Jeg oppfordrer også behandlere – psykologspesialister, psykologer og leger som jeg jobber sammen med om å møte pasientene ute, sier jobbspesialist Anniken Spørck Sundt-Hårstad.
AKTUELT: - To som går tur, møtes som mennesker på lik linje, og det er med på å fremheve tillit, åpenhet og bevissthet. Jeg har som praksis å spørre pasientene hvordan de opplever walk and talk fremfor å møtes inne. Alle har sagt at de synes det er fint, sier Anniken Spørck Sundt-Hårstad. (FOTO: Privat)
AKTUELT: - To som går tur, møtes som mennesker på lik linje, og det er med på å fremheve tillit, åpenhet og bevissthet. Jeg har som praksis å spørre pasientene hvordan de opplever walk and talk fremfor å møtes inne. Alle har sagt at de synes det er fint, sier Anniken Spørck Sundt-Hårstad. (FOTO: Privat)
Sundt-Hårstad, som jobber som jobbspesialist - IPS ved Nidaros DPS i Trondheim, spør alle pasientene som ønsker oppfølging i å komme i jobb samtidig med at de er i behandling (IPS – JobbResept1), om det er greit at de møtes utendørs, i stedet for inne på kontoret.
-Til nå har alle vært er positive, sier Sundt-Hårstad. Hun opplever at det å møtes på denne måten gjør noe med relasjonen til pasienten.
-To personer som går tur, møtes som mennesker på lik linje, og det er med på å fremheve tillit, åpenhet og bevissthet. Jeg har som praksis å spørre pasientene hvordan de opplever walk and talk fremfor å møtes inne. Alle har sagt at de synes det er fint.
Hun pleier også å avtale samarbeidsmøter med pasienter og behandlere, samt møter med pasient og NAV, utendørs.
-Da møter vi pasienten sammen ute. Det hender også at et familiemedlem eller en annen ressursperson for pasienten er med. Alle gir tilbakemelding om at det er fine møter.
Hun er ganske fersk som jobbspesialist IPS, begynte ved Nidaros DPS i 2019, etter å ha skrevet en masteroppgave med tittel «Naturen som samarbeidspartner: Hvordan opplever og erfarer rådgivere møtet med rådsøkere, der naturen er en “partner” i tilnærmingen?» i 2018.
-Jeg har alltid opplevd at naturen har en veldig positiv innvirkning mentalt på oss mennesker, helt fra jeg vokste opp nær naturen på Røros, til nå. Og jeg synes det er et spennende aspekt når man jobber med mennesker i utvikling og i recoveryprosesser, sier Sundt-Hårstad, som har bakgrunn innen pedagogikk og spesialpedagogikk.
-Jeg har blant annet jobbet som kontaktlærer, i barnehage, og som assistent ved et eldresenter, men ikke jobbet innen psykisk helse, før min nåværende jobb.
Da hun skulle ta en master i rådgivningsvitenskap ved NTNU, ble det naturlig for henne å rette fokus mot veiledning og terapi, mer enn skole.
-Internasjonalt finnes mye forskning som viser at en kan få god helseeffekt av å bruke naturen aktivt innen psykisk helsearbeid og veiledning. Jeg så at dette ikke var veldig utbredt i Norge, og ville derfor intervjue personer som bruker tilnærmingen her i landet, for å høre om deres erfaringer.
Masteroppgaven hennes er en kvalitativ intervjustudie, med fire respondenter. Til tross for at dette ikke er en stor studie, men en med relativt beskjedent omfang, tror Sundt-Hårstad at den peker på noe viktig, som hun også opplever i jobben ved Nidaros DPS. Nemlig at naturen gjør noe med blant annet relasjonen, tillit mellom partene og bevissthet rundt egen situasjon.
-Respondentene kom fra feltene rus, coaching, undervisning og psykisk helsevern. Alle hadde lang erfaring med å anvende naturen i sin tilnærming, og var glade for å få anledning til å sette ord på hvordan det er å praktisere en slik tilnærming over mange år.
-De sa at relasjonen mellom deltaker/klient og den profesjonelle blir påvirket positivt av det å møtes ute i naturlige omgivelser, fremfor inne på et kontor, som tradisjonelt representerer det profesjonelle. Alle påpekte at relasjonskvaliteten i rådgivningen så ut til å bli påvirket positivt ved naturens tilstedeværelse.
-Jeg lærte mye i møtene med dem, og det hele endte med at jeg fikk lyst til å jobbe innen helse, og da bruke naturen aktivt i min praksis.
Hun påpeker at det å ha et her-og-nå perspektiv, og å klare å møte mennesket der vedkommende er, ble oppfattet som viktig av respondentene.
-Naturen kan i denne sammenhengen betraktes som et inntrykk og en dimensjon som er en del av det relasjonelle møtet. Og som bidrar til at dette faktisk skjer, altså at den profesjonelle klarer å møte brukeren, på det stedet vedkommende er.
Sundt-Hårstad spør alltid deltakerne først, om de synes det er ok å møtes ute.
-En slik tilnærming selvsagt må vurderes i hvert enkelt tilfelle, ut ifra personens utfordringer og behov. Det er de som bestemmer, og det er helt ok å møtes inne også.
Koronasituasjonen har påvirket samtaler med pasienter/jobbsøkere.
-En del foregår jo digitalt denne tiden, men vi har likevel fått gjennomført walk and talk, sier Sundt-Hårstad, som anbefaler flere å prøve dette ut i sin praksis.
-Jeg vil påstå at det kan gjøre arbeidshverdagen mer interessant og bedre, enten du jobber i den kommunale psykiske helsetjenesten, som jobbspesialist i spesialhelsetjenesten eller et annet sted. I tillegg påvirker det relasjonen og tilliten til brukeren.
-Forskning viser til at det å være i naturlige omgivelser påvirker tilfriskningen til personer som har psykiske utfordringer. Det fremmer recovery å legge behandlingen utendørs.
-Om en ikke kan gå i skogen, kan en legge møter ute ved å gå en tur fra der en er. Det viktigste er å komme seg ut.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?