Toril Moe har fått kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid rundt fysisk aktivitet som del av behandling for psykiske plager. Her er hennes tips!
-Fysisk aktivitet har en rekke positive effekter på det mentale. Det påvirker humøret, er kilde til glede, positive mestringsopplevelser og livsutfoldelse. Fysisk aktivitet gir energi, reduserer stress og forebygger utvikling av en rekke psykisk plager og sykdommer.
-Det gir velvære og overskudd, bedre søvnkvalitet, bedre vektkontroll og er abstinensdempende. I tillegg gir fysisk aktivitet økt livskvalitet. I grupper gir det økt sosialt fellesskap og samhandlingsredskaper. Og det bedrer selvbildet og selvtilliten, sier Toril Moe, som er administrator i nettverket FYSKICK.
Moe poengterer at mennesker med psykisk lidelser lever 15 – 20 år kortere sammenlignet med befolkningen for øvrig.
-Dødsårsaken er ofte knyttet til somatiske sykdommer som hjerte- & karlidelser, luftveissykdommer, KOLS og kreft. I tillegg sliter mange med somatiske sykdommer som i for liten grad blir undersøkt, diagnostisert og behandlet. Konsekvensen er at mange psykisk syke sliter med tilleggsplager, som bidrar til redusert/dårlig livskvalitet.
Hun slår fast at mange pasienter har bivirkninger av medisiner.
-Medisiner er en behandlingstilnærming som ofte er førstealternativet ved psykisk sykdom. Mange pasienter etterspør medikamentfrie behandlingstilbud. Fysisk aktivitet kan være et godt alternativ som det er viktig at pasienter får kunnskap, informasjon og tilbud om, sier hun.
Før hun påpeker at økt vekt er et kjent problem.
-Dette kan komme både av at pasienter gjerne blir mindre aktive når de er syke, og fordi ulike medisiner i seg selv synes å føre til vektforstyrrelser. Fysisk aktivitet kan hjelpe pasienter til å kontrollere og unngå en vektøkning på fem - 20 kilo, som i verste fall kan skje på kort tid.
Mange behandlere synes det kan være vanskelig å få pasientene over dørstokkmila. Moe forteller NAPHA om hvordan hun synes det er nyttig å gå fram:
-Jeg starter ofte med å spørre pasienten om han er interessert i å snakke om hva han/hun kan oppnå ved å være fysisk aktiv. Jeg spør om hva han har gjort av fysisk aktivitet før, og hva han kan tenke seg å gjøre fremover.
-Vi finner ut hva slags aktivitetstilbud som finnes i nærmiljøet, og hva pasienten har tilgang til av utstyr, som sko, klær, sykkel og ski, for eksempel.
-Videre snakker vi om hvilke økonomiske muligheter vedkommende har, og om han har noen å drive aktiviteten sammen med.
-Er det du som leder aktiviteten, kan du følge opp pasientens fysiske aktivitet via registrering (fremmøte, varighet, intensitet, antall treningsøkter, frekvens), samt samtaler og SMS. App-er og treningsdagbok kan også være gode hjelpemidler.
-Vurder å teste pasienten på områder vedkommende selv kan registrere og oppleve endringer og fremgang. som kan føre til motivasjon og videreføring av regelmessig fysisk aktivitet.
NB: Som behandlere har vi ikke lov til å gi opp!
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
