De tre første ukene i februar eksploderte smitten, og antall som fikk påvist Covid 19 i byens rusmiljø økte fra 1 til over 60. Ved å ta helt klare grep, klarte kommunen å slå ned utbruddet.
ERFARINGER: Kristiansand kommune lærte mye av det intensive utbruddet de var igjennom, og står dermed bedre rustet, dersom det skal komme en ny bølge. (Ill.foto: www.colourbox.com)
ERFARINGER: Kristiansand kommune lærte mye av det intensive utbruddet de var igjennom, og står dermed bedre rustet, dersom det skal komme en ny bølge. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Lenge var lite og ingen smitte i byens rusmiljø. Men på kort tid eskalerte det kraftig.
Inger Ingebretsen, kommunalsjef for livsmestring i Kristiansand kommune, holdt et innlegg på et webinar i STORK nylig, der hun fortalte om hvordan de slo ned Covid-19 utbruddet i byens rusmiljø. STORK er et interkommunalt forum innen psykisk helsearbeid, der deltakerne er faglige og administrative ledere i de største kommunene i landet.
For å finne oppdaterte tall og informasjon om korona og kommunalt rusarbeid i norske kommuner, se kommunetorget.no
-Vi satte raskt i gang med testing og smittesporing, med ansatte som kjente miljøet og hadde relasjoner til brukerne. Grunnmuren for tillit var dermed der allerede, noe som gjorde det lettere å få til testingen og smittesporingen, sier Ingebretsen.
I etterkant ser hun at de fleste i rusmiljøet ønsket å teste seg og å overholde smittevernreglene.
-Men det var noen som ikke ønsket å bli testet. Vi valgte å tvangsinnlegge noen, med hjemmel i smittevernloven, og jeg tror dette skapt usikkerhet og redsel hos noen.
-I utgangspunktet ønsket vi ikke å tvangsinnlegge noen, men dette var personer som vi så var mye ute, og som representerte en stor smittefare, forklarer Ingebretsen.
De oppdaget for øvrig at det var krevende for noen i miljøet å skulle gi fra seg informasjon om eventuelle nærkontakter.
TISK-aktiviteten (Testing, Isolasjon, Smittesporing Karantene) i kommunen var ambulerende og aktivt oppsøkende.
-Det ble viktig å avklare behov for medikamenter for de som var i karantene og isolasjon. Matlevering på døra og hjelp til praktiske ting var avgjørende for at de som var i karantene og isolasjon skulle klare å overholde dette, sier Ingebretsen.
Ting som ellers kan virke små, ble veldig viktig.
-Et eksempel kunne være å sikre at de med behov for det hadde nok røyk.
Det ble tidlig bestilt ekstra brakker i tilknytning til avdelinger som hadde behov for å sikre «rene soner».
-Dette er et veldig godt verktøy og et godt tips til andre avdelinger som kan komme i samme situasjon. I tråd med behov som oppstod, ble det også utformet en aktivitetslogg, der ansatte og ledere kunne skrive inn aktivitet, oppdateringer og tiltak, forteller Ingebretsen.
En slik aktivitetslogg ser de er nyttig å ha i etterkant, for å sikre god evaluering og få på plass gode læringspunkter, før man eventuelt får et senere smitteutbrudd.
Ingebretsen forklarer at de hadde et godt samarbeid med fastlegene, frivillige organisasjoner og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med å håndtere utbruddet. De måtte ta ting på sparket og være kreative.
-Da det oppsto et behov for å unngå at hjemmetjenesten ble utsatt for smitte, overtok ansatte i boligen oppgaver for hjemmetjenesten, sier Ingebretsen.
-En annen utfordring var å sikre at informasjon kom til de som trengte det, til enhver tid.
Til tross for en meget krevende situasjon, har de mange gode erfaringer å trekke frem etter utbruddet.
-Det har vært lite sykefravær. Dyktige ansatte har utøvd en enorm innsats og har hatt stor stå-på-vilje for å løse en krevende situasjon. Smarte løsninger som har kommet til, fordi organisasjonen har blitt presset til å tenke nytt, slår Ingebretsen fast.
Hun påpeker at gode rutiner og planer som er laget i forkant, har vært viktige verktøy underveis i det aktive utbruddet.
-Relasjonen som hjelpeapparatet og de frivillige organisasjonene hadde i utgangspunktet, har vært en viktig suksessfaktor for at smittesporingen og testaktiviteten skulle fungere godt.
I etterkant av smitteutbruddet vil de ta initiativ til en etisk refleksjon og gjennomgang av tiltakene som er satt i verk i rusmiljøet.
-Temaer som er aktuelle da er «samfunnsvern versus individuelle vern». En slik refleksjon vil gjøres i samarbeid med sykehuset.
-Viktige læringspunkter ellers er at en god strategi på informasjonsflyt er avgjørende.
-Det er mange som trenger informasjon på kort tid: brukere, ansatte, samarbeidspartnere, media, politikere og organisasjonen internt ellers.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?