RVTS Nord har en pågående nyhetsserie som ser på hva som beskytter under store belastninger, og på hvordan man kan fremme resiliens, både på individnivå og i omgivelsene.
Koronakrisen har kanskje gjort tema resiliens enda mer aktuelt enn før. Hva gjør at man kommer seg gjennom kriser, og klarer seg, når det ser mørkt ut?
Resiliens er psykologisk motstandskraft, de faktorer som har sammenheng med at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Å være resilient vil si at man er robust, ifølge snl.no
RVTS Nord løfter nå frem temaet i en pågående nyhetsserie, der du blant annet kan lese om SMART App om stressmestring for ungdom og voksne.
Dette er en app som gir gode råd og øvelser for å roe ned, sove bedre, håndtere irritabilitet, stoppe negativ tenkning og mestre andre livsutfordringer.
App-en kan brukes for å håndtere krevende livssituasjoner fra 14 års alder og oppover.
Nyhetsserien byr også på stoff om resiliente og helsefremmende lokalsamfunn, samt om balansekoden, som er en effektiv måte å få større selvregulering i hverdagen gjennom bevegelse.
Gjennom måten en utfører en rekke dagligdagse bevegelser og aktiviteter på, kan en ta kontroll på tanker og følelser og oppleve at stressnivået går ned. Det har vist seg som et nyttig verktøy i møte med hverdagsstress og for traumatiserte mennesker.
For øvrig kan man følge en forelesning med tema resiliens, av psykolog Helen Christie, Hun har fokus på resiliens i arbeid med enslige mindreårige asylsøkere, men ser også temaet i et større perspektiv.
Nyhetsserien inneholder også en guide for flyktningeforeldre. Mange flyktningfamilier kan oppleve større utfordringer i koronasituasjonen, fordi de kommer fra krig og konflikt. Hvordan kan de hjelpe seg selv, når kontakten med hjelpeapparatet er begrenset?
Resiliensfaktorene er universelle, og er derfor relevante i møte med alle mennesker. Psykisk helsearbeidere kan med fordel ha et bevisst forhold til disse i sin jobbhverdag.
Mer stoff om resiliens:
Et ressurssenter som skal bidra med kunnskap til tjenesteapparatet, om:
Kunnskapsformidlingen skjer gjennom blant annet undervisning, kursvirksomhet, veiledning og konsultasjon samt ulike nettkurs.
Målet er å være lett tilgjengelige for personer som arbeider i kommunale eller statlige tjenester, spesialisthelsetjenesten eller i ulike frivillige organisasjoner.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
