef Terje Handal og fortalte at barn og unge slet med angst og depresjon. Det dannet grunnlaget for psykolog-satsingen i kommunen. (FOTO: Vigleik Brekke)

Øykommunen med alle psykologene

Øykommunen med alle psykologene

Ikke mange middels store kommuner har en egen psykologgruppe på ni ansatte i helsetjenesten. Det har Fjell, øykommunen utenfor Bergen.

Systemarbeid står i sentrum når psykologene i Fjell og samarbeidspartnerne utvikler psykiske helsetilbud til de ulike innbyggergruppene. De har oppnådd mye så langt. Rask Psykisk Helsehjelp på fast basis for voksne. Mange gruppetilbud rettet mot barn og unge. Eget kraftsentrum for flyktninger. Et FACT-team er i emning.

I midten sitter trådtrekkerne, helsesjef Terje Handal og rådmann Steinar Nesse.

– Vi vil at absolutt alle innbyggerne våre skal ha et godt psykisk helsetilbud, slår Handal fast.

Første stilling etablert i 2006

Det hele startet med at bekymrede helsesøstre kom til Handal og fortalte at barn og unge slet med angst og depresjon. Dette dannet grunnlaget for psykolog-satsingen i kommunen.

– Helsesøstrene gjorde en super innsats, men vi trengte mer målrettet kompetanse. Det var behov for psykolog, sier Handal.

Den første stillingen, som ble etablert i 2006, ble delt av to psykologer.

– Begge jobbet opp mot skoler og barnehager. Man så at det hjalp. Etterspørselen ble så stor at vi fant ut at vi måtte ansette flere, forteller Handal.

Skaper gruppetilbud på tvers av fag

I løpet av ti år har man fått inn 8,5 årsverk med psykologer. Man skulle kanskje tro at en slik rask tilstrømning av en yrkesgruppe kunne gi grobunn for trøbbel. Sånn har det ikke blitt.

– Vi har ikke hatt en konflikt. Psykologene har gått frem på en fin måte og ikke vært påtrengende. Behovet for tjenesten har også vært så stor at alle samarbeidspartnerne i kommunen har blitt glade for å få inn psykologressurser, slår Handal fast.

Trude Senneseth, som i dag er koordinator for psykologene i Fjell, var en av de to psykologene som kom for ti år siden. Hun forteller at de tar utgangspunkt i folkehelseutfordringene når de etablerer nye tilbud i Fjell. Akkurat nå er angst og depresjon, atferdsvansker og barn som pårørende noen av de viktigste.

– I dag kjører vi kurs rettet mot alle disse målgruppene. Vi psykologer jobber tett med de andre fagfolkene i kommunen og utvikler gruppetilbud for innbyggerne. De ulike tjenestene har et felles ansvar for å gjøre hverandre gode. Forebygging er høyt prioritert, og når vi behandler, foregår også det mest i grupper, sier hun.

Fagfolkene som jobber med psykisk helse i Fjell, har nesten helt sluttet med å henvise til hverandre.

– Totalt sett tenker vi at det er liten vits i å starte med å skreddersy tiltak for hvert enkelt barn eller foreldrene når vi har gruppetilbud som de har god nytte av. Med gruppetilbud når vi mange på kort tid. Deltakerne sier også at det er nyttig å møte andre i samme situasjon som dem selv. Foreldre til barn med atferdsvansker, for eksempel. Vi får ofte høre at det viktigste er å møte andre som forstår. Grupper gir et kvalitativt annerledes tilbud enn individuelle tilbud, sier Senneseth.

Jobber på flere nivåer

Kommunen har utviklet det de kaller Fjell-modellen. Den beskriver at den tverrfaglige samhandlingen foregår på tre nivå: universelle, selektive og indikative tiltak.

– Det psykiske helsearbeidet i Fjell er ikke noe som vi psykologer alene har ansvaret for. Det er noe som skjer på helsestasjonen, i barnehagene og skolene, i hjemmene til folk, idrettslagene og i de ulike fritidstilbudene. Det er noe ansatte i mange ulike kommunale sektorer gjør. Modellen er til god hjelp når vi alle utvikler nye tilbud for innbyggerne. Vi prøver alltid å være i forkant, sier Senneseth.

Helsesøster Linda Asphaug er glad for samarbeidet med psykologene.

– De driver aldri med noe helt alene. Vi jobber i team, på tvers av fag. Samtidig ønsker vi å beholde tverrfagligheten, alle sammen. Vi vil jo ikke å bli helt like heller, smiler hun og fortsetter:

– I Fjell snakker vi frem psykologene. Vi sier ikke «Dette er bare noe psykologene driver med». For sånn er det jo ikke.

Det viktige samarbeidet

Jevnt over jobber psykologene i Fjell en tredjedel med system, en tredjedel med veiledning og en tredjedel med behandling. Systemarbeidet er viktig når gode tiltak skal etableres.

