Høy skår på fidelity-skalaen fører til recoveryorientert praksis og gode resultater. Det viser en rapport skrevet av forskere ved det amerikanske Housing First-miljøet.
På grunn av til dels store variasjoner i ulike Housing First-prosjekter, er det utarbeidet en fidelity-skala. Det er forskere i samråd med praktikere og deltakere i Housing First som har jobbet frem verktøyet.
Housing First- modellen har spredt seg raskt over landegrenser og kontinenter, og ulike varianter av den opprinnelige modellen har sett dagens lys. Kjerneverdier som deltakernes egne valg, hvilken type bolig og tjenester som tilbys kan tolkes ulikt. Og innholdet i programmet kan derfor variere.
Lokale tilpasninger av modellen følger av både tilgjengelige ressurser og ulik organisering av tjenestetilbud i kommunene.
Troskap til modellen er viktig i evidensbaserte program som Housing First. Undersøkelser viser at graden av nærhet til den opprinnelige modellen er avgjørende når det gjelder deltakernes bostabilitet og livskvalitet.
Fidelity- skalaen er et utgangspunkt for evaluering av Housing First-prosjekter. Skalaen gir en skår på hvor nært det aktuelle programmet står den opprinnelige modellen.
Fidelity- skalaer eksisterer for mange ulike helse- og boligprosjekter, men det er utarbeidet en egen fidelity- skala som kun gjelder for Housing First. Dokumentasjon av prosjektet gir mulighet for empiriske undersøkelser på hvordan prosjektet fungerer, og for å videreutvikle det.
Evaluering ut fra fidelity- skalaen gir en god indikasjon på hvordan tjenesten fungerer i prosjektet, og vil konkret vise hva prosjektet har oppnådd, og hva det må jobbes mer med.
Resultater fra rapporten viser at det som skiller Housing First fra andre helse- og boligprosjekter, er at deltakerne er aktivt med i hele prosessen. Helt fra man skal finne bolig, til man skal velge hvilke tjenester man vil benytte seg av.
Fidelity-skalaen kan bli brukt både som en guide til evaluering av prosjekter og som forskningsverktøy.
Systematisk bruk av fidelity-skalaen vil gi en økt forståelse av hjemløshets-problematikk og hvordan recovery-arbeid er en viktig del i dette arbeidet, skriver forfatterne av rapporten.
Det var ett av poengene, da Fremsam, nettverk for helsefremmende samfunn, arrangerte nettverkssamling om bærekraft og folkehelse.
– Vi vil forske på hvordan deltakerne opplever å komme tilbake til arbeidsstedet sitt med «naturen i ryggsekken», sier Lerstein og Jones
– Spesialisthelsetjenesten var god å ha, da midlene rant ut, og kommunene ikke klarte å prioritere å støtte Recovery Ressursbase
– Det kan demme opp for negativ utvikling, både menneskelig og økonomisk, sier Petter A. Linstad, folkehelsekoordinator i Eidskog kommune.
