Endret: 28. februar 2017
Anniken Hauglie

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under Nordisk konferanse om ungdom, arbeid, utdanning og psykisk helse i Oslo 28. februar. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no. 

Arbeidsministeren løfter frem IPS og Rask psykisk helsehjelp

Arbeidsministeren løfter frem IPS og Rask psykisk helsehjelp

Lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp, jobbtiltaket Individuell jobbstøtte (IPS), samt helsefremmende tiltak i skolen og aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, er veien å gå for å få flere unge med psykiske helseproblemer ut i arbeid og aktivitet, mener arbeidsminister Anniken Hauglie.

-I Norge har vi nylig gjennomført et forsøk med Rask psykisk helsehjelp, hvor unge fra 16v vår og oppover kan få hjelp uten henvisning. Pilotprosjektet har vist god effekt på deltakernes psykiske helse og arbeidsdeltakelse, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Aktivitetsplikt fra 2017

I en tale under Nordisk konferanse om ungdom, arbeid, utdanning og psykisk helse i Oslo 28. februar fortalte hun om hvordan hun mener økt ledighet blant yngre grunnet psykisk uhelse bør bekjempes.

-Fra 2017 stilles det krav om aktivitetsplikt når unge mottar sosialhjelp. Det vil på sikt få flere i jobb og utdanning, mener Hauglie, og viser til hvordan man har lykkes med dette i Steinkjer i Nord-Trøndelag.

-Tidligere i vinter reiste jeg til Steinkjer. Der har de lenge praktisert aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Dette har gitt mange en ny start på livet. Nå kan de stå opp til en meningsfull aktivitet. Resultatene fra Steinkjer er imponerende. De fleste kommer i arbeid eller går tilbake til skolen igjen, sier hun.

I full jobb med IPS

Under et besøk i Bodø møtte hun en som hadde fått seg full jobb gjennom IPS, som handler om å gi behandling for psykiske helseplager parallelt med at man er i ordinært lønnet jobb.

-Han sa at alt løste seg da de tok av ham pasientfrakken og fikk ham inn i arbeidsfrakken. Det synes jeg er så godt sagt, sier Hauglie.

-Likte at noen regnet med dem

I fjor sommer reiste hun rundt i landet og møtte mange ungdommer som tidligere har slitt, men som nå har lykkes med å realisere drømmen om å komme ut i jobb.

-Noen spilte dataspill 10-12 timer om dagen. Andre slet med angst og depresjon og droppet ut av skolen. Alle fortalte meg at tydelige krav og forventninger var en del av veien mot et bedre liv. De likte at noen regnet med dem, og de trivdes med å få ansvar, sier Hauglie.

Samarbeid frivillige og profesjonelle

Arbeidsministeren løfter også frem virksomheten Headspace i Danmark, der frivillige samarbeider med sosionomer og psykologer.

-Der får unge mellom 12 og 25 år gratis og anonym rådgivning. Ungdommene møter engasjerte frivillige, de kan få noen å snakke med og få veiledning. Headspace sluser ungdommene til andre instanser dersom de har behov for det, sier Hauglie, som mener det trengs flere lavterskeltilbud.

-Å vente på hjelp er en stor belastning. Det må bli enklere å få rask og god hjelp. Derfor er det behov for flere lavterskeltilbud, mener Hauglie.

Flere gjennom videregående skole

Hun viser til at Norge i sin formannskapsperiode i Nordisk Ministerråd har tatt initiativ til et treårig prosjekt om hvordan ulike sektorer kan jobbe bedre sammen for å hjelpe barn og unge mellom 0 og 24 år.

-Prosjektet skal bidra til at flere barn oppdages tidligere, og gis bedre koordinert hjelp i barnehage- og skolealder. Utsatte ungdommer utenfor skole og arbeid skal følges opp med tverrfaglige tiltak. Målet er at flere elever skal gjennomføre videregående opplæring og komme i arbeid, sier hun.

Kommenter:

Mer om

nyheter arbeid.og.psykisk.helse barn.og.unge helsefremming.og.forebygging folkehelse rask.psykisk.helsehjelp

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen