Se hva andre kommuner får til av psykisk helsetjenester - og del dine egne tips - på den nye innovasjonsportalen komINN.
-POENGET med komINN er å vise frem hvordan man har løst et behov på et spesifikt sted, til inspirasjon eller imitasjon hos andre, sier avdelingsdirektør Lasse Jalling i KS. FOTO: Privat.
-POENGET med komINN er å vise frem hvordan man har løst et behov på et spesifikt sted, til inspirasjon eller imitasjon hos andre, sier avdelingsdirektør Lasse Jalling i KS. FOTO: Privat.
-Med de reformer som er underveis vil smarte løsninger, som deles, være ett viktig bidrag til å styrke det kommunale arbeidet innenfor rus og psykisk helse. komINN kan være ett verktøy i den retningen, sier avdelingsdirektør for forskning, innovasjon og kvalitetsutvikling i KS, Lasse Jalling.
13 treff kommer opp ved søk på ordet psykisk på komINN, i skrivende stund. Blant annet kan man der lese om hvordan Sarpsborg kommune jobber for å forhindre generasjonsoverføring av psykisk helse- og rusproblemer. Eller Modum kommunes erfaringer med å opprette et ressurssenter for helsefremmende arbeid innen psykisk helse.
-Hvorvidt komINN blir den suksess vi tror at den vil bli, avhenger til syvende og sist av at det er mange som tar den i bruk. Og det vet vi jo ikke ennå – selv om vi mener at vi er godt i gang, sier Jalling.
Tekstene på siden er nokså korte, og delt opp i blant annet bakgrunn for prosjektet, resultater og gevinster, målgrupper og råd til andre som vil prøve noe lignende.
-Vår ambisjon er at det skal være enkelt, ellers så vil vi ikke få inn eksempler og prosjekter. Samtidig er det litt opp til den enkelte som legger inn et prosjekt å vurdere hvor mye informasjon som trengs. Å si «ti minutter» eller «en halvtime» blir derfor litt firkantet – fordi det varierer. Målsettingen er at det skal gå så raskt at det oppfattes som inspirerende å dele, sier han.
Portalen inneholder innovasjonstips fra mange ulike områder, som alt fra hvordan man best lærer bort matematikk til hvordan man lykkes med psykisk helsetjenester. Så hvorfor bør prosjekter innen det kommunale psykiske helsefeltet ta i bruk komINN?
-Av samme grunner som vi trenger prosjekter fra alle kommunale arbeidsområder – fordi vi gjennom å lære av hverandre kan gjøre ting bedre og smartere. Samtidig er det jo en tydelig trend innenfor rus og psykisk helse at fokuset har begynt å dreie over mot brukernes behov. KS har blant annet flere læringsnettverk om rus og psykisk helse hvor den grunnleggende inngangen er «Hva trenger du?». Her deler man allerede god praksis – men behovet for deling er på ingen måte mettet, mener han.
Man kan i portalen søke på konkrete kommuner, og se hva de har lagt inn på ulike områder. Så langt har 39 kommuner lagt inn noe.
-Kvalitetssikres prosjektene som legges inn av KS – eller blir alle synlig umiddelbart etter registrering?
-Nei, vi kvalitetssikrer ikke. Dels ville det bety betydelige «forsinkelser» dersom alt skulle godkjennes eller sjekkes av oss, i tillegg til at vi måtte ha en ganske betydelig stab som skulle gjøre jobben, ikke minst med tanke på at nedslagsfeltet for komINN er så stort. Dels mener vi at det er de kommunalt ansatte som legger inn prosjekter som selv best vet hva som funker og ikke funker, og kan gjøre kvalitetssikringen.
Han mener det viktigste er å få ideene ut.
-Generelt er vel kanskje terskelen for å legge inn ting heller for høy enn for lav. Vi er jo ofte selvkritiske og ønsker ikke å skryte av oss selv. Poenget med komINN er å vise frem hvordan man har løst et behov på et spesifikt sted, til inspirasjon eller imitasjon hos andre. Noen «blåkopier» vil det neppe bli uansett, og er man i tvil, eller har spørsmål, så vil det være enkelt å ta kontakt med den som har lagt inn prosjektet. Det vil igjen være en måte å bygge nettverk. Å innovere, å tenke nytt, krever jo ofte at man klarer å løsrive seg litt fra den daglige konteksten gjennom å se hva andre gjør. Akkurat dét håper vi at komINN skal bidra til, sier han.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?