Skal dere starte ACT eller FACT-team? Bruk gjerne den nye digitale etableringshåndboka, som har kommet i stand etter et initiativ av NKROP og NAPHA.
-Hensikten med håndboka er å tydeliggjøre hva ACT- og FACT-team er i praksis og å vise fram hvordan etablerte team har løst ulike utfordringer med modellen i norsk kontekst, sier Gaute Strand, faglig rådgiver i NAPHA.
Sammen med Lars Håvard Bakke i Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har han utarbeidet den nye håndboka for etablering av ACT- og FACT-team. Boka har fokus på råd, tips og anbefalinger knyttet til etablering og drift av team.
Bakke forteller at NKROP og NAPHA har fulgt etablering av ACT og FACT-team siden 2009.
-Det var på en samling for etablerere og fylkesmenn, der det ble informert om modellen og tilskuddsordningen, at deltakerne kom med et ønske om en etableringshåndbok. Det ble starten på et spennende samarbeid, som resulterte i at vi i dag har en helt håndfast håndbok, sier Bakke.
Siden det skjer mye på feltet, stadig vekk, endte man opp med at man ønsket en digital versjon, i stedet for en trykt.
-Det skjer stadig interessante endringer, som en digital versjon vil favne på en helt annen måte. Nå har vi mulighet til å gjøre endringer i håndboka underveis. Og den vil være stadig aktuell, etter hvert som tiden går, sier Strand.
Boka består av 42 spørsmål, som er besvart. Eksempler er: Hvordan tilpasse FACT-modellen ved få personer i målgruppa og lange reiseavstander? Hvilken åpningstid skal teamet ha? Hva er anbefalt innhold i en samhandlingsavtale?
-Vi hadde aldri klart dette uten teamene rundt om i det ganske land, som har bidratt i arbeidet. Boka er et resultat av en stor dugnad, der mange har bidratt, forklarer Bakke.
Spørsmålene ble fordelt utover til teamene, og etterpå har Bakke og Strand samarbeidet om å få dem ned i en endelig tekst.
-Samarbeidet oss imellom har vært utrolig lærerikt. Lars Håvard har, med sin bakgrunn som teamleder i et ACT-team i spesialisthelsetjenesten, et annet perspektiv enn meg, som har jobbet i et FACT-lignende team med delt organisatorisk plassering (kommune og spesialisthelsetjeneste).
-At vi har ulik bakgrunn har vært verdifullt for å få frem ei nyttig og praksisnær håndbok, sier Strand.
Per 1. mai 2018 er det 17 FACT-team og 8 ACT-team i Norge. Flere team er under etablering, og det er et ønske fra helsemyndighetene om at flere team opprettes
-Hovedresultatene fra den nasjonale ACT-evalueringen, i perioden 2009 -2014, er en halvering i bruk av tvang, og halvering i antall døgnopphold for denne gruppen. Det er ingen tvil om at metoden er liv laga, og det inspirerende å kunne bidra til at enda flere kan ta i bruk metoden, sier Bakke.
Han påpeker at ACT og FACT- modellene er utviklet for å møte behovene til mennesker som helsevesenet ikke greier å hjelpe på en god nok måte.
-Dette er mennesker som faller mellom alle stoler, og blir kasteballer i systemet. Erfaringer viser at det kan være utfordrende å etablere modellene i norsk kontekst. De er jo utviklet i USA (ACT) og Nederland (FACT).
-Økonomi og det få til god samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er klassiske utfordringer, som iblant kan forstyrre for målsetningen om å jobbe etter ACT- og FACT-metoden, forklarer Strand og fortsetter:
-Men i praksis ser vi at det er mulig å få det til, og etableringshåndboka viser måter man kan forsere hindringene på.
Målgruppa for boka er blant annet etablerere av nye team og forprosjekter for nye team.
-Boka kan også være interessant for team som er i drift. Den viser hvordan andre har løst praktiske utfordringer. Vi tror også at fylkesmennene kan ha interesse av den, sier Strand, før han poengterer:
-Vi håper boka vil gi ny kunnskap til de som leser den, og at den også kan vekke ny interesse og nysgjerrighet for modellene.
ACT- og FACT-etablering utfordrer både etablert praksis og gjeldende lovverk på noen områder.
-Vi har i løpet av arbeidet sett at det er mye ulik praksis og fortolkning av lovverket. Det viser seg at etablering av ACT- og FACT-team utfordrer juridiske problemstillinger på ulike måter, sier Bakke.
- At Lars Håvard for tiden studerer juss har vært viktig for å få også det juridiske perspektivet inn i håndboka, forklarer Strand.
Utfordringene de har sett med dette har de spilt inn til Helsedirektoratet.
-Her vil det trolig skje mye fremover, og det er også en årsak til at vi har valgt en digital versjon, fremfor en trykket, sier Strand, som oppfordrer folk til å gå inn og ta en kikk på håndboka.
-Den er helt gratis og åpen for alle.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
