Mer enn hver sjette kommunale psykiske helsetjeneste henter inn brukernes tilbakemeldinger gjennom verktøyet FIT. Se «oppskrift» på hvordan kommuner kan gjøre hverandre bedre i FIT-bruk.
17 prosent av kommunale psykisk helse- og rustjenester rapporterte til SINTEF i fjor at de bruker tilbakemeldingsverktøyet FIT. Flere steder i landet søker kommunene sammen for å lære av hverandre.
NAPHA følger flere slike nettverk. Tidligere i år fikk jeg være med på et halvdagsmøte med kommuner i Østfold og Akershus, som jeg opplevde så nyttig at jeg vil dele «oppskriften» på hvordan et slikt møte kan gjennomføres.
Møtet ble ledet av Kristian Rem, en av tre psykologer som er sentrale i å utvikle tjenestene i Oppegård kommune ut fra FIT-prinsippet om systematisk tilbakemelding fra brukerne.
Virksomhetsleder Aina Getz i Oppegård kommune ønsket fagfolkene fra rundt ti kommuner og bydeler i regionen Oslo og Akershus velkommen, da de møttes til FIT-nettverkssamling på Helsestasjonen i Oppegård. Å bli ønsket velkommen av en leder relativt høyt oppe i systemet, ga en god start på dagen og en opplevelse av at FIT er viktig å satse på.
Nettverket har ikke faste deltakere, og er åpent for nye fagfolk som vil lære. Flere møtes for første gang. Etter en kort presentasjonsrunde blir deltakerne, rundt 35 personer fra ulike tjenester i kommuner, beordret ut på gulvet. På Rems oppfordring plasserer de seg på en linje i rommet, ut fra alder på målgruppen til tjenesten de representerer. Øverst i rommet står de som jobber med forebygging barn og unge, mens oppsøkende tjenester for voksne står i andre enden av helsestasjonen. Fra observatørposten oppleves oppvarmingsøvelsene stemningsskapende og befriende.
Etter oppvarmingen utfordres deltakerne til å fortelle hva de har gjort siden sist møte, for tre måneder siden, for å komme videre i jobben med å implementere FIT.
Denne økten ledes som en strukturert runde rundt bordet. Runden er kort, men oppleves interessant. Flere av temaene som kommer opp har kommunene til felles, men de er i ulike faser. Noen utveksler ideer og mailadresser for å ta opp tråden etter samlingen.
Blant temaene de snakker om er hvor sentralt veiledning og opplæring i FIT er. At dette settes i system, og at ledere setter av faste tider til det for de ansatte.
Andre forteller om hvordan vedtak basert på FIT definerer hva en skal samarbeide med brukeren om i for eksempel de neste ti ukene. Deretter evaluerer en, som grunnlag for neste vedtak.
Tid til faglig fordypning er også flere opptatte av. Dette kan være tid til å se gjennom foredrag fra konferanser på nett, lese presentasjoner av FIT eller fagbøker.
Oppegård kommune forteller om en modell kalt Taksonomien, utviklet av Daryl Show og Scott Miller, som de bruker for å systematisk utvikle grunnleggende terapeutferdigheter. I denne ligger blant annet inn-toning og takling av sinne, og hvordan man oppnår innsikt i egne ferdigheter, for eksempel i det å avslutte et behandlingsforløp.
En kommune som er i startgropen med FIT forteller om stor nytte av å lytte til erfaringene fra kommuner som er kommet langt.
Fordelen med å bruke Mentimeter er at spørsmålene kan stilles anonymt. Det gir mulighet for å stille de «dumme spørsmålene». De mest erfarne fagfolkene opptrer nærmest som et panel i denne spørsmålsrunden.
Ett spørsmål som kommer inn- og diskuteres er hvilke «etiketter» - det vil si kategorisering av FIT-data i elektronisk verktøy, som senere gir grunnlag for statistikk - som anbefales i FIT-registrering. Hvordan ta vare på veilederne, og hvordan få ledere til å ta ansvar for framdrift i FIT-implementeringsplan, spørres det også om.
Erfarne FIT-veiledere leder hver sine grupper, og presenterer en modell kalt «Krakken». Denne skal bistå hjelperen med å justere sin hjelp i tråd med brukerens syn på hva som er viktig. Krakken består av et sete, som er brukerens preferanser, og tre ben som holder setet oppe. Disse «beina» handler om 1. mål for behandlingen, 2. hjelperens rolle, og 3. hvilken metode eller tilnærming en bruker for å nå målet. Eksempler på slike metoder er samtaler, fysisk aktivitet og eksponeringsterapi.
Med utgangspunkt i samme grupper som i forrige seanse fordeles roller som veileder og terapeut. Resten av gruppen inntar rollen som reflekterende team.
Medbragt nettbrett med en grafisk framstilling av brukerens tilbakemelding på egen fremgang og vurdering av relasjonen til behandleren er utgangspunkt for rollespill av en FIT-veiledning. Gruppeleder kommenterer og minner om elementene i FIT-veiledning, med særlig vekt på hvordan man som behandler kan bidra til å opprettholde brukerens engasjement og ansvar for egen bedring. Et reflekterende team deler til slutt sine tanker etter å ha fulgt samtalen mellom aktørene i rollespillet.
Gruppeleder og veileder Bjørnar Fauske fra Oppegård kommune understreker at FIT-kultur handler om at alle blir trent i å gjøre seg sårbare overfor hverandre.
-Vi må øve oss på å ta imot innspill uten å gå i forsvar, sier han.
Til slutt brukes Mentimeter igjen, for å få folks syn på samlingen. Deltakerne uttrykker der at de har stor nytte av å møte hverandre på denne måten, og takker for god møteledelse.
Ønsker du ytterligere tips om nettverksmøter innen FIT, kan du ta kontakt med kristian.rem@oppegard.kommune.no eller gretha.evensen@napha.no
Både ordføreren og kommunepsykologen har innledet bålpraten, som er fast element på samlingene
– Bli med i et fellesskap der du bidrar for deg selv og andre. Det kan ha større ringvirkninger enn du tror!
Den nasjonale ABC-kampanjen er rulla ut. Tre grep er sentrale, seier minister Vestre: Gjer noko aktivt, meiningsfullt og saman med andre
Koret, som får stadig flere medlemmer og drives av Frivillighetssentralen i bygda, rimer godt med ABC for god psykisk helse-modellen.