– Psykologrollen er i kontinuerlig endring, og vi må stadig se på hvordan vi kan bruke kunnskapen vår til nytte for befolkningen. I Fjell opplever vi at det er lurt med korte beslutningsveier. Alle psykologene har kontor på rådhuset med kort vei til egen helsesjef samt PPT, skolesjef, barnehagesjef, omsorgssjef, sosialsjef og rådmann. DPS, BUP, helsestasjon, lege samt fysio- og ergoterapeuter ligger også bare to minutter unna, sier Senneseth.

Leder for kommunefysioterapitjenesten, Liv Møen, merker at spesialisthelsetjenesten anerkjenner det tverrfaglige samarbeidet innen psykisk helse som er utviklet i kommunen.

– Vi får stadig flere henvisninger fra spesialisthelsetjenesten om barn med utfordringer som krever både fysio- og psykologkompetanse. Vi er glade for samarbeidet med psykologene. Fagene har ulik innfallsvinkel inn til pasientene, og vi når dem bedre når vi jobber tverrfaglig, konstaterer Møen, som samarbeider med Senneseth om flere typer kurs.

RPH med egne penger

Når det gjelder voksne med lettere psykiske lidelser, satser Fjell kommune på Rask Psykisk Helsehjelp. De begynte med det for tre år siden.

– Vi fikk midler fra Helsedirektoratet til å etablere RPH-prosjektet og ansatte psykolog og psykiatrisk sykepleier. RPH viste seg å være så effektivt at vi nå skal ha tilbudet på fast basis i Fjell, selv om vi må finansiere det selv, sier Handal.

For å forankre RPH-tilbudet har god kommunikasjon med rådmann og politikere vært basalt.

– Det er helt klart fra rådmannens side at vi vil ha RPH. Planen er nå også å forsterke tilbudet i årene som kommer. RPH har for øvrig blitt tatt veldig godt imot av legene. De har mange pasienter som sliter med lettere psykiske lidelser, og nå har de et godt sted å henvise dem til. Behandlingen er målrettet, tar ofte ikke lang tid, og tallene viser også at det har svært god effekt. RPH supplerer tilbudet i spesialisthelsetjenesten på en fantastisk måte, stadfester Handal.

Han setter pris på at kommunepolitikerne i Fjell har vist stort engasjement for å styrke psykisk helse til både barn/unge og voksne.

– De har gjennom engasjement, vedtak og delegasjon til administrasjonen gitt oss mulighet til å iverksette de ulike tiltakene.

Oppløftende resultater, mener rådmannen

Rådmann Steinar Nesse slår fast at utfordringer innen psykisk helse har hatt nærmest eksplosiv vekst de siste årene.

– Det er vanskelig å si om det skyldes samfunnsutvikling eller bare økt oppmerksomhet. Tidlig innsats er helt avgjørende når man skal behandle og forebygge; «tidlig» i betydningen ung alder, men også rask hjelp når det trengs. For å lykkes er det nødvendig med god kapasitet. En eventuell kø er med på å forsterke problemet, påpeker han.

Han forklarer at psykologene har trygg forankring i eget faglig miljø, men at de også i stor grad må delta i tverrfaglig og tverrsektoriell innsats.

– I dag blir alle større utfordringer i kommunen møtt med samhandling og teamarbeid. Resultatene av psykologenes arbeid har så langt vært særdeles oppløftende, sier Nesse.

Viktig samhandlingsteam

Da Senneseth var ny som psykolog i Fjell kommune i 2006, koordinerte hun et nyetablert, tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge.

– Her satt ildsjeler som arbeidet med å implementere kunnskapsbaserte tiltak i alle kommunens avdelinger for barn og unge. Teamet sikret at det var en rød tråd i tiltakene, fra universelle, selekterte til indikative. Men så ble det etter hvert så mange tiltak. Og i 2012 fikk vi behov for å endre det til et forum der ledere med beslutningsmyndighet møttes, for å sikre fortsatt implementering av eksisterende og nye tiltak til innbyggerne, forklarer Senneseth.

Det ble starten på et samhandlingsteam der blant annet skole, barnehage, PPT, fysio-/ergoterapi-
avdeling, psykolog, helsestasjon og barnevern er med. Teamet jobber med samhandling på systemnivå og sørger for at tiltak blir implementert og evaluert. Det settes ned arbeidsutvalg i viktige saker som arbeid mot barnefattigdom og mot vold i nære relasjoner.

Kraftsenter for flyktninger

Fjell kommune ansatte i januar 2016 to psykologer som jobber med flyktninger, en i full stilling og en som skal jobbe halvt om halvt med flyktninger og RPH.

– Vi etablerer nå et kraftsentrum for flyktninger der psykologene får en viktig rolle. Vi har også ansatt lege og helsesøstre. Og ni ansatte som før jobbet i NAV, er overflyttet til senteret. Vi tror det vil bli veldig bra, forteller Handal.

Han smiler:

– Det er så dyktige folk ansatt hos oss. De er toppfolk alle sammen, og jeg er uhyre stolt av dem. Men vi kommer ikke til å lene oss tilbake nå. Vi ønsker alltid å være føre var.

Aktuelle gruppetilbud i kommunen

  • Psykologer og helsesøstre holder angstmestringskurs på mellomtrinnet og på ungdomsskolen, og det skal prøves ut i videregående skole. Deler av dette er med i LIST-prosjektet, et forskningsprosjekt som ser på effekten av lavterskel kognitiv atferdsterapi for angstproblemer hos ungdom. Prosjektet gjennomføres ved ungdomsskoler i ni kommuner: Modum, Sigdal, Krødsherad, Mandal, Songdalen, Audnedal, Askøy, Fjell og Sund.
  • Skolevegringsteam – et konsultasjonsteam for skolene for håndtering av skolevegringssaker på en god måte.
  • Kurs i mestring av depresjon og stressmestringskurs for å takle eksamen bedre for ungdom. Psykologer for barn og unge samarbeider med RPH om kurset på videregående skole.
  • Foreldrekurset COS for styrking av tilknytning og samspill for familier med små barn (0–3 år). Psykolog og helsesøster holder kurset på helsestasjonen.
  • Foreldrekurset «De Utrolige Årene» for styrking av tilknytning og ønske om endring i negativt samspill foreldre–barn (3–12 år.) Kurset holdes av psykolog sammen med helsesøster eller PPT.
  • Kurs for nybakte mødre med vanskelige følelser etter fødselen. Helsesøster fra TRYGG START holder kurset sammen med RPH.
  • Livsstilskurs for familier med overvektige barn. Interkommunalt frisklivs- og mestringskurs. Fysioterapeut, helsesøster, psykolog, kokk med kunnskap om ernæringsfysiologi og representanter fra ulike idrettsorganisasjoner i kommunene samarbeider om kurset.

Les også fra heftet:

 

 

 

 

Nytt faghefte fra NAPHA

Denne artikkelen er en del av inspirasjonsheftet Psykolog i kommunen - en medspiller, utgitt av NAPHA. Se hele heftet, bla eller last ned fra kunnskapsbasen på Napha.no

Fjell kommune
  • Øykommune utenfor Bergen med rundt 25 000 innbyggere.
  • Har 8,5 psykologårsverk i helsetjenesten. Fire jobber med barn og unge, to med flyktninger, 2,5 med Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) og en med FACT. I tillegg har de fem psykologer i PP-tjenesten.
  • Psykologene jobber mye på gruppe- og systemnivå, driver minimalt med individuell behandling.
  • Har også et psykiatrisk team som er samlokalisert med DPS. Her jobber psykiatriske sykepleiere og vernepleiere. Målgruppen er personer med kroniske psykiske lidelser.
RÅDMANNEN: – Tidlig innsats er helt avgjørende når man skal behandle og forebygge psykiske plager, sier Steinar Nesse. FOTO: Vigleik Brekke
JOBBER MED FLYKTNINGER: -Det er tydelig at ledelsen i Fjell har en plan med alt de gjør innen psykisk helse. De ser for seg hva som vil bli utfordringer, og etablerer stadig nye tilbud, sier Maria Larsson. Hun er en av to psykologer kommunen har ansatt for å jobbe i et kraftsenter for flyktninger. FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA
JOBBER MED FACT-TEAM: -Målgruppen er voksne som har alvorlige psykiske lidelser over lengre tid. Forskning viser at FACT gir gode resultater, og jeg har stor tro på det vi er i ferd med å skape, sier Kwabena A. Owusu. (FACT står for Flexible Assertive Community Treatment, som kan oversettes til fleksibel, aktiv, oppsøkende behandling.) FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA

Tverrfaglig samhandling på tre nivå i Fjell

Nivå 1: Universelle tiltak består av ulike veiledningsprogram, opplæring for kommuneansatte og foreldre.
Eksempler: Zippys venner, klasseledelse, mobbeforebygging. Kurstilbud til lærere og foresatte
om vansker/diagnoser og tips for tilrettelegging i skolen.

Nivå 2: Selektive tiltak er rettet mot grupper med risiko. Eksempler: Foreldreveiledning, samspillsgruppe, konsultasjonsteam for vold og overgrep.

Nivå 3: Indikative tiltak settes inn ved høyrisiko eller kjente vansker.
Eksempler: RPH, angstmestringskurs for barn og unge, depresjonsmestringskurs for ungdom, «De Utrolige Årene» foreldrekurs, COS (Circle of security), individuell samtalebehandling, Marte Meo-veiledning.

HELSESJEFEN: – Det er ikke det at de andre ansatte i helseetaten ikke jobber bra. De gjør en strålende jobb. Men psykologene supplerer det andre vi har, sier Terje Handal. FOTO: FJELL KOMMUNE

Kommenter:

Mer om

psykologer.i.kommunene organisering.av.tjenester samhandling rask.psykisk.helsehjelp minoriteter barn.og.unge reportasjer

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen