Hva foregår egentlig bak dørene til lavterskeltilbudet? Og er det egentlig mulig å delta på møter med spesialisthelsetjenesten om pakkeforløp?
Helsesjef og kommuneoverlege Tord Moltumyr, fortalte om erfaringer med innføring av pakkeforløp i Meland kommune, nord for Bergen, på forskningskonferansen i Trondheim i dag.
Meland har rundt 8000 innbyggere. Fra og med neste år skal kommunen slå seg sammen med Lindås og Radøy. Den nye kommunen skal hete Alver og blir den fjerde største kommunen i nye Vestland fylke.
-Vi er i endring, sier Moltumyr, til en forsamling med representanter fra hele 24 kommuner, samt andre aktører. Han fortalte at han har jobbet som lege i Meland i 25 år. Moltumyr ser noen plusser med pakkeforløp. Men også en god del tankekors.
-En hele del brukere har sammensatte lidelser, og det er ikke alltid lett å forstå hva som er viktigst av somatiske og psykiske plager. Mange slike brukere krever sammensatt behandling, slo han fast.
Han tror innføring av forløp kan gjøre noe med evnen til å se en pasient helhetlig.
-Hvilket pakkeforløp skal en f. eks velge for den skilte kvinnen på 55 år, som kommer inn på kontoret med både psykiske og fysiske plager, og et stadig økende alkoholforbruk? Det er mange sånne pasienter.
-Det er ofte også krevende å samhandle. Sykehusene har diagnosefokus, i kommunen ser vi mer på funksjon. Det viktigste for oss er hvordan pasientene har det og opplever egen helse.
Moltumyr synes pakkeforløp er mest nyttig når det er enighet om behovet.
-I innføringen av pakkeforløp rettet mot kreftpasienter, f. eks., var det bred medvirkning fra allmennleger. Innføringen av pakkeforløp i psykisk helse og rus er styrt fra myndigheter og helseforetak. Det er ikke finansiert og involverer endring i kommunal koordinering og medvirkning.
-Fra mitt perspektiv tenker jeg at fastlegen må inkluderes mer i behandlingsforløp og behandlingsplan. Det er også viktig at han/hun kjenner til at DPS/ BUP har nye rapporteringskrav, og at kommunen har et koordineringsansvar.
Han er kritisk til at det er bestemt at kommuner skal ha forløpskoordinator, uten at det er midler knyttet til det.
-Jeg tok dette opp med Helsedirektoratet, og sa at de ikke kunne kreve det. De svarte at vi allerede hadde koordinator, og det hadde vi jo, nemlig en koordinator innen rehabilitering. Men det er på et annet felt enn psykisk helse og rus.
Moltumyr tenker det er bedre å ha mer fokus på koordinering, enn å kreve at alle skal ha koordinatorer i pakkeforløp.
-Koordinering er et lederansvar. Skal fastlegen være med på dette, bør det finansieres. I juli i år kom en takst som betyr at legen får 100 kr for en dialog med sykehuskollega, på telefon, men tariffen gir ingen betaling for å delta i tverrfaglige møter med spesialisthelsetjenesten, f. eks. på Skype etc.
-I samhandling med NAV og kommunale etater er en slik takst, men ikke når det gjelder møter med sykehusene.
Han beskriver pakkeforløp som et forbedringsarbeid.
-Det handler om struktur, prosess, resultat. På prosessdelen gjenstår den del. Det handler om mange ting. Ulike pasienter har ulik evne til å medvirke. Fastlegen har ofte ikke oversikt over andre aktører. Jo større kommune jo vanskeligere er det.
Moltumyr har et råd til andre etater:
-Når de henviser, ta med fastlegen i arbeidet. Han sitter ofte på viktig info. Andre viktige momenter er at man kartlegger med pasient og pårørende, der det er mulig. Kanskje kan det være noe somatisk bak det man tror er en psykisk lidelse.
-Dessuten; mange med psykiske plager får kun tilbud i kommunen. Noe som er utfordrende er at mange lavterskeltilbud i kommunene lever sitt eget liv. Vi må alle sørge for at vi snakker mer sammen!
Han sier at en kommunal forløpskoordinator er ønsketenkning mange steder.
-Jeg tenker heller ikke at det er nødvendig over alt. I vår kommune har vi ingen koordinator ennå. Nabokommunen har det heller ikke. Det er ikke alltid at det blir bedre med flere kokker Man har utfordringen med taushetsplikt også.
Moltumyr tror bare noen av pasientene har nytte av en forløpskoordinator.
-Henviser bør være den viktigste kontaktpersonen i kommunen. Mange som henvises trenger ikke eller ønsker ikke et større system. De har nok med fastlege og sitt DPS/ BUP.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
