Endret: 29. mars 2019
samskaping

AKTUELT: -Et enormt potensiale ligger i å ta i bruk innbyggernes kunnskap og erfaringer og å bruke dette i et reelt endringsarbeid i kommunene. Mennesker er eksperter på sine egne liv. Denne kunnskapen er gull verdt, sier Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS. (Ill.foto: colourbox.com)

-Det fins verktøy for hvordan man kan samskape i en kommune

-Det fins verktøy for hvordan man kan samskape i en kommune

«Å gjøre det sammen – sosial innovasjon i praksis» var et tema på konferansen Program for folkehelsearbeid i kommunene 2019. Og ja, det er mulig å få til!

Hvordan kan kommunen legge til rette for å involvere innbyggerne i folkehelsearbeid?

 -Samfunnet trenger å skape nye løsninger og nye modeller for å møte velferdsstatens utfordringer, sier Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS.

-Et svar er samskaping. Komplekse sosiale, helsemessige, og miljømessige utfordringer kan ikke løses med enkeltstående innsats på et samfunnsområde eller fagfelt.

Les om konkrete verktøy for samskaping på ks.no:

-Innbyggerne selv er ofte gode løsningsaktører

-Ett eksempel er ulikhet i helse. At noen grupper har dårligere helse enn andre henger sammen med flere faktorer, relatert både til individuelle faktorer som kosthold, røyking, alkohol og fysisk aktivitet. Men det handler også om strukturelle og sosiale samfunnsforhold, som yrke, bosted, nettverk og sosial klasse.

-Disse utfordringene må derfor også løses i samarbeid med aktører utenfor kommunen. Innbyggerne selv er ofte gode løsningsaktører.

-Handler om å snu tankegangen i offentlig sektor

Hun forklarer at når kommuner samarbeider med andre aktører, betyr det ofte at de involverer dem i styrte prosesser, eller inviterer dem med i noe som allerede er definert av kommunen. Men samskaping er noe annet.

-Ved samskaping er det forskjellige aktører fra svært ulike felt som jobber sammen mot et felles samfunnsmål - allerede fra idéfasen. Det handler om å snu tankegangen i offentlig sektor, fra å løse problemer for innbyggerne, til å skape de beste løsningene sammen med dem, påpeker Romsaas.

De tradisjonelle måtene funker ikke lenger

Hun slår fast at det tradisjonelt sett er mange måter å jobbe på, for å inkludere innbyggere i folkehelsearbeid.

-Forskning viser at det er en del utfordringer med disse og at måten vi tradisjonelt legger til rette for medvirkningen ikke henger helt med på samfunnsutviklingen. Både representativitet, særinteressers posisjoner og medvirkningstretthet løftes frem som utfordringer i undersøkelser.

- Et enormt potensiale ligger i innbyggernes kunnskap

Romsaas tenker imidlertid at det viktigste er at man ikke utnytter innbyggernes ressurser på en god nok måte.

-Det ligger et enormt potensiale i å, i større grad, ta i bruk innbyggernes kunnskap og erfaringer og gi dem en mulighet til å bruke dette i et reelt endringsarbeid.

-Mennesker er eksperter på sine egne liv. Denne kunnskapen er gull verdt for kommunene. Men da må de både lytte og involvere på nye måter, for å kunne omsette denne kunnskapen til både politikk og nye løsninger.

Særlig er barn og unge en utrolig spennende gruppe å involvere i samskaping. De kommer opp med helt andre ideer og forslag, og er naturlig kreative. Sånt blir det innovasjon av!

-Kommuner må være våkne og utnytte kraften

-Den svenske klimaaktivisten Gretha Thunberg er et eksempel på en stor ressurs som med ett har kommet inn i offentligheten, og fører til positiv endring. Det er viktig å tenke på hvordan man skal benytte seg av slike som Gretha og den miljøaksjonismen hun har inspirert til

-Slike individuelle engasjement kan ha stor påvirkningskraft på et samfunn, om det er lokalt, eller stort, sier Romsaas.

-Og her er det viktig at kommunene er våkne og klarer å utnytte kraften til en positiv utvikling for samfunnet. Greta finner du ikke i ungdomsrådet eller i et politisk ungdomsparti, så kommunen må finne andre arenaer og måter å både lytte og involvere Gretha og hennes like.

-Ulike aktører skal få gi selvstendige bidrag

Romsaas ser at kommunene gjerne heller ber innbyggerne om å si hva de synes om ting, enn å invitere dem med på å skape.

-Da er resultatet ofte at engasjementet ikke blir så stort, som det kunne vært, om de hadde fått være mer delaktig i de kreative prosessene. Samskaping handler om å invitere inn til likeverdige samarbeidende partnerskap.

-Poenget er at ulike aktører får gi selvstendige bidrag til å definere, designe, implementere og drive fram løsninger.

Dette kan være innbyggere, profesjoner, næringsliv, akademia, forvalting og politiske myndigheter.

Vil få frem nye stemmer

Vi er på vei til en ny kommunerolle, sier Romsaas.

-Før var det sånn at kommunen bestemte, ovenfra og ned i en formynderrolle. Så ble kommunene service-leverandører som leverte tjenester til befolkningen. Nå skal man skape løsninger sammen. Det er krevende. Man må ha en kultur og organisasjon som klarer det. Åpenhet, kreativitet, ledelse og demokrati er grunnleggende verdier for god samskaping.

-Man må la nye stemmer komme til.

Program for folkehelsearbeid i kommunene
  • KS og Helse- og omsorgsdepartementet har gått sammen om å etablere Program for folkehelsearbeid i kommunene; folkehelseprogrammet.
  • Det er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet.
  • Utviklingsarbeidet skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid, jamfør folkehelseloven.
Konferansen «Program for folkehelsearbeid 2019».

Konferansen «Program for folkehelsearbeid 2019»

  • Har som mål å gi innsikt i de ulike delene av programmet, inspirere, være en drøftingsarena og gi mulighet for innspill til det videre arbeidet.
  • Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet står bak.
Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS

Kommenter:

Mer om

folkehelse helsefremming.og.forebygging verktøy inkludering

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen